Det gamle brukte brenselet fra Jeep 1 reaktoren på Kjeller må kappes før det eventuelt sendes til reprosessering i Frankrike. På bildet ser vi også Ifes driftssjef for lagring av brukt brensel på Kjeller, Hans-Jörg Kleemann. (Foto: Foto: Øyvind Lie)

NORSK ATOMAVFALL SKAL REPROSESSERES

Det norske atombrenselet må kappes for 100-200 millioner før det kan sendes til Frankrike

Og det er bare starten på regnestykket.

Institutt for energiteknikk (Ife) har på Kjeller og i Halden 17 tonn langlivet brukt radioaktivt brensel de må ta hånd om.

Det begynner å haste siden deler av brenselet er ustabilt, potensielt selvantennelig og lagret i rustne kapsler.

Ife mottok i sommer et tilbud om å gjennomføre en forstudie for forbehandling og reprosessering av brenselet i det franske selskapet Arevas anlegg i La Hague i Frankrike.

Må kappe staver

Ife fikk imidlertid også fått beskjed om at brenselstavene fra Jeep 1-reaktoren og de første brenselstavene fra Haldenreaktoren må kappes før de eventuelt transporteres til Frankrike.

Årsaken er at grafitt må fjernes fra stavene. I tillegg må stavene forkortes, siden anlegget som planlegges bygget i Frankrike, skal motta brensel av standard størrelse, opplyser Ife i et brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Reprosessering 

  • Under reprosessering utvinnes uran og plutonium fra brukt brensel, for å gjenbrukes i såkalt MOX-brensel.
  • Avfallet som skilles ut, utgjør kun om lag 4 prosent av det brukte brenselet, og dette avfallet stabiliseres ved at det blandes med glass (vitrifisering).
  • Avfallet er høyaktivt og langlivet, men er redusert i volum og giftighet (plutonium og uran er skilt ut), og er også i mer stabil form sammenlignet med det brukte brenselet.
  • Dersom Norge sender deler eller alt av dagens 17 tonn brukt brensel til reprosessering, vil vi få en glassbeholder med høyaktivt og langlivet vitrifisert avfall i retur, samt en beholder med kontaminert kapslingsmateriale. Disse to beholderne vil hver kun være 1,34 meter høye og ha en diameter på 43 cm.

Kilde: Oslo Economics og Atkinis

Arbeidet må gjøres i en såkalt hot-celle. I tilknytning til dette må det bygges støttesystemer og midlertidige lagringsposisjoner.

Man kan enten bygge én celle på Kjeller og én i Halden, eller én celle på ett av stedene og en ny transportbeholder for å transportere det brukte brenselet mellom Halden og Kjeller.

200 millioner

Ife anslår at det vil koste mellom 50 og 100 millioner for hver celle og like mye for en transportbeholder. Dermed vil det totalt koste mellom 100 og 200 millioner kroner, ifølge Ife.

Etter at det brukte brenselet er reprosessert, skal restavfallet sendes tilbake for deponering (se faktaboks). 

Ife må innen utgangen av september ta stilling til Arevas tilbud om å gjennomføre forstudien. Av konkurransemessige hensyn ønsker ikke Ife å opplyse prisen på tilbudet overfor Teknisk Ukeblad.

Staver sitter fast

Ife informerer også i brevet om at 18 av brenselselementene i stavbrønnen som lager brensel fra den nedlagte Jeep 1-reaktoren, sitter fast og ikke kan løftes ut.

Ifølge instituttet er det mulig at beholderne som sitter fast, ikke kan løftes ut uten at brenselet først fjernes fra beholderen.

Dette og behovet for å bygge hot-cellene vil føre til «betydelige konsekvenser både for omfang, tid og kostnader knyttet til det videre arbeidet for Ife knyttet til håndteringen av dette brenselet», skriver Ife, og ber NFD om mer penger for å finansiere atomoppryddingen.

Kostnader ved forberedelse av brenselsoppryddingen

  • 6,4 millioner kroner for å gjøre ferdig inspeksjonen av Jeep 1-stavbrønnen og det aluminiumskapslede metalliske uranet som lagres ved Haldenreaktoren.
  • 5 millioner kroner å utvide inspeksjonsprogrammet til å dekke utredning og analyser for å løfte ut de 18 brenselsbeholderne som sitter fast i Jeep 1-stavbrønnen. 
  • 30 millioner kroner for selve utløftingen av de 18 brenselselementene og nye alternative lagringsposisjoner.
  • 20 millioner kroner til ompakking av elementer med dårlig lagringskapasitet på Kjeller og i Halden.
  • 10 millioner kroner til et forprosjekt for midlertidig lagring, såkalte casks.
  • 5 millioner kroner til undersøkelse og kartlegging av brenselskomposisjon og materialdata for metallisk uran. 
  • 20 millioner kroner til oppstart av prosjekt for å for å håndtere avfall og dekommisjonering.
  • 5 millioner kroner anslås tredningen av nye hot-celler å koste, mens selve hot celle-anleggene anslås å koste mellom 100 og 200 millioner kroner.
  • Ife har allerede fått bevilget 3 millioner kroner til forberedelser for en mulig prosess med reprosessering ved Areva i Frankrike.
Kilde: Ife

Pengene til dette ber Ife om at kommer i tillegg til den ordinære driften av instituttet. Ife understreker at kostnadsanslagene er svært usikre, og at det bør tas høyde for at kostnadene kan bli høyere.

Kan velge andre

Ife opplyser at det kan være aktuelt å sjekke med andre reprosesseringsaktører enn Areva.

– Hvor brenselet til slutt skal sendes, er en politisk beslutning. Vi har hatt kontakt med Areva i Frankrike siden dette er den løsningen som er skissert i KS1 [ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen], og som NFD har vært i dialog med Ife om. Det kan være aktuelt å sjekke andre leverandører også, men om disse er aktuelle avhenger av anleggenes infrastruktur og tilgjengelighet, samt norske føringer. Det er NFD som vil legge rammene for hvilke alternativer som kan forfølges, skriver forskningsdirektør Atle Valseth ved Ife i en epost til Teknisk Ukeblad.

Et par hundre millioner kroner er imidlertid ikke enorme summer sett opp mot hvor mye penger Oslo Economics og Atkins i sin kvalitetssikringsrapport anslår det vil koste å ta hånd om Ifes brukte brensel.

Totalprisen er nemlig beregnet til rundt 13 milliarder kroner, hvor stabiliseringen er anslått å koste over 3 milliarder kroner mens deponeringen skal koste nærmere 10 milliarder kroner.  

Næringsminister Monica Mæland varslet tidligere i sommer at regjeringen vil sette av av pengene som trengs for å håndtere atomavfallet. 

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)