Mens Statoil i disse dager teller på knappene om de skal bygge en havvindpark med flytende vindmøller utenfor Skottland, har svenskene nylig innviet et svært innovativt, flytende alternativ til det norske turbinkonseptet Hywind.
Et flytende, roterende tårn, som bærer en vindmølle med tre vertikale blader, kan sees over vann et par hundre meter utenfor Lysekil i Bohuslän på den svenske vestkysten.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
Samme bruksområde
De fleste vindmøllene i Europa i dag står på fundamenter på maksimalt 40-50 meters dyp.
Både Hywind og Seatwirl er laget for å settes ut på enda dypere vann enn 40-50 meters dyp, for eksempel utenfor kysten av Japan, som nesten ikke har grunne havdyp. Her ute blåser det både mer og kraftigere, noe som gir høyere energiproduksjon.
En kort periode i 2011 testet Seatwirl en 10 meter lang prototype (1,5 kW) utenfor Halmstad. Den nye prototypen utenfor Lysekil er oppskalert til 30 meter og 30 kW.
Samtidig leter Seatwirl etter finansiering til en 1 megawatts-turbin. Det endelige målet er en turbin på 10 megawatt.
Som et helikopter: Her letter det flyvende vindkraftverket som et helikopter
Glad for konkurranse
– Vindturbinen åpner opp for et helt nytt marked som ikke finnes i dag. Store deler av verdens kystlinjer har større havdyp enn 40-50 meter, noe som forsvarer utbygging av havbasert vindkraft. Vi ser store energiselskap som aktuelle framtidige kjøpere av Seatwirl, sier daglig leder Gabriel Strängberg i Seatwirl AB i en epost til Teknisk Ukeblad.
– Ser dere på norske Hywind som en av deres konkurrenter?
– Hywind er også en flytende konstruksjon, så på den måten er vi konkurrenter. Vi har helt ulik teknologi, noe som gjør at vi har ulike tilnærminger, men vi synes det er bra om vi får fram flere alternative løsninger innen fornybar energi. Jo mer oppmerksomhet, jo bedre for hele bransjen, sier Strängberg.
Les også: Bygger minivindkraftverk på taket
Hele enheten roterer
Den nye prototypen til Seatwirl består av et totalt 30 meter langt tårn som stabiliseres under vann ved hjelp av et enkelt flytelegeme og en kjøl.
Omtrent halvparten av tårnet befinner seg under vann. Det spesielle er ikke bare de vertikale bladene, men at hele enheten roterer sammen med selve vindturbinen, som er 10 meter i diameter.
De tre vertikale bladene fanger vind uavhengig av vindretningen og trenger ingen mekanisme for å vri bladene i vindens retning, slik vanlige vindturbiner trenger.
Som norske Hywind er Seatwirl festet til havbunnen med forankringsliner.
– Vi har fra starten av konstruert vindkraftverket for at det skal fungere i et tøft havmiljø, til laveste mulig installsjons- og driftskostnader, samtidig som vi beholder effektiviteten, skriver Strängberg.
Prisen for å male åtte vindturbiner: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner
Norsk kompetanse
Strängberg peker på enkel konstruksjon og færre bevegelige deler, som et av Seatwirls fortrinn. Det skal føre til lavere totalkostnader og dermed lavere energikostnad.
Svenske Seatwirl minner veldig om EU-prosjektet DeepWind, som både Marintek og Sintef Energi har vært involvert i her hjemme. Deepwind er også en vertikalakset flytende turbin med et roterende tårn som strekker seg ned i vannet.
– Den største forskjellen er at Seatwirl har generatoren over vann, mens Deepwind hadde denne i bunnen av tårnet - under vann. Generator under vann kan være et problem i seg selv, så slik sett har seatwirl sannsynligvis en fordel. På den andre siden fører det til større laster høyere opp, noe som kan være en påkjenning i koblingen mellom generator og tårnet, sier forsker og doktor i energisystemer, Harald Svendsen i Sintef Energi til Teknisk Ukeblad.
Svendsen vil ikke spå for mye om framtiden til Seatwirl, som har sitt utspring i universitetsmiljøet ved Chalmers i Gøteborg.
Les også: Denne fergen skal gå på vindkraft
Mange konsepter
– Det finnes allerede ganske mange ulike konsepter for flytende vindturbiner, som alle naturligvis påstår å være bedre enn de andre. Og det er ikke lett å komme på et nytt konsept å få gjennomslag. De er interessante å forske på, men den store utfordringen er å overtale investorer til å bla opp penger for å kommersialisere ideen, sier Svendsen.
Prototyp Lysekil kommer til å snurre i havet utenfor den svenske sørkysten i flere år. Her skal vindturbinen testkjøres et par ganger i uken, og etterhvert i lengre perioder av gangen. Den er koblet til det lokale strømnettet, og har allerede levert elektrisitet.
– Gjennom testene er målet å lære så mye som mulig for å bygge kunnskap til nye, kommende prototyper, skriver Strängberg.
Ny type asfalt: Ny type asfalt sluker 4000 liter vann på 60 sekunder
