I dag ble det klart at Forskningsrådet deler ut 118 millioner til miljøvennlig energiforsking gjennom sitt Energix-program. (Illustrasjonsfoto) (Bilde: NTB scanpix)

ENERGIX

118 millioner til energiforskning i næringslivet

Forskningsrådet bevilger til 21 innovasjonsprosjekter.

ENERGIX

Forskningsrådets store program for energiforskning 2013-2022. Det omfatter både teknologisk, naturvitenskaplig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og utvikling.

 

I dag ble det klart at Forskningsrådet deler ut 118 millioner til miljøvennlig energiforsking gjennom sitt Energix-program. Av 54 programsøknader ble det i går vedtatt av programstyret å innvilge støtte til 21 prosjekter, sier Forskningsrådet i en pressemelding.

Blant søkerne som har fått innvilgning finner vi blant andre ABB, Statkraft og Store Norske Spitsbergen, og bransjeorganisasjonen Energi Norge.

Les også: Slik kan norsk transport se ut i 2040

Høy kvalitet

Ifølge Forskningsrådet er tildelingen et viktig tiltak sett i lys av de store bevegelsene i det europeiske kraftmarkedet.

– Det pågår en omlegging av energisystemet i hele Europa, og det er flott å se at store norske bedrifter er med på forskning og utvikling av teknologier og løsninger for dette, sier programkoordinator Ane Torvanger Brunvoll i Energix.

Blant teknologiene som har fått midler til videreutvikling finner vi undervannskabler, mer miljøvennlige strømbrytere, silisiumproduksjon og overvåking av vindturbiner.

– Tildelingene går til god forskning og viktig innovasjon for næringslivet, og flere av aktørene retter seg mot interessante markeder for norske bedrifter også internasjonalt, sier Kristoffer Robin Haug, kommunikasjonsrådgiver i Forskningsrådet.

Det blir slutt på gratis hurtiglading i Asker og Oslo

Les også:  

Jevn fordeling

Haug kan fortelle om en jevn fordeling av ulike typer prosjekter, som spenner fra solenergi og vannkraft til energilagring og kraftnettet.

– Vi ser alt fra de jordnære prosjektene, som forskning på jordkabler hos Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS, til selskapet Nest sin forskning på termisk energilagring i stor skala.

Haug sier at flere av aktørene aktivt bruker forskning som virkemiddel for å skaffe konkurransefortrint på et internasjonalt marked.

– Vi ser at disse selskapene har en kultur for langsiktig forskning og utvikling. Et veldig godt eksempel er Nexans, som bruker forskning for å konkurrere internasjonalt, det syntes vi er veldig flott å støtte opp under.

Men også flere små oppstarts- og vekstbedrifter har fått midler, kan Haug fortelle. Silmag International, Tegma og Seatower av disse. Seatower har fått utviklingsmidler for kranfri fundamentering av offshore vindturbiner, forteller Haug.

Les også: 

Her er forskernes nye pengebinge

– Balanserer oppfatningen av Norge som «klimaversting»  

Dette mener ekspertene om transporten i 2040