Det ser ut til at EU-landene kommer til å vedta et mål om 27 prosent andel fornybar energi innen 2030. (Foto: Colour box)

EUS KLIMAMÅL

EU vil vedta nye fornybar- og enøk-mål, stikk i strid med norske advarsler

Norge advarte mot mer usikkert gassmarked.

I dag møtes EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel for å vedta nye klimamål for 2030.

Et lekket utkast til vedtak viser at det ligger an til at EU-landene vedtar flere mål som Norge har advart mot.

Les også: Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang

En tredjedel fornybar

EU-landene går inn for at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå.

I tillegg setter EU-landene et mål om en andel fornybar energi på 27 prosent som er bindende på EU-nivå og et krav om 30 prosent energieffektivisering.

Det kommer frem i et utkast til vedtak datert 16. oktober som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til. Endelig vedtak er ikke ventet klart før fredag morgen.

Les også: – Det er uaktuelt med nye, store utbygginger i Barentshavet

Norge ikke hørt

Dersom utkastet med tre mål blir vedtatt, har ikke norske interesser blitt hørt i Brussel.

Den norske regjeringen tok i fjor til orde for at EU kun burde vedta ett, ambisiøst klimamål: Utslippskutt. Implisitt anbefalte de at egne fornybarmål og energieffektiviseringsmål ble droppet.

Da olje- og energiminister Tord Lien gjestet Brussel i september i år advarte han mot et mål om 30 prosent energieffektivisering, fordi dette ikke er lønnsomt og fordi det kan gjøre det mindre attraktivt å investere i gassprosjekter i Norge – som igjen kan gå ut over forsyningssikkerheten for gass til Europa på sikt.

Nå ser det ut som om EU-landene i stor grad vedtar forslaget som EU-kommisjonen la frem i januar i år.

Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

Nesestyver

Bellona mener det ligger an til at gassnasjonen Norge får en nesestyver.

– Norge er så opptatt av sin gasseksport at vi bare ville ha ett enkelt utslippsmål, som ville sikret et europeisk gassmarked med stillestående enøkinvesteringer og mindre fornybar energi, sier Jonas Helseth, leder i Bellona Europa.

Han mener det nå ligger an til at den økonomiske usikkerheten rundt investeringer i gassinfrastruktur i Barentshavet øker ytterligere.

– Vil øke usikkerheten i Norge

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets har tidligere uttalt at utsiktene for at Barentshavet får et gassrør i 2022 er vanskelige.

Dersom EU vedtar energieffektiviseringsmålet mener hun det vil øke usikkerheten for gassutbygging på norsk sokkel.

Hun forteller at EU i det siste har lansert flere forslag som heller mer mot energisikkerhet og med mindre fokus på kostnadene det vil føre til  for forbrukerne.

Flere har stilt spørsmål ved energieffektiviseringsmålet, fordi det kan føre til dyrere løsninger enn import av billigere miljøvennlig energi.

– Ved strengere mål for energieffektivisering og lavere importandel av gass er det klart det kan true den videre utviklingen av norsk gassutbygging, mener hun.

Lite norsk LNG

– Med et markant kutt i gassetterspørselen og gassbehovet fra Europa og økt konkurranse fra andre energikilder, kan det medføre at de dyreste prosjektene i Norge ikke blir lønnsomme å igangsette, fortsetter hun.

Hun viser til at så godt som all norsk gass blir eksportert til Europa, og at kun fire prosent av gasseksporten er fleksibel gjennom LNG.

– EUs veivalg innen energi og miljø vil derfor være avgjørende for fremtiden for norsk gass hvis vi ikke satser på økt LNG-eksport.

Les også:

Miljødirektoratet: – Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050

Norske forskere vil lagre CO2 i mikroalger

– Verden blir avhengig av «negative utslipps-teknologier»