VIDEREUTVIKLES: Sensoren på toppen av Egil Hoens traktor videreutvikles nå for å kunne brukes på gras. (Bilde: Mathias Klingenberg)

N-sensor

Denne sensoren gjør norsk jordbruk mer miljøvennlig

Nå utvider Yara bruksområdet for teknologien som gjødsler jorda etter behov.

Egil Hoen tråkker målrettet over gårdstunet på Øvre Hoen Gård i Hokksund.

– Her er den, sier han og peker mot den grønne John Deere-traktoren parkert langs et stort, rødt fjøs.

Ved første øyekast ser Hoens traktor nokså ordinær ut. På taket er det imidlertid montert en N-Sensor, som ifølge produsenten Yara reduserer klimagassutslippene i jordbruket.

Yara jobber nå med å utvikle sensoren videre, slik at den kan også kan redusere utslippene ved produksjonen av gress. 

Måler grønnfargen

La oss gå litt nærmere inn på hvordan produktet fungerer. N-Sensoren består av fem sensorer og en datamaskin. Fire av sensorene lyser i åkeren rundt traktoren.

SENSORER: To sensorer på hver side av traktoren undersøker åkeren. Se flere bilder nederst i saken. (Foto: Mathias Klingenberg)
SENSORER: To sensorer på hver side av traktoren undersøker åkeren. Se flere bilder nederst i saken. (Foto: Mathias Klingenberg) Bilde: Mathias Klingenberg

Ved hjelp av infrarød stråling måler sensorene klorofyllet grønnfarge og den totale mengden levende organismer i åkeren.

Den siste sensoren er vendt mot himmelen for å korrigere de øvrige målingene for skydekket. Målingene samles i datamaskinen, som regner om informasjonen til gjødselanbefalinger. Gjødselsprederen tilpasser seg så disse anbefalingene. 

– Dette skjer i sanntid, slik at åkeren hele tiden gjødsles etter faktisk behov, forteller Anders Rognlien, agronom i Yara.

– Jorda frigir nitrogen gjennom mineraliseringsprosessen. Denne nitrogenfrigjøringen varierer betydelig, fra to til 15 kilo nitrogen per dekar. N-Sensoren oppfatter disse variasjonene, fortsetter Rognlien.

Klimagassutslipp fra jordbruket

  • Ifølge myndighetene står jordbruket for åtte prosent av norske klimagassutslipp.
  • Det gjør jordbruket til den fjerde største kilden for klimagasser fra Norge.
  • Lystgass fra kunstgjødsel og husdyrgjødsel utgjør omtrent 25 prosent av dette utslippet. 

Reduserer lystgassutslippet

Overgjødsling av nitrogen fører til at noe av nitrogenet omdannes til klimagassen lystgass. Ved å fordele gjødselen mer effektivt, kan N-sensoren redusere utslippet av lystgass.

Yara har målt en reduksjon av karbonavtrykket på mellom ti og 30 prosent ved bruk av N-sensoren. Videre viser målinger at sensoren får kornavlinger til å øke med 3,5 prosent, mens rapsavlinger øker med 3,9 prosent.

Det finnes flere liknende sensorer på markedet i dag. Yara mener det mest verdifulle ved sensoren er programvaren. Den er utviklet gjennom 20 års prøving og feiling, og skal sørge for at gjødselanbefalingene er vettuge.

Ministerbesøk

N-Sensoren er årsaken til at klimaminister Vidar Helgesen denne onsdag ettermiddagen befinner seg på Øvre Hoen Gård.

Hoen er en av rundt 20 sensoreiere i Norge i dag.

– Det er et morsomt instrument. Hvis plantene ikke spiser opp gjødselen, forurenses bekker og sjøer. N-sensoren hjelper oss å nå målsettingen om at vi skal dosere akkurat det plantene har behov for, akkurat der de vil ha det, sier Hoen.

Ministeren fremhever produksjonen av rødt kjøtt som den største klimasynderen. I dag brukes N-sensoren hovedsakelig til korn og potet, men Yara jobber altså med å optimalisere produktets programvare for bruk på gress. I og med at drøvtyggerne spiser gress, kan sensoren da bidra til å redusere utslipp fra produksjonen av nettopp rødt kjøtt.

FORKLARER: Egil Hoen forteller klimaminister Vidar Helgesen om N-Sensoren.
FORKLARER: Egil Hoen forteller klimaminister Vidar Helgesen om N-Sensoren. Foto: Mathias Klingenberg

Tror på lystgassreduksjon

Harald Volden, professor ved Husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har gjort mye forskning på hvordan man kan få ned utslippene i jordbruket.

Han anslår at man kan redusere utslippene av lystgass med 20-30 prosent, og at N-Sensoren kan spille en sentral rolle her.

– Det er absolutt potensial for nitrogenoptimalisering. Vi vet det er gunstig med mindre nitrogen i fôret for å redusere lystgassutslippene, sier Volden.

– N-Sensoren kan gjøre gjødslingen mer effektiv, slik at den bruker mindre nitrogen per kilo avling. Dette vil gi seg utslag i lavere utslipp av lystgass, forteller Odd Magne Harstad, professor ved NMBU.

Rognlien i Yara forteller at de har flere utviklingsmiljøer som jobber med å utvikle sensoren for bruk på gress. Han anslår at den første praktiske testingen av algoritmene for gress i Norge vil skje om ett til to år.

– Kun fantasien setter grenser

Audun Korsæth, avdelingsleder ved Norsk Institutt for Bioøkonomi, sier N-Sensoren er en av flere ting som gjør norsk landbruk til en høyteknologisk næring.

– Landbruket er egentlig veldig teknologivennlig. Det er for eksempel lenge siden vi passerte 1000 melkeroboter i Norge. Autostyring på traktor, altså at traktoren styrer seg selv ved hjelp av GPS-signaler, kommer også for fullt, forteller han.

Korsæth er sikker på at teknologi kommer til å spille en enda større rolle for jordbruket i fremtiden. 

– Det er nærmest bare fantasien som setter grenser for hva sensorer kan gjøre for bonden. De kan erstatte og forbedre bondens persepsjon slik at hun kan ta bedre avgjørelser. Sensorene kan bruke til alt fra å overvåke karbondioksid og temperatur på lageret, til å detektere sykdomsutbrudd i åkeren, sier han.

– Fremover vil også fôringsroboter utvikles videre. Samtidig kommer det selvgående traktorer som er små og lette. Disse komprimerer jorda vesentlig mindre, slik at avlingene blir bedre, supplerer Korsæth.

– Heldig med kona

Hoen, som selv også har GPS-styring av traktoren, er godt fornøyd med sensorens ytelse så langt. Han håper at myndighetene legger bedre til rette for et klimavennlig jordbruk, men klimaminister Helgesen kommer ikke med noen konkrete lovnader under besøket.

– Det kan være kostbart å investere i ny, klimavennlig teknologi. Jeg er så heldig at jeg har en kone som tillater meg å bruke litt penger på tekniske duppeditter fremfor ferieturer, sier han.

I BRUK: Sensoren måler plantenes grønnfarge og sender informasjonen til en datamaskin. Datamaskinen regner ut gjødselanbefalinger, som igjen følges av gjødselsprederen. (Bilde: Kjersti Magnussen/TU.no)
KALKULERER: Datamaskinen kalkulerer gjødselbehovet basert på dataene fra sensorene. (Bilde: Mathias Klingenberg)
SENSORER: To sensorer på hver side av traktoren undersøker åkeren. Se flere bilder nederst i saken. (Foto: Mathias Klingenberg) (Bilde: Mathias Klingenberg)
PÅ BESØK: Klimaminister Vidar Helgesen (Foto: Mathias Klingenberg) (Bilde: Mathias Klingenberg)
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)