Tørke. Klima. Ørken. (Bilde: Colourbox)

Europa varmes opp raskest

  • Klima

EUs klimabyrå, Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU-kommisjons felles forskningssenter har utarbeidet rapporten ”Impacts of Europe’s changing climate”.



De har sett på 40 nøkkelindikatorer, og kommet frem til at sårbarheten for klimaendringer er svært variabel i ulike deler av Europa. Det er fjell- og kystområder, Middelhavet og Arktis som er de mest sårbare områdene, ifølge rapporten.

Les også: Global oppvarming tar pause

Verst i Europa

Rapporten, som sist kom i 2004, konstaterer at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden 1850.

Europa og øvrige nordlige breddegrader har imidlertid økt med 1 grad, altså 25 prosent mer enn verden for øvrig.

Vått

Nord-Europa blir våtere og våtere, mens sørligere områder blir tørrere. Flere områder rundt Middelhavet har 20 prosent mindre nedbør i dag enn for 100 år siden.

Ifølge satellittdata har havnivåene økt med opptil 3,1 millimeter i året de siste 15 årene. Rapporten konstaterer også at det er vanskelig å spå videre økning i havnivået, ettersom det er såpass usikkert hvor raskt Grønlands-isen smelter.

Les også: FN: – Et grønt gullrush er i gang

Mindre is

Isen i Arktis har blitt mindre. I september i fjor var minimumsoverflaten bare halvparten av hva som ble målt på 50-tallet. Det gjør at arktiske dyreslag som seler, hvaler og isbjørner trues.

Både fiske- og dyrearter beveger seg nordover. Flere fiskearter har flyttet seg 1000 kilometer nordover de siste 40 årene. Det kan true fiskenæringen, blant annet ved redusert torskebestand i Nordsjøen.

Vanntrøbbel

Jordbrukssesongen er blitt lengre, særlig i Nord-Europa.

Rapporten advarer dog mot at mer ekstremvær likevel gjør det vanskeligere å drive jordbruk.

Større etterspørsel etter vann til jordbruket ved Middelhavet vil måtte konkurrere med husholdninger og turisme om begrensede vannressurser.

Det kan bli et problem, og forskerne bak oppfordrer til å sette i verk tiltak som kan forberede oss på klimaendringene.

– Tiltakene for klimaforsvar har akkurat begynt. Vi må intensivere disse tiltakene og forbedre informasjonsutveksling, effektivitet og kostnader, sier EEA-leder Jacqueline McGlade.

Kronikk: Klima og de politiske utfordringene

– Må styrke helsevesenet

Rapporten konkluderer blant annet med at klimaendringene kan gi en markant negativ effekt på menneskelig helse, og peker på den ekstreme hetebølgen i 2003, da 70.000 mennesker mistet livet.



– Ekstremvær, flom, tørke, mer luftforurensning og endringer i planteutbredning ser ut til å ramme helsen til mange mennesker, om global oppvarming får foregå uhindret. Helsevesenet må styrkes, og spesielle tiltak må iverksettes for eldre, barn og funksjonshemmede, skriver rapportforfatterne i oppsummeringen.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.