Silisiumkamerater: Leder av Stortingets Energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen, fikk ærene av å klippe snora til åpningen av Ifes nye silisiumlaboratorium. Her sammen med direktør ved Ife, Eva S. Dugstad og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.I bakgrunnen står Dynatecs reaktor, som kan bli en revolusjonerende måte å produsere superrent silisium på. (Foto: ORV)

SILISIUM

– Det er få ting som kan bli så viktige her i landet som denne lab-en

Åpnet i går.

Institutt for energiteknikk (Ife) har åpnet sitt silisiumlaboratorium.

Her skal de videreføre en lang norsk tradisjon på det viktige grunnstoffet og skape muligheter for eksisterende og ennå ufødt norsk industri.

Ikke uventet ble æren for å klippe snora overlatt til leder av Stortingets energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen.

Lang norsk tradisjon

Få land kan vise til den historie på silisium som den her i landet. Først var det et råstoff til metallurgisk industri.

Så kom solcelleeventyret og nye behov for superrent silisium som flere norske selskaper og forskningsmiljøer har vært involvert i.

Og det er bare begynnelsen, skal vi tro direktør ved Ife, Eva S. Dugstad.

– Jo større det grønne skiftet blir, jo flere interessante nisjer oppstår. Vi skal arbeide for å utvikle høyrent silisium til så lav pris som mulig. Den gangen vi gikk inn i solceller var industrien ung og vi satset bredt. Nå må vi velge ut nisjene vi kan bli best i. I tillegg til å arbeide med solceller kan batterier blir et fantastisk vekstområde, og vi ser på medisinske anvendelser uten at jeg kan mer enn antyde det her i dag, sier Dugstad.

Les også: Norsk teknologi snur markedet på hodet - nå skal de bygge gigantfabrikk

Sterk i silisiumtroen

– Det er få ting som kan bli så viktige her i landet som denne nye silisiumlab-en. Bare i Norge skal vi ha 40 prosent reduksjon i utslippene i løpet av 15 år. Det krever en rask omstilling både i industrien, innen transport og på andre områder. Da må vi satse på et teknologisk løft, sier Elvestuen, og viser til hvordan vi klarte å bygge opp en solcelleindustri basert på kompetanse.

Nå må både forskere og næringsliv på banen for å få fortgang i det grønne skiftet og bygge en ny norsk silisiumteknologi. Ikke minst for å redusere karbonavhengigheten innenlands, men også for å bidra internasjonalt.

— Jeg synes det er svært interessant når man i Frankrike nå begynner å etterspørre hvor mye karbon som går med til å lage produkter i anbudsforespørsler, sier han.

Mens den vanlige metoden for å lage høyrent silisium slipper ut mellom 50 og 100 kg CO2 per kilo,  så slipper norske Dynateks metode for høytemperatursentrifugering av silangass ut litt over 10 kilo.

Les også: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha

Nye arbeidsplasser

Elvestuen peker på at dette ikke bare om å få ned utslippene, men også å etablere arbeidsplasser. Vi som nasjon trenger å flytte folk fra fossilindustrien til en ny mye mer bærekraftig grønn industri.

– Det vi kanskje ikke tenker så mye på er at solceller og batterier er med å gi folk i mange land et mye bedre liv. I mange land venter de fremdeles på at strømnettet skal komme frem tid dem. Nå kan alt desentraliseres og fattige kan få et nytt liv med nye muligheter fordi det er blitt så billig å generere og ta vare på strøm lokalt, sier Elvestuen.

Han tror at Norge og Norden har et svært godt utgangspunkt til å kunne konkurrere med alle i verden. Kontakten mellom forskere, næringslivet og politikere er god og et godt utgangspunkt for silisium og andre miljøsatsinger i fremtiden.

Les også: Denne norske solcellelampen gir lys til snart 2 millioner mennesker

Raskere enn folk tror

Trygve Tveiterås Mongstad er forsker ved det nye silisiumsenteret ved Ife. Han viser til at verdens produksjonskapasitet for solcellestrøm nå er på 200 GW og den vokser svært raskt.

Tall fra IEA for noen år siden pekte på at man ville bruke 15 år på å nå de nivåene. De ble nådd etter fire år.

— Til sammenlikning har vi en produksjonskapasitet på 31 GW i norsk vannkraft, så soltallene er mye større enn folk er klar over.

Les også: Norge betaler 120 millioner for fem helt spesielle mikroskoper