Kiten flyr i sirkler og driver en turbin på bakken som genererer elektrisitet. (Bilde: Ron Holan)

Kitemill

77 folkeinvestorer skal holde det svevende, norske kraftverket i himmelen hele døgnet, hele året

Kitemill fridde til folket da finansieringsplanene gikk i vasken.

Norske Kitemill utvikler mikrofly som genererer elektrisitet ved å sirkulere inntil 1000 meter over bakken.

I fjor høst forsøkte selskapet å dra i land to investeringsavtaler med ulike investorer. Ingen av dem ble noe av.

Da måtte selskapet finne en plan C. 

Ba folket om hjelp

– Vi har alltid flere forskjellige finansieringsplaner, men i høst var det to av dem som ikke lot seg gjennomføre, sier Thomas Hårklau, daglig leder og gründer av selskapet, til Teknisk Ukeblad.

Hårklau visste at flere av konkurrentene tidligere hadde samlet inn penger gjennom folkefinansieringskampanjer.

I slike kampanjer inviteres folket til å bidra med finansiering av et selskap eller prosjekt. Tradisjonelle folkefinansieringskampanjer innebærer gjerne at man forhåndsbetaler for et produkt.

Kiten skal fly i sirkler opptil 1000 meter, for å så hentes ned igjen.
Kiten skal fly i sirkler opptil 1000 meter, for å så hentes ned igjen. Foto: Kitemill

I Kitemills tilfelle kjøper folket aksjer, og blir investorer i selskapet.

– Vi fant ut at dette var den riktige tiden for et slikt prosjekt, sier Hårklau.

Kampanjen startet i slutten av november. Tirsdag meldte DN at Kitemill har hentet inn 6,4 millioner kroner fra 77 forskjellige aktører. Alt fra privatpersoner til banker og energiselskaper har bidratt med penger.

Høyden gjør at kiten kan utnytte mer stabile vindforhold.
Høyden gjør at kiten kan utnytte mer stabile vindforhold. Foto: Ron Holan/ Kitemill

Kontrollsystemet er utfordringen

Pengene skal brukes på å utvikle et kontrollsystem som er robust nok til at kiten kan fly autonomt under alle omstendigheter. Ambisjonen er nemlig at kiten skal være operativ hele døgnet, 365 dager i året.

– Vi har demonstrert at vi kan fly kiten autonomt i alle driftsfaser. Men det gjenstår et arbeid med å gjøre systemet mer robust, slik at det kan fungere 24 timer i døgnet, 365 dager i året, sier Hårklau.

Vindkraftverket består av en kite festet til en turbin på bakken. Kiten flyr oppover i spiral mens den trekker ut en vinsj fra bakkestasjonen. Dette genererer elektrisitet.

Kontrollsystemets oppgave er å stake ut kitens vei, og forsikre at det flyvende objektet følger denne veien. Dette er utfordrende, forteller teknisk sjef i Kitemill Lode Carnel, ettersom Kiten beveger seg både opp og til siden.

– Dette er helt annerledes enn å kjøre en bil autonomt. Her har vi tre dimensjoner, og flyr med stor fart og akselerasjon, opptil 10 G, sier Carnel.  

Vil lage kite på 4 MW

Selskapet jobber nå med to kiter: En på fem kilowatt, og en på 30 kilowatt. Planen er kontrollsystemet skal være ferdig til sommeren. Mot slutten av året skal selskapets første vindpark stå klar. De fem kitene som skal forsyne 22 virksomheter i Lista Næringspark med strøm, blir da også en av verdens første flyvende vindparker.

Siden oppstarten i 2008 har Kitemill utviklet det de håper skal bli et miljøvennlig tilskudd til den globale energimiksen. I 2014 gjennomførte selskapet testflyvninger på den nedlagte militære flyplassen på Lista.

Til neste år vil selskapet utvikle en kite med en installert effekt på 150 kilowatt, men Kitemill går også med tanker om å lage flyvende objekter med en installert effekt på 4 megawatt.

– Endelig valg av neste års størrelse vil bli vurdert i løpet av designfasen, sier Hårklau.

Shell med millioninvestering

Kitemill skal kunne ta og lande vertikalt.
Kitemill skal kunne ta og lande vertikalt. Foto: Ron Holan/ Kitemill

Det norske selskapet er ikke alene om å satse på flyvende vindkraftverk, også kalt dragekraft. Google X-firmaet Makani Power er det første selskapet som har demonstrert at de kan fly autonomt i alle driftsfaser – Kitemill ble her nummer to.

Financial Times meldte i desember at energiselskapene Shell, E.On og Schlumberger sammen har investert fem millioner pund, tilsvarende rundt 52 millioner kroner, i Kite Power Systems (KPS).

Som TU tidligere har omtalt, skiller Kitemill seg fra KPS ved at det norske selskapet kite likner et lite fly, mens de britiske selskapet bruker myke kiter, eller drager. 

Kitemill inspiseres.
Kitemill inspiseres. Foto: Ron Holan/ Kitemill

Flørter med store energiselskaper

Hårklau tror at færre gunstige steder å etablere konvensjonell vindkraft kan gjøre flyvende vindkraft mer attraktivt. Ved å føre kitene så langt som tusen meter opp i luften, utnytter Kitemill mer stabile vindforhold.

– Våre kiter er mindre sensitive for lokale geografiske værforhold. Det gir mindre krav til plassering og utgjør mindre skade på landskapet, sier Hårklau.

Han forteller at de har vært i samtale med flere store energiselskaper, men at det så langt ikke har ført til større investeringer.

– Energiselskapene følger aktivt med, men er forsiktige med å involvere seg. Vi har likevel fått god respons, det er ikke tvil om at vi har et marked, sier han.

Her kan du se video av Kitemill i aksjon:

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)