Det utdannes veldig få kvinnelige dataingeniører, ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning. (Bilde: Colourbox)

LIKESTILLING I ARBEIDSLIVET

Etterlyser flere IT-kvinner

Det er mangel på kvinnelige dataingeniører, mens noen teknologiyrker er blitt mer likestilte.

Den nyeste rapporten «Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv» fra Institutt for samfunnsforskning viser at svært få kvinner blir dataingeniører.

– Mye tyder på at jenter særlig velger bort fysikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære blant realfagene på videregående. Vi foreslår derfor en satsning som vil gjøre at flere jenter velger disse dagene. Kanskje kan det være nyttig å prøve med egne jentenettverk, informasjonskampanjer og elevbesøk i bedrifter som jobber med utvikling av ny teknologi, sier Lisa Reisel, forsker ved Institutt for Samfunnsforskning.

Reisel og Idunn Brekke, som står bak rapporten, foreslår også å bygge videre på erfaringer fra jenteprosjektet Ada ved NTNU og samarbeidsprosjektet Jenter i bil og elektro.

Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og presenterte rapporten «Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv» nylig. Maria Amelie

Kompetanse etter yrkesfag

Anette Trettebergstuen (Ap), medlem av Arbeids-og sosialkomiteen, ønsker tiltak for å få flere jenter blant teknikere og it-ingeniører.

– Jeg tror at mange jenter som ønsker å velge yrkesfag blir frarådet og blir bedt om å satse på allmennfag. Slik kan man være mer trygg og har generell studiekompetanse. Derfor bør man innføre generell studiekompetanse også når det gjelder yrkesfag, sier Trettebergstuen.

– Det er jeg uenig i, sier Marianne Harg, president for Tekna.

Hun mener en slik løsning vil ødelegge både for fagbrev og for elevene.

– Der er vi helt på linje også med NITO. Y-veien er godt tilrettelagt for elevene. De tar fagbrev og får generell studiekompetanse etter noen år i arbeidslivet. Vi kan heller vurdere å ha mindre teori i yrkesfagene og mer praksis.

Ifølge henne er årsaken til at elever slutter på yrkesfag mangel på lærlingplass eller for mye teori i studiet.

Les også: Hun er Norges mest innflytelsesrike teknologikvinne

Flere sivilingeniører

Rapporten avslører også at sivilingeniøryrket er blitt mindre mannsdominert. Det er basert på studiet av andelen kvinner og menn i ulike yrkesgrupper fra 1996-2010.

Også yrker som administrerende direktører, sivilarkitekter, lager- og transportfunksjonærer har blitt mer likestilte og fått flere kvinner i miljøene.

– Blant våre medlemmer er cirka 40 prosent kvinner, sier Harg, president for fagforeningen Tekna, med over 61700 akademikere og sivilingeniører blant medlemmene.

Hun er glad for at så mange satser på sivilingeniøryrket, men etterlyser større variasjon og flere rollemodeller på norske skoler. Det kan gjøre arbeidslivet mer likestilt.

– Det er et vanskelig tema, 80 prosent av lærerne er jo kvinner. Det ville vært interessant med mer forskning rundt hvordan det påvirker elevene, særlig jenter og deres karrierevalg, sier Harg.

Les også: Ingen kvinner vil bli teknologiledere

Marianne Harg, president i Tekna sier at regjeringen svikter forskning i årets statsbudsjett.
Marianne Harg, president i Tekna sier at det er vanskeligere for menn å gå utradisjonelle yrkesveier enn for kvinner. Maria Amelie

Dårlige jobber for menn

Harg sier at de som har jobbet med likestilling i mange tiår nok vil bli skuffet på grunn av resultatene i rapporten.

– Det er trist å se at det bare for noen år siden var en bedre kjønnsbalanse enn det nå er generelt i arbeidslivet. Ett av de store problemene i dag er at det er lavere risiko for jenter å velge utradisjonelt. De går stort sett til godt betalte jobber. Mens menn som velger utradisjonelt, for eksempel helsefag, ofte må nøye seg med dårligere betalte jobber og deltidsstillinger.

Harg finner en slik utvikling i norsk arbeidsliv bekymringsfullt for likestillingen.

Kvinner går for trivsel

Rapporten henviser til to studier gjennomført i 1997 av Arnesen/Bakken og 2012 av Kirkebøen som viser hva kvinnelige realister og sivilingeniører velger på arbeidsmarkedet.

– De har sterkere preferanser rettet mot trivsel og trygghet, mens menn har sterkere preferanser mot karriere og økonomisk kapital. Samtidig som menn i høyere grad enn kvinner velger utdanninger med inntektsusikkerhet, noe som bidrar sterkt til inntektsforskjeller i mennenes favør, heter det i rapporten.

Ifølge rapporten kan fagvalg forklare alt, men strukturelle føringer, normer og etablerte kjønnsrollemønstre i arbeidslivet er også en viktig forklaring på at kvinner og menn havner i ulike områder på arbeidsmarkedet.

– De ulike familiepolitiske tiltakene, blant annet med en massiv utbygging av barnehager og økt fedrekvote, på sikt vil kunne påvirke kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet, er en av konklusjonene i rapporten.

Les også:

Tale kan bli Norges første astronaut

Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

Disse ingeniørene blir det mest behov for  

Dette er Norges drømmeyrke