Den siste PISA-undersøkelsen viser at norske elever er blitt svakere i matematikk. (Bilde: Colourbox)

PISA-UNDERSØKELSEN 2013

– Elevene gir opp matte når det blir vanskelig

Norske elever har blitt dårligere i matte, viser PISA-undersøkelsen.

PISA

  • PISA eller Programme for International Student Assessment måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
  • PISA kartlegger også elevens læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning gjennom spørsmål i et elevspørreskjema.
  • Det er internasjonalt prosjekt i regi av OECD, Organisation for economic cooperation and development.
  • I Norge gjennomføres undersøkelsen av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved UiO.
  • I PISA 2012 deltok 510.000 15-åringer født i 1996. I Norge deltok 4700 elever fra 196 grunnskoler.
  • Den sjette PISA-undersøkelsen gjennomføres våren 2015 og vil ha hovedvekt på naturfag, men også lesing, matematikk og problemløsing.

Hovedfunn i 2000

  • De finske elevene ligger øverst på resultatlisten, klart foran alle andre OECD-land. Fire engelsktalende OECD-land (Canada, New Zealand, Australia og Irland) inntar de neste plassene.
  • Kjønnsforskjellene i Norden er større enn gjennomsnittet i OECD-området. De norske jentenes prestasjoner ligger gjennomsnittlig 43 PISA-poeng høyere enn guttenes. I IEA-undersøkelsen fra 1991 var det så å si ingen forskjell mellom norske gutter og norske jenter.

Hovedfunn i 2003

  • Hong Kong kommer aller best ut av matematikkundersøkelsen i 2003. Blant de ti landene på topp er ytterligere tre land fra det østlige Asia: Sør-Korea, Japan og Macao. Også Australia og New Zealand er med på «ti-på-topp»-listen.
  • Finland er som tidligere det beste landet i Norden. Finske elever skårer spesielt godt på oppgaver som krever solid matematisk innsikt og kreative problemløsningsstrategier.
  • Gjennomgående viser resultatene at norske jenter er mindre motivert for å lære matematikk enn norske gutter. Guttene rapporterer om klart høyere selvoppfatning i matematikk enn jentene, men resultatene viser at norske gutter og jenter er omtrent like flinke.

Hovedfunn i 2006

  • Finske elever skårer suverent best av alle landene på naturfagoppgavene i PISA. Finland får 563 poeng, mens OECD-gjennomsnittet ligger på 500 poeng
  • De norske guttene har klart bedre selvoppfatning i naturfag enn jentene. Men for første gang i PISA-sammenheng skårer norske jenter bedre enn norske gutter, selv om forskjellen ikke er statistisk sikker.
  • Norske elever skårer svakest i Norden og klart lavere enn OECD-gjennomsnittet. Bare seks OECD-land skårer svakere enn Norge.

Hovedfunn i 2009

  • Norske elever har gjort et kraftig hopp framover i lesing: På PISA-skalaen går Norge fram fra 484 poeng i 2006 til 503 poeng i 2009. Sammenliknet med referanseåret 2000 har Norge likevel opplevd en ørliten tilbakegang (fra 505 til 503 poeng).
  • Norske og albanske 15-åringer plasserer seg i hver sin ende av skalaen når det gjelder holdninger til lesing på fritiden. Mens 81 prosent av de albanske elevene liker å besøke bokhandlere og biblioteker, gjelder det samme for bare 31 prosent av de norske elevene. Forskjellen er omtrent like stor når det gjelder holdningen til å få bøker i gave.

Kilde: www.pisa.no

PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og Norge har deltatt siden oppstarten i 2000. Den siste undersøkelsen ble gjennomført våren 2012, og resultatene ble publisert i dag.

Et av hovedfunnene er svak tilbakegang i matematikk.

Uavhengig av læreplaner

Denne gangen er matematikk hovedområdet. Oppgavene måler ikke alle deler av skolefaget matematikk, og tar ikke utgangspunkt i læreplaner.

– Tilbakegangen er ikke helt som ventet, sier Marit Kjærnsli, programkoordinator for Pisa i Norge. 

Undersøkelsen viser også at norske elever rapporterer om noe lavere indre motivasjon enn OECD-gjennomsnittet.

– Norske elever mener matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet. Det er viktig å få seg jobb og studere videre, men undersøkelsen viser at med en gang det er litt vanskelig så gir de opp, sier Kjærnsli.

Kjærnsli legger til at man skal være forsiktig med å tolke resultatene og ta hensyn til feilmarginer.

Les også: – Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen

Vi har et realfagsproblem

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at vi har «et realfagsproblem».

– Ja, det er positive ting i undersøkelsen, men det er et ubestridelig faktum. Dårlige mattekunnskaper er et problem for norsk økonomi og for den enkelte.

Han legger vekt på at Norge bruker mer penger på skoler enn nesten alle land i denne undersøkelsen, likevel er resultatene ikke gode nok.

Satser på videreutdanning

Røe Isaksen foreslår at det satses mer på videreutdanningen hvis norske elever skal gjøre det bedre i matematikk. Han henviser til undersøkelser som viser at det er en høy andel rektorer som melder at kompetansenivået til lærere er et problem i norsk skole.

Løsningen ligger i læreren. Vi klarer å gjøre gode lærere enda bedre. Det er ikke en dom over foregående politikk. Men det viktigste de neste fire årene vil være å ikke satse på frukt og grønt, men å gi gode videreutdanningstilbud til lærere. Vi skal løfte gode lærere enda høyere opp, og prioritere andre ting ned.

Les også: Har ikke lærere til å tilby teknologi som valgfag

Dårligere enn Danmark og Finland

I matte havner Norge på 30. plass av de 65 landene som har deltatt i undersøkelsen. Norske matteferdigheter ligger omtrent på gjennomsnittet i OECD.

I Skandinavia gjør Norge det dårligere enn Danmark og Finland, noe bedre enn Sverige, og nesten like godt som Island.

De finske elevene presterer fortsatt langt bedre enn jevnaldrende i de andre nordiske landene. Det er spesielt i naturfag de finske elevene utmerker seg.

De norske og danske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i naturfag, mens de islandske og svenske elevene denne gangen presterer relativt svakere.

I lesing er Norge nummer 22, med en score på 504, noe over OECD-gjennomsnittet.

Melk og nedbør

Oppgavene har temaer innenfor områder som er relevante for 15-årige elever. For eksempel kan det handle om melk, global oppvarming, sur nedbør og å regne ut areal.

Noen av oppgavene er frigitt, mens mesteparten er hemmelige.

Du kan se eksempel på oppgaver her.

Les også: Vil ha teknologifag inn i skolen

Sammenlinger med TIMSS

PISA er ikke den eneste målestokken for elevenes kunnskaper. Tidligere i 2012 ble resultatene av TIMSS-undersøkelsen presentert.

Det står for Trends in International Mathematics and Science Study, og det er fjerde- og åttendeklassinger som blir testet i over 60 land.

Resultatene viser at algebra er den største utfordringen for norske elever. På fjerde trinn er det tallregning elevene sliter mest med. Når det gjelder naturfag er det kjemi som er den store stygge ulven.

Forsker Margrethe Naalsund forklarte tidligere til Teknisk Ukeblad at årsaken til dårlige prestasjoner i algebra er at det introduseres først i åttende klasse.

– Den ofte brå overgangen fra å regne på tall og kjente tallverdier i tallregningen til å regne på ukjente verdier i algebraen er en kilde til store utfordringer for mange elever.

Les også: Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte

Singapore på første plass

TIMSS arrangeres hver fjerde år, og til sammen 3200 norske elever har deltatt. 

I 2012 var Norge på 16.plass, rett under gjennomsnittet og elevene skåret 495 poeng i matematikk i fjerdeklasse og 475 poeng i åttendeklasse.

Gjennomsnittet var på 500 poeng, og den høyeste poengsummen fikk elever i Singapore, med henholdsvis 606 og 611 poeng.

Sør-Korea kom på andre plass og Hong Kong på tredje, mens Finland tok åttendeplass.

Les også: Mattekunnskapene har bedret seg

Sør-Korea og Shanghai topper listen

Tabellen viser poeng og hvilke ti land som er i toppen når det gjelder elevers mattekunnskaper. OECD-landene og landene utenfor OECD er skilt i to ulike kolonner.

OECD-gjennomsnittet i matematikk ligger på 494 poeng.

MatematikkOECD-landLand utenfor OECD
1Sør-Korea - 554Shanghai - 613
2Japan - 536Singapore - 573
3Sveits - 531Hongkong - 561
4Nederland - 523Taipei - 560
5Estland - 521Macao - 538
6Finland - 519Liechstenstein - 535
7Canada - 518Vietnam - 511
8Polen - 518Latvia - 491
9Belgia - 515Russland - 482
10Tyskland - 514Litauen - 479
 22. plass, Norge - 48930. plass, Norge - 489

 

Japan er best i naturfag

Tabellen viser poeng og hvilke ti land som er toppen når det gjelder elevers naturfagkunnskaper.

OECD-landene og landene utenfor OECD er skilt i to ulike kolonner. OECD-gjennomsnittet er på 501 poeng.

NaturfagOECD-landLand utenfor OECD
1Japan - 547Shanghai - 580
2Finland - 545Hongkong - 555
3Estland - 541Singapore - 551
4Sør-Korea -538Vietnam - 528
5Polen - 526Liechtenstein - 525
6Canada - 525Taipei - 523
7Tyskland - 524Macao - 521
8Nederland - 522Latvia - 502
9Irland - 522Litauen - 496
10Australia - 521Kroatia - 491
 22. plass, Norge - 49530. plass, Norge - 495