SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON

De nye forskningssentrene vil endre Norge

LEDER: En viktig driver for lavere kostnader, skriver redaktør Tormod Haugstad

Miljø og klima, data og helse preger flertallet av de 17 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Den historisk største tildelingen fra Norges forskningsråd har en totalramme på cirka tre milliarder de neste åtte årene.

Dette er den tredje SFI-tildelingen siden 2007, og disse nye forskningssentrenes credo er at de skal utløse innovasjon og verdiskaping i næringslivet – i tillegg til at de skal ha høy vitenskapelig kvalitet på et internasjonalt toppnivå.

Maktesløse politikere

Satsingen på næringsrettet forskning er viktig med tanke på en tydelig tendens: Politikerne klarer ikke å komme opp med nye bærekraftige løsninger på klimautfordringene uten at forskning og næringsliv går i bresjen med teknologiutvikling.

Derfor knytter det seg store forventninger til flere av SFI-prosjektene, f.eks. Klima 2050.

Her går Sintef­, NTNU, Handelshøyskolen BI, Meteorologisk institutt­ og Norges geotekniske institutt sammen med entreprenører og bygningsindustri for å finne fram til nye løsninger og produkter med tanke på hva slags bygg og infrastruktur som skal tåle klimaendringer.

Med på prosjektet er også sentrale byggherrer som Statsbygg, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor, samt NVE og Finans Norge.

Les også: Nå blir det enklere å se hvor mye bygg forurenser

Karbonpris et hinder

Statnetts økonomisjef Jan Bråten har skrevet en rapport for Norsk Klimastiftelse om kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk.

Hans poeng er at det politiske ropet om en høyere karbonpris bremser utvikling av ny teknologi.

En høy karbonpris vil kunne ha effekt om den blir så høy at det ikke lenger lønner seg med fossil energi, men like viktig er ny kunnskap og nye tekniske løsninger, blant annet gjennom forskningsprogrammer.

For å endre klimapolitikken må næringslivet gis muligheter til å tjene penger på ny teknologi.

Ifølge Bråtens rapport har kostnadene for solpaneler falt 99 prosent på 35 år, for vindkraft på land 90 prosent på 32 år, for LED-lys er kostnadene redusert med 85 prosent fra 2008 til 2012, og i samme periode er kostnadene for batterier til elbiler halvert.

Les også: Ny undersøkelse: Politikerne har misforstått hvorfor folk vil spare energi

Sol og vind overtar

Årsaken til prisfallet er ikke høy karbonpris, men at det er blitt etablert incentiver som har utløst teknologiutvikling og industrialisering innen vind og sol i andre land enn Norge. Dermed er de klimavennlige løsningene blitt billigere enn det gamle forurensende alternativet.

Men en viktig driver for lavere kostnader er også forskningsinnsatsen. Uten kontinuerlig forskning på sol og vind – også i vannkraftlandet Norge – ville ikke teknologiene blitt verken effektive eller billige nok.

Flere av de nye forskningssentrene vil de nærmeste åtte årene utløse innovasjon som vil endre Norge på flere områder.

Les også:

NTNU den store vinneren i ny forskningstildeling  

Jubel hos Norsk romsenter: Copernicus-støtten reddet  

Fersk rapport: Dette betyr klimaendringene for Europa