1. Hypersonisk passasjerfly
– Om cirka ti år kan man reise fra London til Sydney i Australia på bare én time. Hotol vil gjøre Concorde til rene propellflyet i forhold, ble det slått fast i en artikkel i Teknisk Ukeblad i 1986.
Det hypersoniske flyet Hotol (Horizontal take off and landing) fra British Aerospace skulle ta av omtrent som et vanlig fly, horisontalt, men fra en rullende plattform.
– Om den vinner frem, vil den utvilsomt være et teknologisk gjennombrudd, står det i artikkelen.
Utviklingen av hypersoniske fly har imidlertid vært vanskeligere enn mange forventet.
16. november 2004 oppnådde NASAs ubemannende 12 fot lange hypersoniske fly X-43A en hastighet på Mach 9,6 – det vil si 11.265 km/t.
I august 2012 styrtet det amerikanske forsvarets ubemannede superfly Waverider etter bare 16 sekunders flyvning.
Begge flyene ble sluppet fra et B-52 bombefly. Torp - Bangkok på en time ligger altså et stykke frem i tid.
Les også: Neste generasjons TV-teknologi har fått navn
2. Jordskraperen
Det 240 x 240 meter store torget Zócalo i Mexico City er omkranset av en barokk katedral og en rekke andre monumentalbygg.
Her ønsker det meksikanske Bunker Arquitectura (BNKR) å bygge en 300 meter dyp, pyramideformet jordskraper, rapporterer CNN.
Jordskraperen i glass og stål er beregnet å koste 800 millioner dollar. Av de totalt 55 etasjene ser arkitektene ser for seg at de 10 etasjene nærmest bakkeplan skal være museum, mens de neste 20 blir leiligheter og resten blir næringslokaler.
– Føderale og lokale lover forbyr riving av historiske bygg, og forbyr nybygg høyere enn åtte etsjer. Jordskraperen er skyskraperens historiske motstykke i et urbant landskap der skyskraperen er fordømt, og bevaring av eksisterende bygningsmasse er byens høyeste ambisjon, skriver BNKR på sine internettsider.
Bladet Science and Mechanics omtalte på 1930-tallet japanske planer om en underjordisk skyskraper.
Jordskjelvet i Tokyo i 1923 motiverte japanske ingeniører til å designe et 35-etasjers sylindrisk antitårn, the Depthscraper. Bygget skulle bare ha én etasje over bakkeplan.
I likhet med tradisjonelle amerikanske skyskrapere skulle bygget utføres i armert betong med en stålramme.
Frisk luft skulle pumpes fra overflaten og sirkulere gjennom hele bygget. Sentralsjakten skulle sørge for dagslys og prismatiske glass i vinduene distribuerte lys til alle rom.
Les også: Denne gjør TV-en til overvåkningssentral
3. Eletromagnetisk kanon
For å finansiere sin banebrytende Nordlys på boks planla nordmannen Kristian Birkeland (1867-1917) å tjene store penger på en elektromagnetisk kanon.
Prinsippet går ut på at et magnetisk prosjektil drives fremover av magnetfeltet i en rekke av induksjonsspoler langs et kanonløp.
Selv om Birkeland oppnådde å gi et 10 kilos prosjektil en fart på 50 m/s ble ikke demonstrasjonen i Gamle festsal i Det Kongelige Frederiks Universitet i 1903 like vellykket som han hadde håpet.
Han hadde nemlig lovet forsamlingen at de ikke skulle høre noe før prosjektilet traff blinken.
Riktignok traff prosjektilet blinken, men akkopagnert av et overdøvende smell og flammer.
De fremmøtte representantene fra våpenprodusentene Armstrong og Krupp var neppe særlig imponert, ettersom Birkeland beskrev demonstrasjonen som en fadese.
Ifølge bladet The Economist brukte USA flyet Boeing EA-18G Growler i Libya.
Flyet skal ha vært utstyrt med elektromagnetiske våpen basert på radarteknologien Active electronically scanned array (AESA).
Man finner også elektromagnetiske våpen i amerikanske patendatabaser, men de ligger fortsatt et stykke unna visjonen til Birkeland om elektromagnetiske kanoner som det ultimate våpen i krig mellom nasjoner.
Les også: Carl Henrik gjenskaper stereo- lyden
4. Solkraftverk på månen
Ifølge The Space Review har den amerikanske fysikeren David Criswell i over 30 år jobbet for å få bygget et solkraftverk på månen, også kalt Lunar Solar Power (LSP).
Criswell er ansatt ved Institute for Space Systems Operations, University of Houston.
Et av Criswells argumenter for å realisere dette ambisiøse prosjektet er at månen ikke har atmosfære, regn eller skyer som blokkerer sollys slik som på vår planet.
– Månens solvendte halvkule mottar omtrent 13.000 terawatt med solkraft. Ved å fange bare en liten prosent av den solkraften og levere den med lavintensive mikorbølger til jorden, vil vi sikre global velstand, sa Criswell i 2010.
Les også: Dette blir elektronikktrendene i 2013
5. Førerløs personbil
Google har utviklet biler som kan navigere i trafikken uten sjåfør.
Ifølge bloggen til prosjektet har førerløse biler med trent mannskap som passasjerer blant annet krysset Golden Gate Bridge, og navigert på California-kystens berømte Highway 1.
Mannskapet sitter klare til å ta over rattet hvis noe går galt.
– Våre automatiserte biler bruker videokameraer, radarsensorer og en lasersøker til å se annen trafikk, i tillegg til detaljerte kart (som vi har samlet med biler som kjører manuelt) for å navigere på veien. Dette er mulig ved hjelp av Googles datasentre, som kan behandle de enorme informasjonsmengdene bilene våre samler når de kartlegger terrenget.
Med i teamet av ingeniører som utvikler den selvstyrte bilen er blant andre Anthony Levandowski, som har bygget verdens første selvstyrte motorsykkel, og utviklet en modifisert Prius som klarte å levere en pizza uten at det satt noen i bilen.
Google viser til Verdens Helseorganisasjon (WHO) som anslår at rundt 1,2 millioner mennesker dør i trafikken hvert år. Søkemotorgiganten tror dette tallet kan halveres ved å innføre biler som styrer seg selv.
Men før bilen kan gjøres tilgjengelig kommersielt, må den blant annet lære å håndtere snødekte veier og tolke informasjon fra skilt og signaler langs veien.
– Fremskrittene er oppløftenede, men vi har en lang vei foran oss, står det på prosjekets blogg.
Les også:
