Sokkeloppgjøret er i gang, og også i år blir det diskusjoner om pensjon, noe som førte til streik, lockout og tvungen lønnsnemd i 2012. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

OPPGJØRET PÅ SOKKELEN

Forrige gang ble det streik, lockout og tvungen lønnsnemd

Sokkeloppgjøret er i gang.

Pensjon og høyere lønn blir blant kravene i årets sokkeloppgjør, som nå er i gang.

I går leverte arbeidstakerforeningene sine krav til arbeidsgiverne i forbindelse med hovedoppgjøret på sokkelen.

Og etter lunsj i dag fortsetter forhandlingene på sokkeloppgjøret, som omfatter over 7500 ansatte i oljeselskap eller leverandørbedrifter. Diisse er ansatt i forpleining eller som borepersonell.

På arbeidstakersiden står organisasjonene Safe, Industri Energi og Lederne, mens Norsk olje og gass representerer arbeidsgiverne.

Les også: De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning

Endte opp i strek forrige gang

Fagforeningen Safe og leder Hilde-Marit Rysst forteller Teknisk Ukeblad at de ønsker et oppgjør som ligger over frontfagsresultatet på 3,3 prosent.

– Vi har ambisiøse mål, og vi er i en bransje som går godt med gode utsikter fremover, sier hun.

– Kravene våre reflekterer et hovedoppgjør. Vi har hatt fokus på hvor vi har hatt utfordringer de siste årene, sier Rysst.

Og at det har vært utfordringer, er det liten tvil om. Ved hovedoppgjøret i 2012, endte det hele opp i en stor, tilspisset konflikt og en storstreik på sokkelen.

Les også: Jobbet 2-4-turnus. Fant opp unikt pumpesystem på fritiden

Pensjonskrav også i år

Årsaken var at arbeidstakerne ville ha tariffestet pensjon, noe arbeidsgiverne ikke etterkom. Streiken var et faktum – noe som endte i lockout, og påfølgende tvungen lønnsnemd.

Rysst bekrefter for Teknisk Ukeblad at det også i år vil bli pensjonsrettede krav.

I år er det i tillegg oljeselskaper – med Statoil i spissen – som for alvor har funnet frem sparekniven, noe som kan gjøre det utfordrende å forvente et bedre oppgjør enn resten av industrien.

Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på

Dobbeltarbeid på HMS Hilde-Marit Rysst er leder for fagforeningen Safe. Håkon Jacobsen

Dobbeltarbeid på HMS

Rysst mener likevel at det vil være feil å bruke sparekniven på de ansatte.

– Da er det andre områder der kniven kan brukes mer fornuftig. Det er ufattelig mye papirbyråkrati, og det kan være mye å hente ved å se på dobbeltarbeid, sier Rysst.

– Våre lønninger utgjør minimalt med kostnader for bedriftene, og ofte er det de ansatte som merker best sparekniven, og de som blir omtalt som de viktigste ressursene. Det krever vi å få igjen på lønnslippen, sier hun videre.

– Vi ønsker oss også en harmonisering med rederi, da flere av våre medlemmer jobber både på faste og flytende installasjoner, sier hun.

Safe-lederen peker også på et område der hun mener det kan gjøres mye, på en mer effektiv måte – og det er på HMS-siden.

– Det er vanskelig å kommunisere dette ut riktig, men det er ofte dobbeltarbeid, og vi er nødt til å se på hva det faktisk er vi trenger, sier hun.

Les også: – De høye kostnadene må brukes til å få ned bemanningen offshore  

– Svært omfattende krav

Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass bekrefter at de i går fikk kravene fra fagforeningene. Ellers er de relativt sparsomme med kommentarer.

– De tre fagforeningene presenterte sine krav i forhandlingene i går. Noen av kravene er svært omfattende, både økonomisk og prinsipielt. Vi jobber nå for å komme frem til et resultat alle kan være tilfreds med, sier informasjonssjef for arbeidsliv i Norog, Eli Ane Nedreskår.

Hun opplyser også at de håper å bli ferdige i løpet av morgendagen.

I en melding lagt ut på Norogs nettsider, heter det at det vil være ønskelig å havne på lik linje som frontfaget.

– Dersom vi ikke skal bidra til å svekke norsk konkurranseevne i utlandet, har vi en plikt til å ta hensyn til rammen som ble satt i frontfaget, sier forhandlingsleder Jan Hodneland.

Les også:

Sjøfolk jobber 700 timer mer enn oljearbeidere i 2-4-ordning

Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne

– Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling