IT

Fiberkablene nærmer seg bristepunktet

De lenge belastede fiberkablene nærmer seg grensen for hva ny teknologi kan pakke inn i dem.

Kapasiteten i fiber nærmer seg bristepunktet med den kraftige veksten vi ser i dataoverføring.
Kapasiteten i fiber nærmer seg bristepunktet med den kraftige veksten vi ser i dataoverføring. Bilde: Colourbox
3. mars 2015 - 12:18

– Vi har kommet langt i utviklingen av fiberoptikk. Nå kan vi dytte 400 gigabit i sekundet inn i hver bølgelengde og vi jobber med én terabit i sekundet. Men det er vanskelig. På 400 Gbit/s har vi i praksis brukt alle triks i teknologiboka for å få inn så mye, sier Alcatel-Lucents sjefsteknolog, Marcus Weldon til TU i et møte på Mobile World Congress.

Problemet er at grensen for hva de mest belastede fiberkablene klarer nærmer seg. Vokser nettverksbelastningen, slik som analytikerne ved Bell labs antyder, vil mange belastede fibre gå i metning allerede om fem år.

Selv om forskerne klarer å tyne kapasiteten opp til én terabit i sekundet.

– Vi bruker to polarisasjoner, svært avansert modulasjon og mye mer for å klare det, men vi trenger mer, forklarer han.

Les også: Ericsson: Slik skal 5G endre verden

– Nærmer oss fysiske barrierer

Det er ikke slik at kabelen ikke klarer mer. Med ny teknologi kan vi utnytte rundt 100 frekvenser, eller farger om man vil, til slike kapasiteter. Det vi si at om noen år håper vi at den totale kapasiteten kan bringes opp til 100 Tbit/s. Man skulle tro at det var nok i bøtter og spann, men slik ser det altså ikke ut. Til nå har jo teknologiene løst alle problemene med veksten, men vi nærmer oss fysiske barrierer.

For det er grenser selv i en fiberkabel for hvor stort frekvensspekter den kan overføre. I det infrarøde område er den begrenset av dempningen i vannmolekyler i glasset.

Det er de som gjør fiberet bøyelig - om de ikke hadde vært der ville fiberet brukket. I den andre enden - UV-området - er absorpsjonen for stor. Det er bare i området mellom disse frekvensene at teknologiene kan boltre seg.

Les også: Ny norsk superbrikke: – Vi i Norge kan ligge foran når vi vil

Nådde grensen for silisium

– Skal vi komme til 1 Tbit/s kreves det også store investeringer i digital til analogkonvertering. Vi har nådd grensen for hva silisium makter, så nå jobbes det med andre mer avanserte materialer for å komme dit. Problemet er at slikt utstyr er svært kostbart. Vi har spist opp alle de lavt hengende kirsebærene og nå må vi strekke oss etter de høyere oppe. Men treet er ikke uendelig høyt.

– I praksis innebærer dette at noen kabler må byttes ut med bunter av fiber som kan bære enda flere forbindelser. Det er ikke slik vi har jobbet til nå. Nå har vi bare byttet endepunktutrustingen med lasere og sensorer i hver ende av fiberen, sier Weldon.

802.11AD: Lar deg overføre en 1,5 GB film på 10 sekunder

Sjefsteknologi: Marcus Weldon er teknisk dirktør i Alcatel-Lucent som også inkluderer legendariske Bell Labs i USA hvor svært mye av teknologien vi er avhengig av ble skapt. Inklusive transistoren.
Sjefsteknologi: Marcus Weldon er teknisk dirktør i Alcatel-Lucent som også inkluderer legendariske Bell Labs i USA hvor svært mye av teknologien vi er avhengig av ble skapt. Inklusive transistoren.

– Øker 2 prosent i uka

Likevel peker han på nok en parameter forskerne jobber med. En ny type fiber som kan lede lysbølger i ti bølgekanaler inne i det enkelte fiberet.

– Det vil kunne tidoble kapasiteten, men det krever også at hele kabelen byttes ut. Det kan høres ut som om behov for slike kapasiteter er helt vilt, men jeg kjenner en europeisk teleoperatør som opplever to prosent økning i datatrafikken. Per uke. Prøv å ekstrapoler det, sier han.

LTE inn i stua

Weldon har sine øyne på alt selskapet driver med av teknologi og svarer gjerne på det vi spør om, som hva han synes om utviklingen av LTE-U. Altså 4G over den samme 5 GHz-frekvensen som wifi bruker. Den kan brukes av alle og U står for Ulisensiert. Her skal det ikke betales i dyre dommer for å få lov til å bruke den.

– Vi var tidlig ute med denne utviklingen. Det å flytte LTE opp til 5 GHz gir brukene tre ganger mer effektivitet enn wifi. Wifi er plaget av masse interferens. Pakkene kolliderer i øst og i vest og de ødelegger for hverandre. LTE er mye mer sivilisert og her tråkker ikke brukerne på hverandre.

Les også: 10 triks for bedre wifi hjemme

Større wifi-dekning

Et annet problem med wifi, er at ruteren sender med ti milliwatt, mens telefoner sender med én milliwatt. Det betyr at du ofte kan se et wifi-nett fra telefonen, men ruteren kan ikke se telefonen.

– Vi har utviklet en kontroller som bruker LTE fra telefonen til ruteren og wifi den andre veien. Den kan ta en sesjon og kjøre kommunikasjonen i begge kanaler samtidig. Det gjør at vi kan øke dekningsområdet til wifi betydelig. Det er ikke spesielt kostbart for folk flest selv om de bruker av dataabonnementet. Det går vanligvis svært lite data fra telefonen i forhold til andre veien. Det chipleverandører som Qualcomm forteller oss er at det er mulig å oppgradere programvaren i LTE-telefoner for å få dette til å fungere, men det vil nok ta et par år. Dessuten må ruterne også fornyes, sier han.

Les også:

Slik kommer du deg trygt på nett i utlandet

Hvor går grensen for at vi oppfatter at videoen blir dårligere?

Denne maskinen knekte de umulige kodene  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.