BEKYMRINGSVERDIG: Over halvparten av polakkene som jobber for utenlandske bedrifter eller er selvstendig næringsdrivende har ikke ID-kort. - Det må vi si er nedslående, sier Fafo-forsker Rolf K. Andersen. (Bilde: Joachim Seehusen)

En av tre mangler ID-kort

  • Karriere

ID-kort

> I 2008 kom kravet om at alle ansatte - både nordmenn og utlendinger - på norske byggeplasser skal bære et ID-kort.

> Kun ansatte i lovlig registrerte virksomheter og selvstendig næringsdrivende får utstedt ID-kort. Kortene forteller hvem de ansatte er med navn, fødselsdato og bilde samt hviket selskap de jobber for.

> ID-kortene skal gjøre det langt enklere for myndighetene å kontrollere om de ansatte er ansatt på lovlig vis og har akseptable lønns- og arbeidsvilkår.

> Kortene skal også gjøre det enklere å identifisere den formelle arbeidsgiveren til arbeidstakere, noe som er viktig i tilfeller der sosial dumping avdekkes.

En fersk undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo viser alarmerende tall for andelen som bærer ID-kort på norske byggeplasser.

ID-kortene er ett av tiltakene som skal hindre sosial dumping. Det viser blant annet hvem den ansatte er og hvilket selskap han jobber for.

Halvparten

Undersøkelsen avdekker at på landsbasis har en av tre utenlandske bygningsarbeidere ikke et slikt ID-kort.

I Oslo-området, hvor andelen utenlandske arbeidere i bygg- og anleggsnæringen er høy, er tallene enda mer alarmerende.

39 prosent av polske anleggsarbeidere i Oslo – altså fire av ti – oppgir at de ikke har ID-kort.

Blant polakker som jobber for norske bedrifter gjelder det 40 prosent, mens andelen blant polakker som jobber for utenlandske bedrifter eller er selvstendig næringsdrivende er 52 prosent. I sistnevnte gruppen mangler altså halvparten ID-kort.

Blant ansatte i bemanningsforetak er situasjonen noe bedre. Der mangler kun 18 prosent ID-kort.

Fafo synes tallene er bekymringsverdige.

Skanska vurderer 10 års garanti

Nedslående

– Det er ikke positivt at en så høy andel som 40 prosent av de polske bygningsarbeiderne mangler ID-kort. Det må vi si er nedslående, sier Fafo-forsker Rolf K. Andersen til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at ID-kortene er færrest i den mindre seriøse delen av byggenæringen.

– Dette gjelder nok først og fremst arbeidstakere som tilhører ytterkanten av det legale arbeidsmarkedet. Hvis man for eksempel jobber svart, så faller det kanskje ikke naturlig å skaffe seg ID-kort, sier forskeren.

– Hva kommer dette av?

– Det er vanskelig si noe sikkert om det, men det kan hende at nedskjæringene i kjølvannet av finanskrise har drevet en del over i det svarte markedet. De som var leid inn, ble jo nedbemannet først, sier Andersen.

Ordningen med ID-kort regnes likevel som forholdsvis vellykket. I oktober 2010 var det 230.000 kort i bruk på norske byggeplasser, noe som både Arbeidstilsynet, bransjeaktører og forskere mener har gitt mindre sosial dumping i Norge.

Dette tjener byggtoppene

Næringspolitisk direktør Audun Lågøyr i BNL
NYTT: BNLs Audun Lågøyr mener trussel om fengsel vil få aktører til å slutte å kjøpe svart arbeidskraft. FOTO: Joachim Seehusen Joachim Seehusen

Fengsel

Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Byggenæringens Landsforening (BNL), erkjenner problemet.

– ID-kort er en viktig sak for BNL, og det er mye positivt å si om ordningen med slike kort. Vi ser at antall spurte i denne undersøkelsen er noe lavt, men vi mener likevel at den påviser et reelt problem. Vi er bekymret over at mange som opererer i markedet for små og mellomstore oppdrag mangler ID-kort, sier han.

Han er enig med Fafo i at en av hovedårsakene er at mange polakker jobber svart.

– Mangelen på ID-kort skyldes dels manglende kunnskaper om ordningen og dels at mange opererer i det svarte markedet. Bruken av ID-kort vil nok bli mer utbredt på sikt, men jeg tror det er vanskelig å nå fram til dem som kjøper svart arbeidskraft med overlegg. Her må andre virkemidler til. I fjor ble en person dømt til fengselsstraff for å ha betalt en snekker svart. Det er noe som åpenbart vil ha preventiv effekt, sier Lågøyr.

Fengsles for kjøp av svart arbeid