Logo: Yaras store logo på det 109 meter høye tårnet på fabrikk 4. Fabrikksjef Per Knudsen haster forbi. (Foto: Tore Stensvold)

YARA PORSGRUNN

Derfor kan Yara drive verdens største gjødselfabrikk i verdens dyreste land

– Vi må være best på alt.

Yara Porsgrunn

  • Yara Porsgrunn produserer 3 millioner tonn gjødsel og over 250.000 tonn produkter til industrien.
  • Ca. 90 prosent av dette hentes ut med skip i ulike størrelser, fra 2.000-tonnere til 45.000-tonnere.
  • Dybden ved kaia setter grense for størrelsen på skipene. Resten går i containere, storsekk og på pall.

Volumer:

  • Fullgjødsel (NPK): 2,2 millioner tonn
  • Kalsiumnitrat: 1 millioner tonn
  • Salpetersyre: 1,4 millioner tonn
  • Ammoniakk: 525.000 tonn
  • CO2: 200 000 tonn

Ansatte: Ca. 440 + lærlinger

Yara International ASA

  • Hovedkontor i Oslo.
  • Omsetning 2013: 85,1 milliarder kroner
  • Ansatte: 9.759
  • Volumer: Solgt 23,7 millioner tonn gjødsel og 5 millioner tonn andre industriprodukter.
  • Aktiviteter i 50 land, selger produkter til kunder i 150 land.

 

• Tilbyr gjødselindustriens mest omfattende sortiment, fra enkle gjødselslag til sammensatte gjødsler og mikronæringsstoffer.

• Verdens ledende produsent av ammoniakk, nitrater, NPK og spesialgjødsel.

• Vareutvalget vårt består av produkter og integrerte løsninger for optimalisering av industrielle prosesser, behandling av avløpsvann, samt reduksjon av luftforurensning, bla. reduksjon av NOx i industrianlegg, kjøretøy og skip.

• Kompetanse på CO2, tørris og sprengstoff for sivilt bruk og innen gruveindustrien.

• Ledende i Europa innen bruk av nitrogen.

PORSGRUNN: Det er egentlig mot alle odds. En gang var energien som skal til for å framstille mineralgjødsel den dyreste og viktigste innsatsfaktoren.

Fabrikkene ble lagt der det var nok billig kraft og enkel tilgang på råstoff.

Nå er kraften dyrere, råstoffene er fraktet lang vei, og lønningene er høye. Og så å si alt skal eksporteres og skipes til andre verdensdeler.

– Dette er verdens dyreste land å produsere i. Vi importerer all råvare, med unntak av etan som vi nå får fra Kårstø, og vi eksporterer så å si alt. Likevel overlever vi, sier fabrikksjef Per Knudsen.

Hvordan er det mulig?

Pådriver

– Vi må jobbe smartere og mer effektivt. Vi må være best på alt. Vi driver industrien i riktig retning, sier fabrikksjef Per Knudsen ved Yara Porsgrunn.

Det er ikke bare selve gjødselproduksjonen som skal drives i riktig retning med mindre energibruk, bedre kvalitet og mindre miljøpåvirkning.

Det gjelder også i andre enden. Bonden skal sitte igjen med større avlinger av god kvalitet og ikke ha negativ innvirkning på miljøet.

Omfattende forskning, utvikling og smarte effektiviseringstiltak har gjort at plantene gir fra seg mer energi enn Yara har brukt på å produsere og frakte fullgjødsel til bonden.

Les også: Herfra overvåker Karsten Moholt 11.000 maskiner verden over

Kvalitet: Fabrikksjef Per Knudsen ved transportbåndet under fabrikk 4. Her sjekkes størrelsen på fullgjødselkorn (priller) før de ferdigbehandles og eksporteres som granulat.
Kvalitet: Fabrikksjef Per Knudsen ved transportbåndet under fabrikk 4. Her sjekkes størrelsen på fullgjødselkorn (priller) før de ferdigbehandles og eksporteres som granulat. Tore Stensvold

Energieffektivt

Yara har nettopp avsluttet et energieffektiviseringsprogram.

Med en investering på 100 millioner kroner og 22 millioner kroner i støtte fra Enova, oppnår Yara en energibesparelse på 225 GWh årlig, tilsvarende 80 millioner kroner i 2014-priser.

– Vi hviler ikke på laurbærene. Vi har allerede redusert energibruken per produsert tonn fullgjødsel (NPK) og kalsiumnitrat (CN) med 20 prosent. Vi skal forbedre oss på dette området og alle andre, lover Knudsen. Antakelig er målene nødvendige for å opprettholde produksjonen i Norge.

– Energiforbruket skal ytterligere ned for å sikre bærekraftig drift i framtida, sier Knudsen.

Utnytter hver trevl

En av grunnene til at Yara Porsgrunn kan produsere mer effektivt og billigere enn andre Yara-fabrikker og konkurrenter, er at det er en fullintegrert bedrift med et vidt spekter av produkter.

Alle bestanddeler i råstoffene tas ut og gjøres om til salgbare produkter og bidrar til produksjonen.

I Porsgrunn produserer Yara flere typer gjødsel, men med fullgjødsel (NPK – nitrogen, fosfor, kalium) som det største og viktigste produktet. I tillegg lages det enklere gjødsel, salpetersyre og industriprodukter som biprodukt fra hovedprosessene.

Det høye, ruvende tårnet på Herøya med en 12 x 12 meter stor Yara-logo skjuler det største fullgjødselanlegget.

Helt i toppen av det 109 meter høye tårnet, rett under taket – sprøytes over 100 grader varmt NPK i flytende form. På vei ned dannes kuler, som 60 meter ned i tårnet blir til priller. Deler av anlegget får vi ikke fotografere.

– Det er detaljer her vi ikke vil vise til konkurrentene, sier Knudsen.

Les også: Det går så det gviner for maritim næring på Mørekysten

Oversikt: Her har prosessoperatørene Linn-Cecile Hasseleid og Elise Kaalstad kontroll over produksjonen av fullgjødsel ved fabrikk 4 på Yara Porsgrunn.
Oversikt: Her har prosessoperatørene Linn-Cecile Hasseleid og Elise Kaalstad kontroll over produksjonen av fullgjødsel ved fabrikk 4 på Yara Porsgrunn. Tore Stensvold

Norsk gass fra NL

Største og viktigste råstoff, i tillegg til nitrogen som hentes fra luften og omdannes til ammoniakk (NH3), er petroleumsgasser, det vil si etan og propan.

Med sine store produksjonsanlegg i Europa er Yara den største industrielle kjøperen av naturgass på kontinentet. I Norge har Yara anlegg i Glomfjord i tillegg til Porsgrunn.

Knudsen er opprørt over at Norge velger å være råvareeksportør framfor å foredle råvaren i størst mulig grad hjemme først.

– Se på alle andre land som produserer naturgass. De har bygget den nødvendige infrastrukturen for å skape et eget indre marked og bygget opp industri rundt dette, i tillegg til å satse på gasseksport. Ved å bruke gass og videreforedle, kan vi øke verdiskapingen i landet.

I stedet sender Norge gass i rør til blant annet Nederland. I Sluiskil har Yara et stort anlegg som kjøper billig norsk gass. Derfra blir den sendt på kjøl tilbake til Norge som ammoniakk til Yara Porsgrunn.

– Det er egentlig høl i huet. Nå er det like før vi kan importere etan fra USA. På grunn av skifergassrevolusjonen er de i ferd med å bli gasseksportør, sier Knudsen.

Ønskedrømmen til Yara-sjefen og andre industribyggere i Telemark, hadde vært å få et gassrør til Grenland.

Gass kan brukes til en hel rekke industriprodukter, derav en god del som allerede produseres i området.

– Kampen om å få gassrør hit er nok dessverre tapt, sier Knudsen.

Les også: Denne tanken har æren for noen av verdens beste skip

FoU: Yara tester og utvikler gjødselprodukter fortløpende. Her fra forskningsfelt i Hanninghof, Tyskland.
FoU: Yara tester og utvikler gjødselprodukter fortløpende. Her fra forskningsfelt i Hanninghof, Tyskland. Yara

Råstoffpining

Yara-fabrikken i Porsgrunn bruker nitrofosfatprosess og får flere salgbare produkter, ikke bare NPK, men også kalsiumnitrat. 

– Prosessen er et kinderegg. Vi utnytter råstoffene bedre, det er mer energieffektivt og alle næringsstoffene finnes i hvert korn av gjødsel. Det egner seg også der det er vannmangel, sier Knudsen. 

Konkurrenter med svovelsyrebasert produksjon får et berg av gips som avfallsstoff.

– Det kunne vi ikke brukt her. Da hadde vi fylt igjen Gunneklevfjorden og bygget et 100 meter høyt fjell av gips der, sier Knudsen. Gunneklevfjorden er en liten fjordarm mellom Herøya og Porsgrunn.

Paris-dritt

I tillegg til fullgjødsel (NPK), produseres det stor mengder kalsiumnitrat (CN), som er godt egnet til gjødsling der det er lite vann.

CN er vannløselig. Det blir mye brukt der du kan løse det opp i vann og levere gjødsel via slanger rett til planten.

Slik nøyaktig dosering brukes til og med til «gjødsling» av kloakksystemer for å hindre at det dannes eksplosive eller illeluktende og farlige gasser (HS – hydrogensulfid) som slipper ut av kummer.

– Vi gjødsler blant annet kloakken i Paris og flere andre store byer, slik at de blir luktfrie og ufarlige, sier Knudsen.

Les også: Ny Borregaard-teknologi hadde ikke kommet ut av laboratoriet uten offentlig støtte

Tjenestekjøp

For 10 år siden skilte Hydro ut gjødseldivisjonen og etablerte Yara. Da ble også vedlikeholdsavdelingen i Porsgrunn solgt til Bilfinger, og tjenester kjøpt inn igjen.

Det har blitt god butikk for Bilfinger, som nå er største arbeidsgiver på Herøya, med over 700 ansatte, og ikke bare har Yara som kunde.

Nå har Yara «insourcet» noe av vedlikeholdet. Det er ikke fordi de angrer på «outsourcingen».

– Vi ønsker å holde full kontroll på kjernekompetanse på våre prosesser og vårt utstyr på grunn av generasjonsskifte, og har derfor ansatt 25 egne vedlikeholdseksperter. Vi måtte sikre oss at kjernekompetanse på våre prosesser og utstyr var tilgjengelig, også etter at nye generasjoner av vedlikeholdsansatte tar over, sier Knudsen .

22 av de 25 er rekruttert fra Bilfinger.

– Vi har forlenget service- og vedlikeholdsavtalen med Bilfinger. Vi har et veldig godt forhold, sier Knudsen.

Les også: Slik redder Kinas massive utbygging norske smelteverk

Ferdig: Fullgjødsel klar til eksport. Prillene har fått et lag med farge utenpå og kan pakkes og sendes til kundene.
MiljøkravFerdig: Fullgjødsel klar til eksport. Prillene har fått et lag med farge utenpå og kan pakkes og sendes til kundene. Yara

Miljøkrav

Da Per Knudsen begynte i Hydro i Porsgrunn i 1985, var forurensing til luft og vann et stort problem. I dag er det rene idyllen i forhold. Men inntil nylig var Yara et utslippsmonster i klimaøyemed.

Yaras fabrikk i Porsgrunn sto for mesteparten av Norges totale lystgassutslipp (N2O), som er en sterk klimagass (1 kg lystgass tilsvarer 298 kg CO2 i drivhuseffekt).

Yara brukte over 100 millioner kroner på å utvikle en NO-katalysator. Dermed falt utslippene med over 80 prosent. 

– Teknologien ble utviklet her i vår forskningsavdeling og kostet ikke all verden. Nå kan vi selge teknologien til andre, sier Knudsen.

Mindre avtrykk – mindre gjødsel

Yara har sammenlignet seg med andre gjødselprodusenter og målt CO2-fotavtrykket fra produksjon til høsting.

Bare ved å ta i bruk sin egen best tilgjengelige teknologi (BAT – best available technology) klarer Yara å redusere fotavtrykket med 35–40 prosent.

I tillegg har Yara utviklet Nitrogen-sensorer og smart teknologi som forteller bonden hvor mye han må gjødsle hver del av åkeren eller plantefeltet.

– Det kan variere mye hvor det er behov for å gjødsle. I stedet for å spre likt ut over hele åkeren, kan dosene justeres og fininnrettes der det er behov, sier Knudsen.

Les også:

Slik skal de masseprodusere drivstoff fra CO2  

Dette er Norges smarteste industribedrift

– Vi må skape en kultur hvor det er helt greit å bli gründer