Uten en total omlegging til fornybar og utslippsfri teknologi i godstransporten, vil vi fortsette på stø kurs i feil retning. Det vil gjøre det vanskelig å nå Norges klimamål.
Godstransportens relative andel av utslippene fra transportsektoren øker, ettersom utslippene i persontransporten reduseres. Samtidig øker godstransporten i omfang. Alt tyder på at den utviklingen vil fortsette. Transportøkonomisk Institutt har beregnet en økning i godstransportarbeidet på 32 prosent frem til 2040 for landet som helhet. For den viktige handelsportalen Oslo-regionen vil den samme økningen komme innen 2030. Og i all hovedsak kommer den i form av lastebiltransporter.
Handling uteblir
I fjor la regjeringen ved Ola Elvestuen og Jon Georg Dale frem en lenge etterspurt handlingsplan for infrastruktur for fornybare drivstoff i transportsektoren. Planen fikk raskt en merkelapp som «situasjonsbeskrivelse», mer enn mål, aktiviteter og forpliktelser. Handlingen har uteblitt. Selv om overføringene til Nullutslippsfondet i Enova har fulgt de allerede vedtatte ambisjonene i Granavolden, ser det ikke ut til at opplevelsen av «sense of urgency» har truffet våre beslutningstakere på dette området.
Men det er handling som trengs for å få resultater.
Vi ser nå en rask utvikling i produksjonen av utslippsfrie kjøretøy. Nylig har aktører som Asko, Posten og DB Schenker i Norge anskaffet elektriske lastebiler som settes i drift. Flere kjøretøy må spesialbygges til ulike transportoppdrag, men til varetransport og distribusjon kommer det nå utslippsfrie kjøretøy i serieproduksjon. Bare de neste to årene vil modellutvalget øke betraktelig. De fremste bilprodusentene ser at deres framtidige konkurranseevne handler om å bli best på å levere fornybart og utslippsfritt.
Trenger teknologiske alternativer
Det som skal til nå, er virkemidler som sørger for at det lønner seg å velge utslippsfritt og fornybart blant transportørene. Det trengs flere teknologiske alternativer i landtransporten. Både biogass, flytende biodrivstoff med høy klimanytte, elektrisitet og hydrogen er nødvendig for måloppnåelse.
Biogass er en lavthengende frukt som det bør høstes mer av nå, og som trengs i miksen for å nå klimamål innen 2030. Norge har forutsetninger for å utvikle større verdikjeder for produksjon og bruk av biogass. Biogasslastebiler blir allerede masseprodusert. Utfordringen er at den totale virkemiddelpakken ikke er god nok for å stimulere til investeringer og bruk. ZERO har i sitt innspill til regjeringens handlingsplan for biogass spilt inn en rekke konkrete tiltak for å styrke dette, blant annet behovet for krav i offentlige anskaffelser, fritak eller sterkt redusert sats i bomringer, enklere støtteordninger og tallfesting av støtte til etablering av et minimums nettverk for fyllestasjoner som sikrer forutsigbar drift.
Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd
Utslippsfrie vareleveranser på vei
Nylig avduket DB Schenker i Norge landets første serieproduserte lastebil, et avgjørende tilskudd i deres Oslo City Hub, som sikrer utslippsfrie vareleveranser i bykjernen i løpet av 2020. Statsminister Erna Solberg avduket kjøretøyet og roste i sin tale fremtidsrettede aktører som satser. Men verken Solberg, regjeringen eller Stortinget når sine mål uten at utslippsfrie vareleveranser blir normen i hele landet.
Staten må gå foran med støtteordninger, infrastrukturutvikling, regler og krav i anskaffelser
Den største risikoen som finnes på dette området i dag, er å ikke foreta seg noe og tro at godstransportmarkedet fikser det selv. Staten må gå foran med en kraftfull miks av stødige strategier, støtteordninger, infrastrukturutvikling, regler og krav i offentlige anskaffelser. Da vil markedet også levere de utslippsfrie løsningene.
Våre forventninger til målrettede støttemidler i statsbudsjettet, konkret politikk i Klimameldingen og ny Nasjonal Transportplan og ikke minst oppfølging av allerede fremlagte planer er høye. Det skulle bare mangle. Det er vår fremtid det handler om.
Kutter 3000 tonn CO2 i året
