Forsvarssjefen har bedt om minst 175 milliarder kroner ekstra til Forsvaret de kommende 20 årene. Fredag kommer svaret på om han blir bønnhørt når langtidsplanen for Forsvaret legges fram. (Bilde: Cornelius Poppe, NTB SCanpix)

FORSVARSPLANEN 2016

Frykt og spenning før forsvarsplanen legges fram

Vil regjeringen ta et krafttak for forsvaret?

Fredag legger forsvarsminister I Eriksen Søreide (H) fram langtidsplanen for Forsvaret. Hun har lovet at forsvarssektoren skal både styrkes og fornyes.

– Regjeringen vil legge fram en plan som styrker Forsvaret gjennom en kombinasjon av betydelig økte budsjetter, fortsatt effektivisering og endringer i basestruktur og operativ struktur, sa Søreide da hun bekreftet at planen legges fram før Stortinget tar sommerferie.

175 milliarder ekstra

Et kjernespørsmål er om regjeringen følger opp det fagmilitære rådet fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i fjor høst.

Anbefalingen går ut på å tilføre Forsvaret minst 175 milliarder kroner ekstra fram til 2034, for å kunne opprettholde forsvarsevnen.

Selv med så mye friske midler foreslo Bruun-Hanssen å legge ned 15 baser og avdelinger.

– Vi forventer at langtidsplanen økonomisk minst følger opp det forsvarssjefen har bedt om. Langtidsplanen må ivareta det minimumsforsvaret vi må ha for å kunne stå imot til vi får alliert hjelp dersom vi skulle bli utsatt for en trussel, sier lederen i Norges Offisersforbund, Egil André Aas.

Basekutt

Lekkasjene så langt tyder ikke på at han blir bønnhørt.

I april skrev Dagens Næringsliv at utkastet til langtidsplanen hadde en ramme på merbehovet på 150 milliarder over 20 år og at forsvarsministeren la opp til å kutte 1.500 stillinger, og avvikle ni baser.

Blant dem kystjegerkommandoen på Trondenes, det allierte treningssenteret i Harstad, Andøya flystasjon og i tillegg legge ned 2. bataljon ved Skjold der 700 mann er stasjonert.

Hæren på spill

31. mai skrev Klassekampen at forsvarsministeren etter alt å dømme går inn for å flytte hærens helikopterskvadron fra Bardufoss til Rygge, noe som fikk Generalinspektøren for hæren til å antyde at han kan bli nødt til å leie private helikoptertjenester.

– Det kan se ut som om forsvarsfylket Troms kommer til å blø kraftig hvis lekkasjene stemmer. Det som står på spill er hele hæren som ikke kan klare seg uten helikopterstøtte, sier fylkesrådsleder i Troms, Cecilie Myrseth (Ap).

Hun har klare forventninger om at regjeringen følger opp landsmøtevedtakene i Høyre og Frp om ikke å utsette satsingen på Forsvaret.

– Vi trenger den nå. Jeg forventer også at man gjør alvor av å la dette handle om sikkerhetspolitikk. Da handler dette selvfølgelig om å være til stede i nordområdene, sier Myrseth.

Dyre kampfly

Et forsvar som kan få 150 milliarder ekstra over 20 år, må likevel kutte i baser og bemanning dersom nye tunge materiellsystemer skal inn. Da Stortinget besluttet å kjøpe inntil 52 nye kampfly av typen F-35 i 2012 lå kostnadene på opp mot 70 milliarder alene.

Hvis også nye ubåter og nye overvåkingsfly skal prioriteres, må andre områder få mindre.

Frykter mannefall

Befalsorganisasjonene frykter begge for hæren, og at personell og kompetanse skal bli en salderingspost.

– Mange av de nye materiellsystemene koster mye i innkjøp og er dyre å drifte. Men det er fullt mulig å kombinere dyrt utstyr og nok personell på en god måte. Men da må du være villig til å legge ressurser på bordet og være villig til å satse i riktig retning, sier lederen i Befalets Fellesorganisasjon, Jens Jahren.

Både han og kollega André Aas mener at hæren nærmer seg et minimum i omfang.

– Nye reduksjoner i hæren vil bety en uakseptabel reduksjon i forsvarsevnen, sier Aas.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)