Bakkenettet taper allerede terreng mot kabel og parabol i kampen om TV-titterne – og lettere blir det ikke framover.
Det er i hvert fall en naturlig slutning om man summerer tekniske, politiske og økonomiske utfordringer – og legger til det du og jeg krever av kvalitet kontra pris til den nye HD-klare flatskjermen i stua vår.
Mangler 300 000 kunder
Med unntak av deler av Nord-Norge, hvor vi vet at paraboltettheten fra før er svært høy, er resultatet av en langvarig politisk prosess endelig i havn – TV på norsk er digitalt.
Det er med andre ord mulig å gjøre opp en foreløpig status:
RiksTV, vår så langt eneste betal-TV-aktør på bakkenettet, mener de bør ha 500 000 kunder i 2012.
Så langt er antallet rundt 360 000.
I seg selv ikke verst - inntil selskapet opplyser at kun 55 prosent faktisk betaler.
Konkret betyr det at rundt 160 000 av kundene, eller brukerne, benytter seg av NRK og TV2s gratistilbud, men dropper Rikspakken.
Gir ikke opp
200 000 betalende kunder i dag er milevis fra 2012-målet.
Landet er på det nærmeste ferdig digitalisert – og HD-bølgen, som virkelig ventes å sette bakkenettet på prøve, har fortsatt ikke slått inn for alvor.
Administrerende direktør Espen Thorsby i RiksTV, har likevel ikke gitt opp målsettingen.
– Konkurransen om de digitale TV-seerne er ikke over ennå, sier Thorsby til Teknisk Ukeblad.
100 000 meldte overgang
Tall TU har hentet inn, tyder på at kabel- og satellittaktørene kapret om lag 100 000 nye kunder under den gradvise slokkingen av det analoge nettet i fjor.
Heller enn å betale for kanalene RiksTV tilbyr, hoppet disse altså over til en annen plattform.
Håpet for RiksTV er at mange av dem som ser gratis på TV2, er villige til å betale når TV2 krever penger fra neste år.
Samtidig vil TV2 kreve at kundene skal kunne kjøpe deres kanaler som et eget tilbud – langt billigere enn hele Rikspakken.
Les også:
Frykter konkurranse
– Det kommer til å være et marked for et slikt produkt i mellomprisklassen, argumenterer Espen Thorsby, som likevel ikke legger skjul på at de mange usikkerhetsfaktorene skaper hodebry.
– Vi tror ikke det vil være plass til to betal-TV-aktører på bakkenettet. Til det er kapasiteten for liten. Hvis vi blir nødt til å dele den gjenværende kapasiteten, kan markedet bli for lite for hver av oss. Da er det ikke umulig at vi kan gå over ende, sier Thorsby.
Mens RiksTV kun eksisterer på bakkenettet, kan MTG, som har flagget interesse for å bli en konkurrent, være på både satellitt og bakkenett, påpeker han.
– De kan jo selv bestemme hvor de vil legge marginene sine, sier Thorsby.
Dårlig butikk
Bakkenettets uklare framtid preges av de to store, uavklarte politiske slagene (se fakta) som for tiden bearbeides i taushet hos Samferdselsdepartementet.
Les også:
Men selv om Norges Televisjon (NTV) og dets støttespillere skulle vinne begge, blinker mange varsellamper fremdeles:
Et relativt snilt og omtrentlig regnestykke gir oss en årlig omsetning før moms på 480 millioner kroner med dagens RiksTV-kundemasse.
På utgiftssiden regner vi med 150 milioner i programkostnader, rundt 120 millioner kroner i leie av bitstrøm fra NTV og 70 millioner i organisasjonskostnader, inkludert et stort kundeserviceapparat.
Subsidiering og provisjoner for 200 millioner og markedsførings og oppbyggingskostnader på rundt 150 millioner kan relativt trygt regnes inn, men vil bli mindre i fremtiden.
Voksesmerter
Et slikt regnestykke gir røde tall så det holder – men det er også forventet av en aktør under oppbygging, og hvor en del av kostnadene er engangskostnader.
Usikkerheten knytter seg i større grad til hvordan RiksTV håndterer å drifte de to nye signalpakkene (MUX-ene) som åpnes neste år.
Kundene får et bedre tilbud med flere kanaler – men utgiftene til programkostnader og NTV-leie øker også kraftig.
Trolig må også RiksTV prise seg svært forsiktig, og dermed avhenger mye av hvor mange nye betalende kunder som melder seg.
Umulig konkurs
En RiksTV-konkurs er imidlertid en så kraftig politisk fallitt at det i praksis er utenkelig.
Og politikerne har ennå mulighet til å påvirke utfallet, ifølge TV-bransjen.
– Mitt inntrykk er at politikerne skjønner de utfordringene vi har, men det er selvfølgelig ikke lett for dem å ta et standpunkt mot konkurranse innad på plattformen. Utfordringen er at denne inntektsstrømmen skal betale tilbake utbyggingskostnadene for bakkenettet, og vi er selvfølgelig bekymret for at det skal bli et problem, sier administrerende direktør i NTV, Svein Aarvik.
Når MUX 4 og 5 går i drift fra neste sommer skal NRK ha sin egen MUX, minner Aarvik om.
– Hvis to kommersielle aktører skal dele på de fire siste signalpakkene tror vi kundegrunnlaget er for knapt til at en eller begge vil klare konkurransen i forhold til andre plattformer, sier han.
Les også: NTV krever TV-monopol
– Disiplinerende
Seksjonsleder Henrik Lande i Konkurransetilsynet kjøper ikke umiddelbart NTVs hjertesukk i konkurransespørsmålet.
– Vi mener at NTV har godt av å tilby kapasitet i bakkenettet til en ny aktør. Det vil virke disiplinerende på dem, og vi tror kundene vil ha godt av at det blir konkurranse på plattformen. Vi er mer usikre på i hvor stor grad satellittoperatørene virker disiplinerende på dem, sier Lande.
Lande kan ikke utelukke at bakkenettet ikke klarer seg økonomisk med to betal-TV-aktører, men minner om at det var NTV som sa at det skulle være to i konsesjonssøknaden.
Ikke skremt av trengsel
Med all denne plassmangelen i bakhodet: Kan det virkelig være liv laga for MTG å ønske seg inn på den samme plassen RiksTV og NTV anser som et potensielt tapsprosjekt?
– Jeg ser at bakkenettet i dag har en stor utfordring på kapasitetssiden, men jeg tror det vil bedre seg med ny teknologi. Og husk at nordmenn flest ikke ser på hundrevis av kanaler. TV-tittingen er konsentrert om en håndfull kanaler og mange av disse vil komme i HD. Jeg tror ikke seermassen vi stoppe på 360 000 husstander, sier administrerende direktør i MTG i Norge, Tor Fuglevik.
Han tror heller ikke det vil bli noe teknisk problem med to betal-TV-aktører.
– Jeg tar det for gitt at det blir en form for bitstrømdeling, slik at de samme kanalene som begge må tilby sendes bare en gang, sier Fuglevik.
Liv laga
Klisjeer er imidlertid ofte like sanne som de er kjedelige. Norge er dyrt, utilgjengelig og glissent befolket.
Hva blir så konsekvensen når Norge valgte å digitalisere bakkenettet for rundt 1,5 milliarder kroner – men samtidig legger til grunn at markedet skal ta seg av det?
Går det an å drive kommersielt, når byggekostnadene er skyhøye og kundene er få?
Ja, mener kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
– Slik vi ser det, utvikler bakkenettet seg som forutsatt. Det er solgt flere bokser enn forutsatt, mens det er litt færre betalende kunder enn det vi trodde. Men vi er selvfølgelig opptatt av Riks-TVs overlevelsesevne, siden de skal være med på å betale for bakkenettet i tillegg til oss, sier Bjerkaas.
Trusler om NRK-monopol
I sitt høringssvar i forbindelse med dividendesaken beskrev NRK ved Bjerkaas følgende scenario dersom bakkenettets kapasitet ikke kunne konkurrere med andre plattformer:
«Muligheten for kommersiell drift vil over tid kunne falle bort. Betal-TV-operatørene vil falle fra, og bakkenettets nedslagsfelt vil kunne bli avgrenset til nordmenn bosatt i satellittskygger.
Med en slik utvikling vil en relativt stor befolkningsgruppe ikke kunne motta andre TV-kanaler enn NRKs», het det.
– Det må presiseres at dette var et worst-case-scenario. Vi mener at både søknaden om å bli kvitt konsesjonskravet om konkurranse og søknaden om mer kapasitet er viktige for bakkenettet, men i det lange løp er nok kapasiteten det aller viktigste, sier Bjerkaas.
– Kan RiksTV gå konkurs?
– Det er å dra spekulasjonene altfor langt. Jeg kan i hvert fall si at problemstillingen aldri har vært reist i noen sammenheng hvor jeg har deltatt, sier Bjerkaas.
Les mer om Bakkenettet
