SAMTALE: I såkalte samtalemøbler kan man jobbe sammen eller hver for seg. (Bilde: Kim Wendt)
POD: Såkalte window pods er beregnet for individuelt arbeid. (Bilde: Kim Wendt)
SAMLINGSPUNKT: Fjellet har kino inni og er det sentrale samlingspunktet for skolen. De hvite bordene og benken i bakgrunnen til venstre utgjør vitenskapslaben. (Bilde: Kim Wendt)
DANS: Lydisolasjon og mykt gulv gjør dansehallen egenet til dans, bråk og baluba. (Bilde: Kim Wendt)
LAPTOP: Bærbar datamaskin er barnas viktigste arbeidsverktøy på Vittraskolen, som er designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
DOBBELT: Kritthuset brukes både innvendig og utvendig. (Bilde: Kim Wendt)
KINO: I hula inni fjellet er det kinosal. Designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
KINO: I hula inni fjellet er det kinosal. (Bilde: Kim Wendt)
UTSIKT: Fjelltoppens platå er et attraktivt utsiktspunkt. Designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
LUNSJ: Dette området heter lunsjklubb og er beregnet for nettopp det. Designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
MØTEPLASS: Spesialbygget interiør som dette treet skaper naturlige møtesteder og referansepunkter. Designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
ØY: Den organiske sitteøya er laget med tanke på elevers sittestilling med laptop. Designet av Rosan Bosch. (Bilde: Kim Wendt)
GJENBRUK: Vittra skole har gjenbrukt et av Ericssons gamle fabrikklokaler på Telefonplan i Stockholm. (Bilde: Illustrasjon: Rosan Bosch.)
GJENBRUK: Vittra skole har gjenbrukt et av Ericssons gamle fabrikklokaler på Telefonplan i Stockholm. (Bilde: Illustrasjon: Rosan Bosch.)

Denne skolen har ingen klasserom

  • Bygg

Rosan Bosch Ltd.

  • Rosan Bosch er en København-basert design- og arkitekturbedrift, og ledes av den nederlandske kunstneren ved samme navn.
  • Bosch sier at hun bruker kreativitet som et redskap for innovasjon og forandring, og er opptatt av å skape rom for nye tenkemåter.

Vittraskolen

  • Vittraskolen er en svensk privatskole grunnlagt i 1993 i forbindelse med dereguleringen av den svenske skolen. Skolens idé går ut på «å bidra til økede livsjanser gjennom utdannelse og læring».
  • Omkring 9000 barn er i dag registret ved Vittras 30 før- og grunnskoler fra Östersund i nord til Malmö i sør.
  • Vittraskolen følger læreplanene fra det svenske Skoleverket, samt øvrige lover og retningslinjer for skoledrift i Sverige.

Vittra Telefonplan

  • Vittra Telefonplan har et bruttoareal på 1900 m2 og ble designet av Rosan Bosch i samarbeid med en designgruppe bestående av elever, lærere og ledere ved ulike Vittraskoler.
  • Åpnet som grunnskole i august 2011. Det første året har de førskole til og med 5. årstrinn. Senere skal skolen vokse og følge elevene til 9. trinn.

– Prosjektet er et mirakel! Skolen ser rådyr ut, men den kostet faktisk ikke særlig mye å lage, sier den nederlandske designeren Rosan Bosch til Teknisk Ukeblad.

I et gammelt fabrikkbygg i det tidligere industriområdet Telefonplan i Stockholm har Bosch designet en barneskole der elevene har vært de viktigste konsulentene.

Oppdragsgiver var den private Vittraskolen, som eier 30 skoler i Sverige.





– Mirakel

Skolen ligger på to plan i en avlang bygning med verksted og kantine på bakkeplan. Resten av skolen ligger i andre etasje.

Rektor har eget kontor og lærerne har både personalrom, møterom og salong, men skolen har ingen klasserom i tradisjonell forstand.

Oppdraget gikk ut på å lage en ny skole på et lavt budsjett i en eksisterende bygning. Inventaret er spesialdesignet for skolen og produsert i Sverige og Danmark.

– Vi har brukt en blanding av myke og harde materialer, og har bare valgt møbler produsert på en bærefkraftig måte, sier Bosch, som er kjent for sin lekne tilnærming til faget.

Tidligere har hun utformet bl. a. designavdelingen til Lego i Billund.

LANDSBY: En landsby med små hus gir rom for å arbeide i mindre grupper. Foto: Kim Wendt
LANDSBY: En landsby med små hus gir rom for å arbeide i grupper. Foto: Kim Wendt Kim Wendt

Gjenbruk

Omfattende planlegging ligger bak utformingen av skolens interiør.

– Vi skrev scenarier om hvordan elevene ville bruke rommet. Deretter beregnet vi hvor mange vegger vi trengte og hvordan det eksisterende bygget kunne tilpasses barnas behov.

Resultatet ble en skole med både små rom og mer luftige, åpne områder. Man prøvde å bevare så mye som mulig av den gamle bygningen, der det opprinnelig var fabrikk og senere kontorer.

Bosch forteller at fremfor å lage vanlige klasserom har man forsøkt å lage totalt forskjellige rom tilpasset en variert og aktiv skoledag.

Skolen har ifølge Bosch både områder der barna kan jobbe fokusert alene, eller i mindre grupper, og rom egnet for felles aktiviteter i større grupper

– Dette er ikke en skole der man samler en lærer og 25 elever i hvert klasserom, men en skole basert på et prinsipp om bevegelse og dynamiske grupper.

GRUPPE: Designer Rosan Bosch mener at det organiske bordet egner for arbeid i små grupper. Foto: Kim Wendt
GRUPPE: Designer Rosan Bosch mener at det organiske bordet egner for arbeid i små grupper. Foto: Kim Wendt Kim Wendt

Les også:

Ny passiv osloskole

Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte

IT-studentene krangler om pc-eksamen





Alle har laptop

Vittraskolen ønsker ifølge rektor Jennie Jeppesen å utruste alle elevene med den «nyeste digitale teknologien i en verden som er i rask endring.»

I motsetning til mange andre skoler der klassesett med bærbare datamaskiner går på rundgang, kjører Vittra en konsekvent linje på at alle elevene har hver sin laptop.

– I designprosessen har vi fått innspill fra elevene om hvordan de liker å sitte når de jobber med datamaskin, sier Bosch.

– Skoler sliter ofte med støy. Hvilke løsninger har dere gjort med tanke på lyddemping?

– Lyd var en sentral faktor i planleggingen. Det lydtette rommet som vi kaller for dansestudio er laget for vill bevegelse og høy musikk.

Les også: Snur skolen på hodet

Fornøyd rektor

Utformingen av Vittraskolen i Stockholm er et pilotprosjekt, og første runde med evaluering er akkurat ferdig.

– Tilbakemeldingene fra elever og lærere har vært veldig positive, sier Bosch.

I en film på YouTube sier skolens rektor Jennie Jeppesen at skolebygg bør reflektere at samfunnet endrer seg.

– Om skolen ser ut som da vi gikk på skolen, da er det noe som er feil, sier Jeppesen.

– Mange pedagoger ville nok blitt helt gale av å arbeide i dette miljøet, for det er ikke laget for voksne men for barn, sier en av skolens lærere i filmen.

– Ikke unikt

Avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet og tidligere direktør ved Norsk Form, Nina Berre, sier til Teknisk Ukeblad at hun synes det er vanskelig å vurdere denne skolen uten å ha sett detaljerte plantegninger av skolen og dens bymessige kontekst.

Imidlertid har hun noen generelle kommentarer til det å bygge skoler uten klasserom.

– Dette er ikke noe helt nytt. Norske skoler fra de siste 10 årene har i ulike grader svart på pedagogiske intensjoner om team-arbeid og selvstendig prosjektarbeid i motsetning til den tradisjonelle klasseromsundervisningen.

Berre mener at disse nye skole på mange måter bryter med «klasseromsskolen».

Uforstyrret arbeid

Selv om det har vært store diskusjoner om resultatene mener Berre at det er mange positive ting ved flere av disse skolene, ikke minst at skolen i seg selv kan bli en ressurs for nærmiljøet ved mulighetene for fleksibel flerbruk utenom skoletid.

Når det gjelder debatten om åpne skoler understreker hun at det er viktig at det også bygges rom for uforstyrret arbeid.

– Mye tyder på at den moderne læringsarena bør inneholde både en form for «klasserom» og nye varierte læringsrom, slik at man kan veksle mellom ulike læringsstrategier. Utfra det tilgjengelige materialet jeg har sett for Vittraskolen på Telefonplan ser jeg ikke umiddelbart at den har rom for uforstyrret arbeid, sier Nina Berre.





Politiker positiv

Leder av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, Øystein Sundelin (H), synes det er spennende å se på ulike måter å organisere undervisningen på.

– Det vil sikkert være pedagogiske grunner til både tradisjonell klasseromsundervisning og det vi kjenner som baseskoler. Jeg tror uansett osloskolen kan være mangfoldig og gi ulike tilbud til foreldre og elever, så fremt vi opprettholder et fritt skolevalg, både på grunnskolen og på videregående, sier han til Teknisk Ukeblad.

Sundelin regner med at skoler uten klasserom garantert vil tiltrekke seg noen elever, men er ikke overbevist selv:

– Personlig er jeg mer tradisjonelt anlagt og ville nok sendt mine barn på en mer «klassisk» variant, sier Sundelin.

Les også:

Skolerom tåler mindre luft

Bygget studenthybel på 8,8 m2

Ny hytte for 62000 kroner