Daglig leder i maritimt Forum, Tord Dale, er fortvilet over at Kystverket ikke klarer å være konkret i sin perspektivanalyse. (Bilde: Tore Stensvold)
Kystverket er sentral i arbeidet med å teste utstyr og å forebygge forurensning, men skriver ikke mye om det i sin perspektivanalyse. (Bilde: Kystverket)
Bastø II med kaptein Torleif Bakken ved roret på vei mot kaia i Moss. Det står lite om utviklingen i fergetrafikk i perspektivanalysen. (Bilde: Tore Stensvold)
Gods og personbiler på vei inn og ut av ferge. (Bilde: Tore Stensvold)
Kystverket har ansvar for trafikken langs kysten. Trafikkleder Torgeir Lund har kontroll på alle skip i den nordlige del av Kvitsøy trafikksentrals dekningsområde. (Bilde: Tore Stensvold)
Kysdirektør Kirsti L. Slotsvik. (Bilde: Peder Qvale)
Forsiden på Kystverkets perspektivanalyse. (Bilde: Kystverket)
Illustrasjon fra perspektivrapporten som kartlegger drivkrefter og trender. (Bilde: Kystverket)
Figur fra perspektivanalysen: Kystverket i de ulike tidsperspektivene. (Idé etter: senseNet Tidshorisonter) (Bilde: Kystverket)
Kystverkets perspektivanalyse: Framtidsbilde 1 – Verden bremser opp - Kystverket mobiliserer (Bilde: Kystverket)
Kystverkets perspektivanalyse: Framtidsbilde 2 – verden blir mye smartere - Kystverket henger ikke med (Bilde: Kystverket)
Kystverkets perspektivanalyse: Framtidsbilde 3 - verden i trøbbel - Kystverket viser vei (Bilde: Kystverket)
Jernbaneverket bruker TØI-tall for å kartlegge nåsituasjon som grunnlag for sine framtidsplaner og hvor støtet må settes inn for å få mer gods på skinner og hvor det må bygges ut skinnekapasitet. (Bilde: JBV)
Jernbaneverkets perspektivanalyse (Bilde: JBV)
Forsiden på Statens vegvesens perspektivanalyse. (Bilde: Statens vegvesen)
Statens vegvesen har i sin perspektivanalyse beregnet trafikken i 2050 på en del hovedstrekninger. (Bilde: Statens vegvesen)
Statens vegvesen har planer og tall klare for en lang rekke veistrekninger. Her er listen over tiltak for å få fergefri E39 i 2050. Prislappen er 203,05 milliarder kroner. (Bilde: Statens vegvesen)

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027

Frykter flere lastebiler gjennom byer og bygder

Går i strupen på Kystverket.

– Konsulentsvada og irrelevante framtidsscenarioer. Kysten blir taperen, og vi får flere lastebiler gjennom byene og bygdene våre.

Kraftsalven kommer fra Tord Dale, daglig leder i Maritimt Forum.

Den rammer ikke kystdirektøren særlig hardt. Hun tilbakeviser kritikken.

Samferdselsdepartementet forbereder Nasjonal Transportplan 2018–2027. Alle berørte transportetater er bedt om å utføre analyser og beskrive utfordringer og behov i infrastrukturen i et lengre perspektiv på sine områder.

Kystverket har sendt inn en perspektivanalyse det kaller: «Framtidsbilder fram mot 2050».

Les også: Slik kan norsk transport se ut i 2040

"Ubrukelig"

– Det er reinspikka konsulentvrøvl. Det er en parodi. Kystverket har leid inn et konsulentselskap og lekt seg med masse framtidsmodeller. Jeg unner dem en lekende og kreativ prosess, men det vi trenger nå er et kystverk som gjør en grundig analyse og løser et samfunnsoppdrag med å få mer gods på sjøveien. I stedet har de i opptakten til en ny nasjonal transportplan levert et fullstendig ubrukelig dokument, sier Dale.

Både i dokumentet til Statens vegvesen og i Jernbaneverkets perspektivanalyse,  er det gjort nitide beregninger av trafikkvekst, kartlagt flaskehalser og laget detaljerte forslag til utbygginger og investeringer ut fra behovene de ser.

– Vegvesenet og Jernbaneverket er gode til å løfte fram sine prosjekter. Da blir de hørt og prioritert i NTP, sier Dale.

Administrerende direktør Siri Hatland i Fraktefartøyenes Rederiforening vil ikke gå like hardt ut som Tord Dale, men påpeker at Kystverket har fått kritikk fra Riksrevisjonen for mangler som transportetat.

– Jeg ser forskjellige sider av Kystverket og møter god respons. Men det skorter noe på planleggingen. Det er pekt på mye i Godstransportanalysen som er lagt fram. Vi etterlyser konkrete handlingsplaner fra Kystverket, sier Hatland til TU.

Les om målet: Målet: Norge skal være verdensledende på miljøvennlige skip

Standard-opplegg

Dale tror Kystverket mangler kompetanse og tyr til konsulenter som har et opplegg de kan tilpasse enhver kunde. Kystverket har brukt konsulentselskapet Topplederskap Berrefjord og Thomassen AS til perspektivarbeidet.

I Kystverkets analyse, er det brukt et verktøy, Sensenet Global Radar, til å finne 14 globale trender og drivkrefter. Deretter spørres det: Hvilke muligheter og utfordringer gir disse for Kystverket?

Det ender opp i tre framtidsbilder:

  1. Verden bremser opp – Kystverket mobiliserer
  2. Verden blir mye smartere – Kystverket henger ikke med
  3. Verden i trøbbel – Kystverket viser veg

Les også: Denne fergen er revolusjonerende. Men passasjerene merker det knapt

Prester og profeter

Ulike globale trender og hendelser brukes for å lage framtidsscenarioer som setter Kystverket på ulike utfordringer.

Detalj- og konkretiseringsgrad er på et nivå prester og profeter vil trives, mens ingeniører og dem som vil bygge og bruke havner, fremme skipsfart og maritime transportløsninger, finner lite matnyttig.

Vegplaner

Statens vegvesen er milevidt fra globale scenarioer, og tar for seg hele Vei-Norge med en mengde forslag til tiltak i NTP-perioden og framover mot 2050.  

«Dersom alle tiltakene i riksvegutredningen blir gjennomført oppnås følgende:

  • Forfallet på riksvegnettet er fjernet. I 2018 er forfallet beregnet til 26–44 mrd. kr
  • Hele riksvegnettet får gul midtlinje. I 2018 mangler 1 250 km gul midtlinje.
  • Det vil finnes 1 440 km to- og trefelts veg med midtrekkverk. I 2018 finnes det 300 km to- og trefelts veg med midtrekkverk.
  • Det vil finnes 1 990 km firefelts veg. I 2018 finnes det 785 km firefelts veg.
  • Det vil finnes 4 250 km tilrettelagt gang- og sykkelveg langs riksvegnettet I 2018 finnes det 2 150 km tilrettelagt gang- og sykkelveg langs riksvegnettet
  • Det vil finnes 530 km kollektivfelt/sambruksfelt langs riksveg I 2018 finnes det 90 km kollektivfelt langs riksveg
  • Alle holdeplasser langs riksveg og knutepunkter vil være universelt utformet Det betyr at 3 300 holdeplasser og 80 knutepunkter har blitt oppgradert.
  • Alle skredutsatte strekninger med middels og høy risiko vil være sikret

Les også: Dette skipet er utslippsfritt og har ingen mennesker ombord

Skinneplaner

Jernbaneverket har beregnet og tallfestet transportbehovet av mennesker og gods fram mot 2050 og definert målene og utbyggingsbehov ut fra det. I kroner og øre snakker Jernbaneverket om 400 milliarder kroner til å løse persontransportbehov og 100 milliarder til godstransport.

Tilsvarende mål har ikke Kystverket i sin perspektivanalyse.

Himmelplaner

– Kystverket er ikke på samme planet som Vegvesenet og Jernbaneverket, hevder Dale.

 I innledningen til analysen, skriver Kystverket selv at de ikke vil lage en ny stamnettutredning med konkrete handlingsforslag, slik de har gjort i forkant av de to foregående NTP-er. Der er målet definert slik: «Å videreutvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt stamnett. Stamnettet skal fremme høy sikkerhet, god fremkommelighet og regional utvikling.»

Det mener altså Kystverket er klart nok, og skriver videre:

«Det Kystverket trenger nå er strategier for å møte framtidens utfordringer – ikke en ny stamnettutredning med fokus på enkelttiltak.»

Les også: Ny, toppmoderne sjøtrafikksentral skal hindre skipsulykker i Oslofjorden

Vær og klima

Deretter begrunnes det med globale endringer med nasjonal konsekvens, som klimaendringer, ekstremvær, mer komplekse og sammenvevde globale økonomier, teknologiutvikling og samfunnsberedskap og sikkerhet.

Videre fra Perspektivanalysen:

«Kystverket lager ikke framtidsbilder for utviklingen fram til 2050 for å bli klokere i 2050. Bildene lages for å gi mer innsikt i dag om hva som kan skje i og fram mot 2050, og slik bidra til å forme utviklingen.»

Møter ikke til start

Dale er ikke imponert. – De taper egentlig ikke konkurransen mot vei og jernbane, de stiller rett og slett ikke til start, sier han engasjert. Han har selv jobbet i konsulentbransjen og har erfaring som statssekretær i den rød-grønne regjeringen.

– Det er bred politisk enighet om at vi må få mer gods over på skip. Da må Kystverket benytte sjansen. De må være konkrete. Det foreligger masse analyser og data og vi kjenner til flaskehalser. Det må Kystverket gripe fatt i, sier Dale til TU.

Han mener samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen må på banen og ta mer ansvar.

Les også: Regjeringen vil bruke flere hundre millioner på en vei som ikke er vedtatt

Tilrettelegge terminaler

I Kystverkets Perspektivanalyse får vi ikke ett treff når vi søker «intermodal» og «intermodale terminaler». Vi får bare ett treff på ordet «terminaler». Begrepet «intermodal» brukes om terminaler som legger godt til rette for overføring av gods mellom vei, jernbane og skip.

Søker vi «intermodal» i NTP-sekretariatets hovedrapporten fra analyse- og strategifasen, som beskriver hvilke utfordringer sektoretatene må løse, får vi fire treff. I det første står det:

«Transportetatene skal bidra til bedre og tryggere havner, marin verdiskapning og levekraftige kystsamfunn. Tiltak i farledene, utvikling av intermodale knutepunkter og forbedring og forsterking av stamnetthavnregimet er viktige satsingsområder.»

– Man kan spørre seg hvorfor ikke Kystverket har ett neste ord om intermodalitet og terminaler for overføring av gods til sjø, påpeker Dale.

Les også: Fraktforening advarer: Tørrlast kan bli flytende og senke skip

Frustrert fagmiljø

På Marintek i Trondheim sitter det også en lettere hoderystende gjeng.

Ikke alle vil uttale seg konkret om de ulike scenarioer, men er ivrige tilhenger av å bruke den ferdigbrøytede, saltete motorveien langs kysten.

– Kystveien ligger der. Det er bare å ta den i bruk igjen. Det var kystveien som bygget landet i sin tid. Da må Kystverket og de som har ansvar for det, gjøre en jobb. Det er fint å ha visjoner, men man må ha mål og handling, sier Anders Valland, forskningsleder maritime energisystemer.

Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik tar seg ikke nær av kritikken. Hun sier at Kystverket kommer tilbake til de mer konkrete handlingsplaner i kommende rapporter som ledd i forarbeidet til ny NTP.

– Framtida er usikker. Vi kan ikke vedta den. Vi var opptatt av å få fram ulike framtidsbilder og ikke bare ta gamle tall og lage en lineær speiling av fortida, sier Slotsvik, med klart sting til Vegvesenet.

Hun venter på bestilling fra NTP-sekretariatet på en plan basert på blant annet det som er kommet fram i Godstransportanalysen.

Les også: Så lang tid vil det ta å bygge skipstunnelen

Tall ogplaner kommer

– Vi skal ikke komme opp med tall for 2050. Vi skal se på hva vi tror vil skje de neste 12 år, til 2029 og plassere Kystverket i det perspektivet, sier hun.

Hun viser til hvor umulig det er å spå om den tekniske utviklingen og tallfeste behov. I forrige uke åpnet hun en nedlastingsstasjon for AIS-data i Vardø.

– Da vi i 2007–2008 jobbet med den gjeldende NTP, hadde vi ikke en anelse om at vi ville ha en flåte AIS-satellitter seks-syv år etter, påpeker hun.

Slotsvik observerer også at godsmengden øker på skip, uten statlige inngrep. styring og sentralisering.

– Insentiver synes ikke å virke. Før hadde vi tro på statlig styring og sentralisering. Det har ikke hjulpet. Nå ser vi at markedskreftene hjelper til med å føre mer gods over på sjø, sier Slotsvik.

Les også: Kystverket skal fange drivende skip med lasso