Inkludert i horisont-midlene har man et eget instrument for små og mellomstore bedrifter, og EU-kommisjonen har som mål om at 20 prosent av budsjettet for de teknologi- og samfunnsrettede temaene i Horisont 2020 skal gå til forskning og utvikling i SMB'er. (Bilde: Colourbox)
– Regjeringen vil legge en nasjonal FoU-strategi for norsk samarbeid med EU neste år, der spørsmål knyttet til norsk deltakelse i Horisont 2020 vil stå sentralt, statssekretær i Nærings- og Handelsdepartementet, Dilek Ayhan. (Bilde: Colourbox)

HORISONT 2020

– Enorme muligheter for norske bedrifter

Milliarder i EU-midler til bedrifter frem mot 2020. Startskuddet går 1. januar.

HORISONT 2020

  • Rammeverket for forskning og utvikling i EU
  • Gjelder 1.januar 2014 til og med 2020.
  • Total pott på 78 milliarder euro, eller ca. 660 milliarder kroner

Tre hovedpilarer

Fremragende forskning: 24,4 milliarder euro

  • Forskningmidler via det europeiske forskningsrådet (ERC), programmer for utdanning og stipender til forskere, og midler til forskningsinfrastruktur.
  • "Fremtidens nye teknologier". Program for dristige og potensielt grensesprengende teknologi-ideer.

Industrielt lederskap: 17 milliarder euro

  • Industriell innovasjon, bl.a innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi og avanserte materialer, og biteknologi i næringslivet.
  • Innovasjon i små og mellomstore bedrifter

Samfunnsutfordringer: 33 milliarder euro

  • Midler til å løse samfunnsutfordringer innen bl.a. helse, demografi, matsikkerhet, ren energi og sikkerhet.

(i tillegg kommer budjsett for det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) og andre tverrgående aktiviteter.)

 

 

 

 

Før jul ble de første utlysningene for forsknings- og utviklingsmidler under EUs rammeprogram Horisont 2020 publisert. Norske aktører har mulighet til å søke om midler på lik linje med miljøer innenfor EU. Startskuddet går 1. januar 2014.

Allerede har EU-kommisjonen utlyst 15 milliarder euro for de to neste årene, av en pott på nesten 78 milliarder euro, eller ca 660 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Ganske svimlende summer, med andre ord. En liste over utlysningene finnes her.

Én ting er helt klart – næringsliv og marked er inkludert i langt større grad enn tidligere.

Les også: 118 millioner til energiforskning i næringslivet

Økning

Rammeverket på 78 milliarder euro er en økning på 30 prosent fra de foregående sju årenes rammeverk (FP7). 

I et EU med dype økonomiske problemer, sier det mye om hvordan man ser på forskning og utvikling som det fremste virkemiddelet for et konkurransedyktig Europa.

– Det som er helt spesielt denne gangen er at man legger så mye vekt på innovasjon i næringsliv og marked. Tidligere rammeprogrammer har vært mye mer fagdisiplinorientert. Her ligger det enorme muligheter for bedriftene, forteller Till Christopher Lech, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

"Det trengs en endring i hvordan europeisk økonomi fungerer", skriver EU-kommisjonen i ett av sine notater om rammeprogrammet. I denne endringen er små og mellomstore bedrifter (SMB-er) ansett som en svært viktig drivkraft, kan Lech fortelle.

Les også: De fikk Ingeniørbragden i 2011. Siden er ordreboka femdoblet

20 prosent til SMB-er

Inkludert i horisont-midlene har man et eget instrument for små og mellomstore bedrifter, og EU-kommisjonen har som mål om at 20 prosent av budsjettet for de teknologi- og samfunnsrettede temaene i Horisont 2020 skal gå til forskning og utvikling i SMB-er.

– SMB-instrumentet er skreddersydd det norske næringslivets behov, sier Lech

Også i regjeringen ser man med glede på de nye prioriteringene.

– Det er gledelig at det i Horisont 2020 tas flere grep for å gjøre rammeprogrammet mer relevant for næringslivet. Vi ser en økt prioritering av små og mellomstore bedrifter, og ikke minst en forenkling av regelverk og søknadsprosedyrer. I Norge faller det meste av næringslivet under EUs SMB-definisjon, forteller statssekretær i Nærings- og Handelsdepartementet, Dilek Ayhan.

Les også: Slik kan norsk transport se ut i 2040

Forenklet prosess

Rammeverket er delt inn i tre pilarer – fremragende forskning, industriell ledelse (herunder SMB-satsningen), og samfunnsutfordringer.

Innenfor disse finner man prosjekter innen digital sikkerhet, persontilpasset helsestell, smarte byer, nanoteknologi og grønn transport, for å nevne noe. En omfattende oversikt over de ulike satsingsområdene kan du finne på EU-kommisjonens nettsider.

Lech kan bekrefte at det har blitt gjort mye for å forenkle tildelingsprosessene.

– Søknadsdsbehandlingstiden er redusert, det er bedre refusjonssatser, finansieringsreglene er blitt forenklet, kontraktsforhandlingene blir forenklet, alt for å gjøre det mer attraktivt å søke, sier Lech.

Les også:  «Norges viktigste oppfinnelse» kan bli viktigere

– Regjeringen vil legge en nasjonal FoU-strategi for norsk samarbeid med EU neste år, der spørsmål knyttet til norsk deltakelse i Horisont 2020 vil stå sentralt, statssekretær i Nærings- og Handelsdepartementet, Dilek Ayhan. Colourbox

Større frihet

Lech forteller at man denne gangen er friere til å finne egne løsninger på mer løst definerte problemer.

– Prosessen er mer bottom-up, altså at det er åpne utlysninger, hvor bedrifter og forskere kan komme med egne ideer på hvordan man kan takle utfordringene.

Også statssekretæren er begeistret for at tildelingene har blitt mer fleksible.

– Dette er en tilnærming jeg personlig er tilhenger av, sier Ayhan.

Hun forteller at regjeringen løpende vil vurdere behovet for egne initiativ knyttet til å mobilisere næringslivet i forbindelse med Horisont 2020.

– Regjeringen vil legge en nasjonal FoU-strategi for norsk samarbeid med EU neste år, der spørsmål knyttet til norsk deltakelse i Horisont 2020 vil stå sentralt.

Les også: – For lite forskning på IT

Hvordan få hjelp?

Lech forteller at forskningsrådet selv har en rekke virkemidler for å hjelpe aktører med å søke om penger.

– Vi kan tilby prosjektetableringsstøtte, støtte for å utarbeide en EU-søknad, risikoavlastning, og alt fra reisestøtte til konsortiebygging. Man kan få dekket opptil 50 prosent av utgiftene til søking gjennom prosjektetableringstøtte.

Ifølge Lech gjenstår det en formidlingsjobb for å opplyse norske bedrifter og andre aktører om mulighetene i Horisont-programmet. Han mener det viktigste for potensielle søkere er å kontakte de som sitter på den rette informasjonen.

– Det viktigste å få den informasjonen man trenger for et beslutningsgrunnlag. Ta kontakt med EU-rådgiverne i Enterprise Europe Network, eller de nasjonale kontaktpunktene (NCP) for Horisont 2020 i Forskningsrådet.