MED PÅ LAGET: Kampanjen for pc på eksamen får gehør hos prorektor Inga Bostad, men noen studenter er skeptiske. (Bilde: Ragnhild Lunner)
ROTETE: Stian Lågstad er lei av å skrive kode på papir. (Bilde: Studentparlamentet/UiO)

IT-studentene krangler om pc-eksamen

  • Karriere

– Når man skriver en kode på papir blir det lett rotete, med et vell av piler og sidehenvisninger på slutten av oppgaven, sier informatikkstudent ved UiO Christian Strandenæs (22).

Han og medstudent Stian Lågstad (21) har fulgt debatten som har oppstått i kjølvannet av studentparlamentenes kampanje " pc på eksamen".

Skriver som griser

Informatikkstudentene peker på fordelene ved å kunne skrive raskt og omstrukturere kodingen underveis.

– Skrivemaskinen ble svært populær nettopp fordi det gikk raskt og var leselig, sier Strandenæs, som etterlyser det samme på eksamen. Lågstad nevner det motstridende ved plutselig å bli henvist til blyant og papir, etter et skoleår med programmering på data.

"Kristens håndskrift er så uleselig at det er vanskelig å se om hun har tolket loven eller Ibsen", står det på en av kampanjeplakatene.

Øyvind Ytrehus, professor i informatikk ved Universitetet i Bergen, er med i pilotprosjektet digital eksamen, og skal gjennomføre eksamen i programmering på data for første gang dette semesteret.

Det er han glad for.

– Noen av studentene skriver som griser, sier han.

ROTETE: Stian Lågstad er lei av å skrive kode på papir.
Kompilere eller ikke kompilere FRONTER KAMPANJEN: Stian Lågstad er lei av å programmere på papir. Studentparlamentet/UiO

Kompilere eller ikke kompilere

"Stian skulle gjerne testet koden sin, men eksamensverktøyet passer ikke helt", står det på en annen kampanjeplakat.

Et spørsmål som melder seg ved bruk av pc på eksamen i programmering, er om studentene skal ha mulighet til å sjekke om koden er kjørbar eller ikke.

Et gjennomgående argument mot pc-bruk har vært at studentene vil henge seg opp i ubetydelige syntaksfeil hvis de tester koden i en kompilator for å sjekke at den fungerer.

Skeptisk

Ragnhild Kosmo Holm (20) tar master i informatikk ved Universitetet i Tromsø og er skeptisk til en digital eksamensløsning.

– Få vil levere en uferdig kode, selv om sensor ser om du har skjønt algoritmen, på tross av småfeil, mener hun.

– Vi har også hjemmeeksamener som viser at vi kan lage kjørbare koder. Det er liten tid til å rette opp feil på en firetimerseksamen.

Sikkerhetshull

Christian Strandenæs ser også utfordringene med kompilering.

– Problemet med en kompilator får du et potensielt sikkerhetshull. Med en gang du kan skrive kode og kjøre den, kan du skrive kode som gir deg større rettigheter over eksamensmaskinen, sier han.

– Men studentene ikke kompilere, de kan kun få en teksteditor tilgjengelig, foreslår Stian Lågstad.

Han legger til at det å kunne finne feil i programmet, og rette dem, også en stor del av pensum.

– Emneavhengig

Informatikkstudent Torgeir Lebesbye er enig i at det bør være pc på eksamen, men usikker på om man trenger det i alle fag.

– Når det kommer til programmering vil jeg si det er emneavhengig hvorvidt kode bør kompileres. I introduksjonsemner er det nok viktigere med en editor, syntax highlighting og digitale API-er, og jeg vil tro kompilering fort kan gjøre at uerfarne studenter mister fokus og taper tid.

Tegne på skjerm

Dag Langmyhr og Morten Dæhlin fra Institutt ved informatikk på UiO, skrev i Aftenposten et innlegg der de argumenterte for at blyant noen ganger er det beste, for eksempel ved skisser av programmer og bruk av mange symboler

– I noen emner skal man for eksempel tegne UML-diagrammer, modeller for hvordan ting henger sammen i programmet, sier Strandenæs, som er enig i at det kan være en fordel å kunne tegne for hånd i noen fag.

– Men det finnes jo andre måter å putte ting inn på PC enn med tastatur. Med multitouch-skjerm eller tegnebrett kan du enklere redigere tegningen, sier han, og får støtte fra Lågstad.

– Det er bedre enn å måtte tegne om igjen på grunn av feil du har gjort med kulepenn og gjennomslagsark, sier han.

Les også: Programmerer på papir





VIL HA PC: Christian Strandenæs og Stian Lågstad ser fordelene ved å programmere på data.
Tekniske sikkerhetsløsninger VIL HA PC: Christian Strandenæs og Stian Lågstad ser fordelene ved å programmere på data. Ragnhild Lunner

Tekniske sikkerhetsløsninger

Instituttleder Morten Dæhlen er blant dem som har pekt på sikkerhetsutfordringene ved bruk av pc på eksamen.

– Vi bruker jo disse løsningene på tilrettelagt eksamen, så teknologien er i bruk, påpeker Bostad. Runa Næss Thomassen, som er leder for kampanjen "pc på eksamen", er ikke bekymret for det tekniske.

– Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) har sett på ulike metoder for gjennomføring og vi er trygge på at de finner en god løsning, mener hun.

– Én kan være at studentene tar med egen pc og sette inn en minnebrikke som låser pc-en, slik at du får bare lov til å utføre noen operasjoner, som å skrive, sier Stian Lågstad.

Tilbake

Strandenæs legger til at det også er mulig å koble pcene opp til en klientserver, og dermed et begrenset miljø der studentene opererer.

– Det også mulig å forestille seg at man går tilbake til den gamle mainframeløsningen fra 80-tallet, der man har et sett med terminaler, små arbeidsstasjoner med skjerm, tastatur og mus som er koblet opp mot en server, sier han.

– Fordelen med mainframeløsning er at datamaskinen fysisk sett er et annet sted enn studentene, så det blir umulig å koble noe inn i den, sier Strandenæs.

Ressursspørsmål

Ragnhild Kosmo Holm er også skeptisk til pengebruken en digital eksamensordning vil kreve.

– Dette vil koste mange millioner som kunne vært brukt til flere hjelpelærere, kollokviegrupper og tekniske hjelpemidler.

Strandenæs mener en digital løsning ikke må bli så dyrt som mange spår.

Det jeg tenker er at en mainframe som i utgangspunktet bare skal levere en teksteditor til studenten, ikke trenger å være spesielt kraftig i forhold til dagens standard, og dermed heller ikke spesielt dyr.

Digitalisering sparer penger

Inga Bostad, prorektor ved UiO, mener digitalisering kan lønne seg på sikt, og samarbeider med studentene om en slik løsning.

– Ved digitalisert eksamen må ikke målet bare være at selve eksamen er på data, men også at hele prosessen med sensurering og tilbakemelding blir digitalisert. Da vil man også kunne spare penger, mener hun.

– Vi ville satt pris på et ekstra løft fra departementet. UiO har et oppegående senter for informasjonsteknologi som historisk sett har utviklet mange fellesløsninger for universitetene i Norge.

Klare nå

– Tiden er overmoden til å bruke pc på eksamen. Målet er å knytte det opp til de ulike typene læringsmål. På sikt må vi få en enda tettere kobling mellom hva studentene skal lære og hvordan de blir vurdert, mener Inga Bostad.

Professor Øyvind Ytrehus mener programmering på papir har mange flere ulemper enn pc, og at det å skrive på papir er en annen type aktivitet enn å faktisk programmere.

– Papirprogrammering tester folk indirekte, jeg har mer tro på å teste folk i noe de faktisk gjør, enn noe som ligner, sier han.

Teknologi, ikke nostalgi

Runa Næss Thomassen er ikke i tvil om at det er på tide at universitetene følger opp grunnskolens satsing på digitale eksamensløsninger.

– Min gamle skole ligger langt foran oss i bruken av smartboard og pc på eksamen, sier hun.

– Studentene vil ha teknologi, ikke nostalgi, sier hun.

Les også: Programmerer på papir

Krafttak for programmering

40 ledige ingeniørstudier

– Realfag er nedprioritert