Institutt for energiteknikk (Ife) har på Kjeller og i Halden 17 tonn langlivet brukt radioaktivt brensel de må ta hånd om.
Det begynner å haste siden deler av brenselet er ustabilt, potensielt selvantennelig og lagret i rustne kapsler.
Ife mottok i sommer et tilbud om å gjennomføre en forstudie for forbehandling og reprosessering av brenselet i det franske selskapet Arevas anlegg i La Hague i Frankrike.
Må kappe staver
Ife fikk imidlertid også fått beskjed om at brenselstavene fra Jeep 1-reaktoren og de første brenselstavene fra Haldenreaktoren må kappes før de eventuelt transporteres til Frankrike.
Årsaken er at grafitt må fjernes fra stavene. I tillegg må stavene forkortes, siden anlegget som planlegges bygget i Frankrike, skal motta brensel av standard størrelse, opplyser Ife i et brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Arbeidet må gjøres i en såkalt hot-celle. I tilknytning til dette må det bygges støttesystemer og midlertidige lagringsposisjoner.
Man kan enten bygge én celle på Kjeller og én i Halden, eller én celle på ett av stedene og en ny transportbeholder for å transportere det brukte brenselet mellom Halden og Kjeller.
- Fant lager i enda et lager for atomavfall på Kjeller: – Kvalitetskontrollen har sviktet fundamentalt
200 millioner
Ife anslår at det vil koste mellom 50 og 100 millioner for hver celle og like mye for en transportbeholder. Dermed vil det totalt koste mellom 100 og 200 millioner kroner, ifølge Ife.
Etter at det brukte brenselet er reprosessert, skal restavfallet sendes tilbake for deponering (se faktaboks).
Ife må innen utgangen av september ta stilling til Arevas tilbud om å gjennomføre forstudien. Av konkurransemessige hensyn ønsker ikke Ife å opplyse prisen på tilbudet overfor Teknisk Ukeblad.
Staver sitter fast
Ife informerer også i brevet om at 18 av brenselselementene i stavbrønnen som lager brensel fra den nedlagte Jeep 1-reaktoren, sitter fast og ikke kan løftes ut.
Ifølge instituttet er det mulig at beholderne som sitter fast, ikke kan løftes ut uten at brenselet først fjernes fra beholderen.
Dette og behovet for å bygge hot-cellene vil føre til «betydelige konsekvenser både for omfang, tid og kostnader knyttet til det videre arbeidet for Ife knyttet til håndteringen av dette brenselet», skriver Ife, og ber NFD om mer penger for å finansiere atomoppryddingen.
Pengene til dette ber Ife om at kommer i tillegg til den ordinære driften av instituttet. Ife understreker at kostnadsanslagene er svært usikre, og at det bør tas høyde for at kostnadene kan bli høyere.
Kan velge andre
Ife opplyser at det kan være aktuelt å sjekke med andre reprosesseringsaktører enn Areva.
– Hvor brenselet til slutt skal sendes, er en politisk beslutning. Vi har hatt kontakt med Areva i Frankrike siden dette er den løsningen som er skissert i KS1 [ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen], og som NFD har vært i dialog med Ife om. Det kan være aktuelt å sjekke andre leverandører også, men om disse er aktuelle avhenger av anleggenes infrastruktur og tilgjengelighet, samt norske føringer. Det er NFD som vil legge rammene for hvilke alternativer som kan forfølges, skriver forskningsdirektør Atle Valseth ved Ife i en epost til Teknisk Ukeblad.
Et par hundre millioner kroner er imidlertid ikke enorme summer sett opp mot hvor mye penger Oslo Economics og Atkins i sin kvalitetssikringsrapport anslår det vil koste å ta hånd om Ifes brukte brensel.
Totalprisen er nemlig beregnet til rundt 13 milliarder kroner, hvor stabiliseringen er anslått å koste over 3 milliarder kroner mens deponeringen skal koste nærmere 10 milliarder kroner.
Næringsminister Monica Mæland varslet tidligere i sommer at regjeringen vil sette av av pengene som trengs for å håndtere atomavfallet.
- Ny verdensrekord: Så effektive har solcellepanel til hustak aldri vært før
