Sparer strøm: Varmepumper gir redusert strømforbruk, sier Enova, og kommer dermed til motsatt konklusjon av SSB. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)

VARMEPUMPE

– Feil at varmepumper ikke kutter strømforbruket

VARMEPUMPE-ANALYSENE

  • I sin evaluering av Enovas tilskuddsordning i 2005 innhentet Nord-Trøndelagsforsknings elforbruksdata på 466 husholdninger fra nettselskapet fra fyringssesongen før og etter at varmepumpen ble installert.
  • Konklusjonen var at varmepumpene i gjennomsnitt sparte husholdningene for 5116 kWh strøm per år.
  • SSBs analyse fra i år baserer seg på en undersøkelse med et utvalg på 1111 husholdninger.
  • Konklusjonen er at varmepumpene ikke reduserer husholdningenes strømforbruk.

 

Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke, har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en analyse som konkluderer med at husholdninger med varmepumpe i gjennomsnitt har om lag det samme strømforbruket som andre husholdninger.

Kritisk

Dette skyldes ifølge byrået at husholdninger med varmepumpe holder en høyere innetemperatur, bruker mindre ved og olje og gjennomfører færre energisparetiltak.

Norsk varmepumpeforening (Novap) var imidlertid kritisk til konklusjonen, og mente at SSBs metode ikke holder.

Istedenfor å sammenligne hus med og hus uten varmepumpe, burde byrået ifølge Novap isteden ha sammenlignet strømforbruket i utvalgte hus før og etter at varmepumpe er installert.

Les også: Denne varmepumpa er best i test

Store reduksjoner

En slik undersøkelse har imidlertid Nord-Trøndelagsforskning allerede gjort, i 2005 på oppdrag fra Enova.

Rapporten konkluderte med at de 466 husholdningene med varmepumpe som forskerne hadde elforbruksdata på, i gjennomsnitt sparte 5116 kWh strøm per år. Tallet er korrigert for temperaturforskjeller mellom årene.

Rapporten fra 2005 slår imidlertid fast at husholdningene rapporterer om «en ikke ubetydelig nedgang i sitt vedforbruk».

Det innebærer at elsparingen reduseres i forhold til det en ville ha oppnådd dersom vedforbruket var blitt opprettholdt. En lignende effekt hadde også fyringsolje, men i et mindre omfang.

Undersøkelsen bygget på data innhentet fra nettselskapene, og var ingen spørreundersøkelse.

Les også: Slik blir din gamle vedovn renere

– Mer presis enn SSB

Enova mener dette gir et mer presist bilde enn SSBs metode.

– Når man spør samme husholdninger før og etter, får man et sikrere resultat. SSBs undersøkelse har et mer makroperspektiv og kan fange opp litt flere effekter. Hvis man gjør begge undersøkelsene riktig, skal man i utgangspunktet ende på samme resultat. Men hvis spørsmålene stilles litt forskjellig, blir resultatet også forskjellig, sier leder for strategi og utvikling i Enova, Andreas Krüger Enge, til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at med varmepumpe har man termostatstyring, slik at man vet hvor mange grader man har i huset.

– Men hvis man fyrer med ved, har man kanskje en litt subjektiv oppfatning av hvor mange grader det er. Det kan bidra til forskjellene mellom de to undersøkelsene, sier Enge.

Han understreker imidlertid at husholdningene som ble undersøkt i 2005 var med i en tilskuddsordning og derfor fikk rådgiving om hvem luft-til-luft varmepumpe passer for.

– Det ble understreket at man burde ha et stort elforbruk i utgangspunktet for at det skulle lønne seg, og man passet på at den ble installert riktig. Det tror jeg har vært viktig for at man faktisk fikk den gevinsten av varmepumpen som man kan få. SSB har spurt husholdninger generelt, men man vet ikke om husholdningene som har installert varmepumpene var vel egnet for dette, sier han.

Les også: Denne pumper rekordmye varme

Endrede forutsetningerPresist: SSBs analyser benytter en metode som fanger opp at det er mange faktorer som påvirker strømforbruket, og gjør det mulig å skille effektene fra hverandre, sier SSB-forsker Bodil Merethe Larsen. Foto: Studio Vest

Endrede forutsetninger

SSB-forsker Bodil Merethe Larsen, som var med og laget SSBs analyse, påpeker på sin side at det er viktig å korrigere for andre faktorer som påvirker strømforbruket.

– Det er nemlig svært mange faktorer som påvirker strømforbruket og disse varierer både mellom husholdninger og over tid. Det hadde vært interessant å studere de samme husholdningene over tid, men i en slik analyse kan man ikke forutsette at alle andre faktorer enn varmepumpe er konstante, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.

Eksempler på endringer som kan ha stor effekt på strømbruken er familieforøkning, skilsmisse eller når tenåringen flytter ut.

Videre kan boligen ha blitt påbygget eller blitt etterisolert, og strømprisen, inntekten og utetemperaturen kan endre seg.

– I våre analyser benytter vi en økonometrisk metode som nettopp fanger opp at det er mange faktorer som påvirker strømforbruket og som gjør det mulig å skille effektene fra hverandre. En annen fordel med denne metoden er at usikkerheten tallfestes. Dersom det i data ikke er en sammenheng, blir ikke resultatene signifikante. En stor svakhet ved mange analyser er at usikkerheten ikke tallfestes, og da er det ikke mulig å si noe om hvilken analyse som er mest presis eller gir et sikrere resultat, sier Larsen.

Les også:

Nytt modulhus: – Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima

Moderne hus tar livet av vedovnene

Boligekspert spår fjernvarmens død