IT

Garanterer at beviset er sikret

Demonstrasjon for et fritt internett.
Demonstrasjon for et fritt internett. Bilde: Anders Brenna
Anders Brenna
11. mai 2009 - 19:00

Tirsdag 5. mai kom Stavanger tingrett med en kjennelse i spørsmålet om hvorvidt Lyse Tele må utlevere informasjon om en kunde som advokatfirmaet Simonsen mistenker for ulovlig distribuering av piratkopierte filmer.

Dagbladet.no: «Max Manus»-kjennelsen blir holdt hemmelig

Enkeltvedtak som skaper presedens

Dette er første gang en privat aktør kommer med et slikt krav. Frem til nå er det bare politiet som har hatt denne myndigheten, men Post- og teletilsynet (PT) har i et byråkratvedtak åpnet for å la advokatfirmaet kreve dette.

Lyse Tele nekter imidlertid å akseptere kravet, og saken endte i Stavanger tingrett.

Selv om saken er et enkeltvedtak, forventes det å skape presedens for videre saker. Det kom derfor som en overaskelse på mange at kjennelsen ble hemmeligholdt i en "sikringsfase". Begrunnelsen er at en part har forhåndsbegjært bevissikring.

Forklaring: Slik forklares hemmelig pirat-dom

Etter at Dagbladet avdekket saken, og Teknisk Ukeblad sammen med andre medier har begynt å se nærmere på hva som skjer, har det blitt stilt flere kritiske spørsmål rundt dette.

PT-vedtaket

Etter nesten en uke er kjennelsen fortsatt hemmelig, noe som er oppsiktsvekkende med tanke på hva slags bevis det er snakk om.

Post- og teletilsynet: 17/4-2009

I PT-vedtaket er premissene for vedtaket at Simonsen trenger å vite hvem de eventuelt skal gå til sivilt søksmål mot:

«Post- og teletilsynet ser imidlertid at kunnskap om identiteten bak abonnenten som var tildelt IP- adressen er nødvendig for å finne ut hvem en rettighetshaver skal rette sine krav mot, og om nødvendig saksøke, ved krenkelser på Internett. Bakgrunnen for dette er de krav den sivile prosesslovgivningen stiller til angivelse av personalia på sakens parter.»

Det vises til to konkrete tidspunkter som det ønskes utlevert informasjon om:

«...bevissikring mot Lyse Tele AS vedrørende informasjon om identiteten til abonnenten som i tidsrommet 28. mars 2009 kl. 18.00.30 UTC/GMT til 28. mars 2009 kl. 18.24.28 UTC/GMT, og tidsrommet 29. mars 2009 kl. 12.43.14 UTC/GMT til 29. mars 2009 kl. 12.55.17 var tildelt IP-adressen [SLADDET].»

Dersom det bare er kundens identitet det dreier seg om, er det veldig raskt å hente ut slik informasjon fra en loggfil eller en database.

Noe tar tid

Det betyr at noe tar lengre tid. Det åpne spørsmålet er derfor om det også gjennomføres en razzia for å sikre informasjonen som befinner seg bak IP-adressen og/eller om kjennelsen ikke vil bli offentliggjort før kjennelsen er rettskraftig.

Sistnevnte vil isåfall bety at kjennelsen går gjennom hele rettsapparat før kjennelsen blir offentliggjort, noe som igjen betyr at offentligheten ikke vil få vite noe før saken er avgjort.

Dette er ekstra spesielt med tanke på at dette er en prinsippsak som vil skape presedens for lignende saker, og som ikke har vært gjenstand for politisk debatt.

Kommentar: Hvor er politikerne?

Etter spørsmål fra Teknisk Ukeblad og andre medier sendte tingrettsdommeren denne eposten på fredag 8. mai:

Stavanger tingrett har i den senere tide mottatt henvendelser fra pressen med spørsmål om hvorfor kjennelsen i den såkalte ”Lyse-saken” er unntatt offentlighet. Gitt den interesse saken har vakt i media har Stavanger tingrett stor forståelse for at spørsmålet stilles.

Stavanger tingrett finner i denne situasjon grunn til å opplyse om at kjennelsen kun midlertidig er unntatt offentlighet. Hele kjennelsen vil bli gjort kjent for offentligheten.

Som kjent gjelder saken begjæring om bevissikring utenfor rettssak, jf tvistelovens kapittel 28. Kjennelsen er unntatt offentlighet med hjemmel i tvisteloven §28-3 (4) 2 setning, hvoretter allmennheten, dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, ikke skal gjøres kjent med saken før bevissikringen er gjennomført. Retten har forstått denne bestemmelse dit hen at dersom begjæring om bevissikring tas til følge vil kjennelsen kunne gjøres kjent når bevissikringen er gjennomført. Dersom begjæring om bevissikring ikke tas til følge kan kjennelsen først gjøres kjent når kjennelsen er rettskraftig.

Mvh

Tom Fr. Vold

Teknisk Ukeblad fulgte opp med spørsmål om hvorvidt bevissikringen ble gjennomført ved hjelp av mellommann, samt når det kan forventes at kjennelsen offentliggjøres.

Teknisk Beta: En åpen dialog om #krevsvar

Beviset er sikret

På tross av fortsatt hemmelighold av kjennelse, har tingrettsdommer Tom Vold valgt å gi en ytterligere kommentar på telefon til Teknisk Ukeblad. Han garanterer at ingen beviser utleveres før saken er endelig avgjort i rettsapparatet.

- Før dette er rettskraftig avgjort så vil ikke den som begjærer at beviset sikres, få hånd om beviset, sier Tom Vold, tingrettsdommer i Stavanger Tingrett til Teknisk Ukeblad.

Utover dette vil han ikke si noe mer, og henviser til at kjennelsen fortsatt er hemmelig. Han vil ikke si noe om hva slags bevis som sikres, eller komme med noe estimat om hvor lang tid det vil ta.

Kommentar:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.