De nye redningsdraktene vil fra 2016 bli gradvis innført ved de forskjellige helikopterbasene. (Foto: Statoil)

HANSEN PROTECTION SEA AIR BARENTS

Dette er Statoil-ansattes nye turantrekk

Fra oransje til gule redningsdrakter som beskytter bedre mot nedkjøling.

Mens mange gjerne sitter i t-skjorte og sokkelesten når de er ute og flyr, er antrekket et ganske annet for dem som arbeider offshore og er avhengig av helikoptertransport.

Det skjer heldigvis svært sjelden, men skulle helikopteret havne i sjøen, kan redningsdrakten være et viktig bidrag til at passasjererene kommer seg opp igjen i live.

Det er en grunn til at den også kalles overlevelsesdrakt. Den skal beskytte mot hypotermi, altså nedsatt kroppstemperatur, og drukning.

Nå skal Statoil oppgradere utstyrsparken med en ny type overlevelsesdrakter som er enda bedre i arktiske farvann.

Redningsdraktene heter Sea Air Barents og lages av Hansen Protection AS i Moss.

Bedre termisk beskyttelse

Ifølge Statoil tilsier praktiske tester med Sea Air-draktene i sjø at kroppens kjernetemperatur synker med 0,5 grader i løpet av seks timer ved 0 grader i vannet.

– Ytelsen overgår kravet i gjeldende regelverk som tillater et dropp på 2 grader i kjernetemperaturen ved 0 grader i vannet over 6 timer, skriver selskapet i en epost til Teknisk Ukeblad.

Dette gjelder både redningsdraktene som brukes i dag og de nye draktene.

Armer og bein

Det som imidlertid er forbedret på Sea Air Barents-drakten er den termiske beskyttelsen av armer og føtter.

Overlevelsesdraktene vil bli oppgradert fra Sea Air til Sea Air Barents over en toårsperiode.
Det som imidlertid er forbedret på Sea Air Barents-drakten er den termiske beskyttelsen av armer og føtter.Overlevelsesdraktene vil bli oppgradert fra Sea Air til Sea Air Barents over en toårsperiode. Statoil

– Det betyr at den nødstedte i en lengre periode vil være i stand til å håndtere kritiske operasjoner på grunn av bedre førlighet i armer, fingre og føtter, skriver selskapet.

Sintef gjennomførte for fem år siden tester av redningsdrakter for Barentshavet med helt andre værforhold enn det som har vært standard ved slike utprøvinger.

Et av funnene var at nettopp nedkjøling av fingre og tær hadde større betydning enn det som da var kjent.

Det kommer fram i en rapport som Preventor AS utarbeidet for Norsk olje og gass i forbindelse med revisjon av Retningslinje 064 (områdeberedskap) for tre år siden.

Synes bedre

Den mest synlige endringen på Sea Air Barents sammenlignet med dagens drakt er at den er gul i stedet for oransje.

Dette er for å øke kontrasten mot sjø. I tillegg er de nye draktene utstyrt med mer lys og reflekser.

Det er også flere praktiske forbedringer, blant anent nytt glidelåssystem/beskyttelse i halsen, ny type kameratline og sprut-beskyttelse.

Drakten blir utstyrt med siste generasjons personlig nødpeilesender, kalt HPL-2. Dette er en nødpeilesender som kan spores av redningshelikoptre og fartøy med AIS-mottaker.

Det skal nevnes at Statoil gikk over fra HPL-1 til HPL-2 i fjor, slik at dette er ikke nytt med denne drakten.

Nødpustesystem

Samtidig har den nye drakten plass til sikkerhetsteknologi som verken Statoil eller Norsk olje og gass ønsker å ta i bruk:

Som det kommer fram på bildene, er Sea Air Barents forberedt for nødpustesystem basert på trykkluft, såkalt EBS kategori A.

Sea Air Barents (t.v) er en videreutvikling av dagens Sea Air-drakt og har bedre termisk beskyttelse.
Som det kommer fram på bildene, er Sea Air Barents forberedt for nødpustesystem basert på trykkluft, såkalt EBS kategori A.Sea Air Barents (t.v) er en videreutvikling av dagens Sea Air-drakt og har bedre termisk beskyttelse. Statoil

Dette ble i fjor innført på britisk side i Nordsjøen etter at det var et av tiltakene fra kriserappporten CAP 1145 som ble laget etter den femte helikopterulykken på fem år.

EBS, eller «emergency breathing system», er laget for å gi ekstra luft og tid til å evakuere et helikopter som har havnet under vann under en nødlanding til havs.

På norsk side benyttes fortsatt oppblåsbare lunger (såkalt «rebreather»).

– Det er riktig at prototypen på bildet er utstyrt med EBS kategori A. Vi vil imidlertid ikke iverksette bruk av dette nødpustesystemet før det eventuelt foreligger pålegg om det, eller bransjen skulle bli enige om at man skal ta det i bruk, skriver Statoil til Teknisk Ukeblad.

Norge ser an litt

På Solakonferansen i høst opplyste det britiske luftfartstilsynet at 65.000 britiske offshoreansatte ble trent opp med det nødpustesystemet i løpet av drøyt tre måneder. Treningen har imidlertid kun skjedd i klasserom så langt.

Norsk olje og gass har uttrykt bekymring at trykkluftsystemet vil kreve et annet opplærings- og treningsregime for offshoreansatte. Det finnes andre problemstillinger også, for eksempel faren for lungesprenging.

Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) har besluttet å avvente erfaringer fra Storbritannia og Canada som også bruker trykkluft og har gjort det lengre enn britene.

7-10 000 drakter

Statoil trenger drakter til opp mot 200 000 offshoreturer per år. Konkret betyr det et sted mellom 7 og 10 000 redningsdrakter som skal produseres på Tykkemyr i Moss.

Avtalen ble inngått torsdag og har en varighet frem til 2022, med mulig forlengelse i ytterligere fire år.

Ifølge Statoil har kontrakten en verdi på «flere hundre millioner kroner».

Hansen Protection sysselsetter omlag 90 personer i Moss. 50 av disse arbeider med produksjon av redningsdrakter.

Selskapet sier at dette er den største redningsdraktkontrakten noen gang på norsk sokkel, og at den sikrer framtida deres.