INDUSTRI

Færre lurer på hvor det er blitt av postpakken. Her er årsaken

Posten tar i bruk RFID-teknologi for å tilfredstille utålmodige nettkunder.

Det sendes rundt 800 millioner brev i året i Norge. Bare fem prosent av dem er fra privatpersoner. Posten Norge automatiserer og sentraliserer for å hevde seg i konkurransen.
Det sendes rundt 800 millioner brev i året i Norge. Bare fem prosent av dem er fra privatpersoner. Posten Norge automatiserer og sentraliserer for å hevde seg i konkurransen. Bilde: Ragnhild lunner
Av Ragnhild Lunner
28. nov. 2016 - 14:40

Posten er antakelig, som de sier selv, de første i verden som bruker RFID-teknologi til å spore pakker på denne måten. RFID står for «radiofrekvensidentifikasjon», og gir Posten mulighet til å lagre og hente data ved hjelp av små brikker.

Posten har lagret brikkene i små klistrelapper, på størrelse med fire frimerker, som enkelt kan settes på brev og småpakker.

– På pakker er det plass til mye info på selve pakken, med store klistrelapper og strekkoder, men med brev trenger man RFID, mener Aril Becher, som er produksjonssjef ved Postens Østlandsterminal på Lørenskog.

Brikkene skal gi større sikkerhet og oversikt for mottakeren over hvor pakken er til en hver tid. Gjennom Postens sporingsapp får mottakerne melding på telefon eller epost om pakkens vei til postkassa.

Testet av nettbutikker

Rundt 100 RFID-lesere henger rundt om og ned fra taket i den store hallen som utgjør postterminalen på Lørenskog. Maskin på maskin og fem kilometer løpebånd sorterer hver sin del av ruta til hvert eneste av de to millioner brevene som sorteres her hvert døgn.

Sporbrikke: Posten benytter passiv RFID som oppfyller ISO 18000-6c-standarden. Passiv betyr at den ikke er avhengig av batteri. <i>Foto: Ragnhild Lunner</i>
Sporbrikke: Posten benytter passiv RFID som oppfyller ISO 18000-6c-standarden. Passiv betyr at den ikke er avhengig av batteri. Foto: Ragnhild Lunner

Passerer et brev eller en småpakke med en RFID-brikke en av leserne, sendes informasjonen til Postens systemer, og til appen. Her sorteres også småpakker, på postmunne kalt «klump». De større pakkene blir sortert ved et annet anlegg.

Det siste året har 12 nettbutikker testet sporing ved hjelp av RFID-brikker, og de melder om gode resultater. Én av de positive effektene er at de får langt færre henvendelser fra kunder som lurer på hvor «klumpen» deres har blitt av.

– Når folk venter på brev fra forsikringsselskapet eller skal sende et selv, forventer de kanskje ikke at det må komme fram dagen etter at det er sendt. Men dersom de venter på et nytt klesplagg, det siste innen sminke eller et annet produkt de har kjøpt, så er de selvsagt mye mer interessert i å følge med pakken på ruten og vite hvor den er i løypa, sier Becher.

Det sendes rundt 800 millioner brev i året i Norge. Bare fem prosent av dem er fra privatpersoner. Posten Norge automatiserer og sentraliserer for å hevde seg i konkurransen. <i>Foto: Ragnhild lunner</i>
Det sendes rundt 800 millioner brev i året i Norge. Bare fem prosent av dem er fra privatpersoner. Posten Norge automatiserer og sentraliserer for å hevde seg i konkurransen. Foto: Ragnhild lunner

Maraton og adgangskort

RFID-teknologi er ikke noe nytt. Teknologien har blitt brukt av ulike aktører i mange år, for eksempel for å spore løpere i maraton eller i adgangskort.

Teknologien er også blitt brukt for å sjekke om Posten leverer i henhold til kravet om at 85 prosent av A-post skal være framme neste dag. Gjennom stikkprøver kan Post- og teletilsynet følge pakken og leveransetidene fra punkt til punkt, og måle leveransekvaliteten. 

Nå tar Posten teknologien ut til det kommersielle markedet. Nylig har de også funnet et annet bruksområde for klistrelappene: Terminalen på Lørenskog sender ut flere containere med brev og pakker enn de får tilbake, og via brikkene kan de vite nøyaktig hvor containerne befinner seg.

Kristin Hoffmann, markedssjef for e-handel, er åpen om at den nye løsningen nok ikke vil være aktuell for alle aktørene som sender småpakker i posten. For å få RFID-sporing kreves det en RFID-printer og RFID-etiketter. De aller minste aktørene ønsker kanskje ikke å investere i dette.

Tor Østby, teknisk leder. <i>Foto: Ragnhild Lunner</i>
Tor Østby, teknisk leder. Foto: Ragnhild Lunner

Utviklingen av RFID-teknologien er ett ledd i strategien for å klare seg i konkurransen mot de mange aktørene i postmarkedet. Posten Norge har ingen enerett lenger og er i full konkurranse om alle inntektene. En økende andel av inntekten kommer fra logistikkvirksomheten (pakker og gods).

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Vi har bestemt oss for å være det mest framtidsretta post- og logistikkonsernet, og er ikke redde for å teste ut ny teknologi, sier teknisk leder Tor Østby.

Personvernbekymring

RFID-teknologien har internasjonalt blitt utsatt for kritikk av dem som er bekymret for personvernet og muligheten for at noen kan hacke seg inn i systemet. Posten mener imidlertid de generelt har tilstrekkelig sikre systemer til å håndtere en slik risiko.

– Det vil alltid være en mulighet for at feil person kan spore pakken, enten om de får tak i pakkelappen eller får tak i informasjonen som vi sender til appen, sier Hoffmann.

Posten Norge vurderer likevel risikoen som liten. Generelt er det svært lite svinn fra postkassene. Selv om antallet privatsendte brev synker, er Becher optimistisk med hensyn til Postens framtid.

– Netthandel er i vekst, og ni av ti handler på nett. Siden vi vet at noen deler av driften kommer til å bli nedlagt om noen år, kan vi planlegge i henhold til det. Post vil det alltid være.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.