To ferske rapporter – den ene norsk, den andre britisk – er fullstendig sprikende i sine syn på gassens rolle som klimatiltak.
Den norske rapporten – initiert av blant annet Norsk olje og gass – sier at norsk gass er avgjørende, den britiske sier at Storbritannia er nødt til å kutte gass dersom de skal nå sine klimamål.
Bakgrunnen er at KonKraft (en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, og LO) denne uken lanserte sin store rapport om fremtiden for nordområdene i et petroleumsperspektiv.
– Norsk gass avgjørende
Rapporten heter «Nordover» og kommer med en rekke utredninger og anbefalinger til hvordan den videre utviklingen av nordområdene kan foregå.
Blant annet anbefales det å konsekvensutrede de omstridte områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II (mest kjent som Lofoten og Vesterålen).
I tillegg tas det til orde for en kartlegging av ressursene i Barentshavet Nord, med sikte på en konsekvensutredning.
I rapporten vies det også oppmerksomhet til temaet «Norsk og nordnorsk sokkel i et klimaperspektiv». Her trekkes det blant annet frem hvor viktig norsk gass er for at Europa skal nå sine klimamål.
Det tegnes blant annet opp en rekke scenarier for hvordan man kan få gassen fra Barentshavet og sørover til markedene. Hovedmarkedene som skisseres opp er Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike.
– Norsk naturgass er avgjørende for at Europa skal nå sitt klimamål. (…) Hvert tredje måltid i Frankrike lages på norsk gass, og hver femte kopp te i Storbritannia kokes på norsk gass, heter det i rapporten.
– Gasskonsumet skal falle kontinuerlig
Men i en annen fersk rapport – fra britiske UK Energy Research Center (UKERC) – tegnes det opp et helt annet bilde: Gassens rolle er beskjeden dersom Storbritannia skal nå klimamålene sine.
– Det er usannsynlig at gass kommer til å fungere som en kostnadseffektiv bro til et dekarbonisert, britisk energisystem, slås det fast i rapporten som ble publisert i februar.
Dessuten heter det at uten CCS (karbonfangst- og lagring) vil det være svært begrenset plass til gass i energimiksen.
– Uten CCS skal britisk gasskonsum falle kontinuerlig frem til 2050 til kun 12 prosent av gasskonsumet i 2010 dersom Storbritannia skal nå målet sitt om å redusere utslippene med 80 prosent, ifølge UKERC-rapporten.
- Les også: Denne elbilen går på naturgass
– Gass har ingen rolle
I forbindelse med lanseringen av denne rapporten i februar, ble flere professorer sitert på hva funnene hadde å si.
– Hvis all kullfyrt kraftproduksjon skal fjernes innen 2025, og vi ikke lenger støtter utviklingen av CCS, må politikerne tenke seg nøye om rundt hvordan man best kan erstatte den kapasiteten, uttalte professor i global energi Michael Bradshaw.
Han var med som en av forfatterne av UKERC-rapporten.
– Gass kan kun spille en beskjeden rolle mellom nå og 2020. På mellomlang til lang sikt har den ingen rolle i en overgang mellom brensel, fordi Storbritannia allerede har utnyttet en stor mengde av dekarboniseringspotensialet i kraftsektoren, sa Bradshaw videre.
En annen, professor Jim Watson, som er leder for UK Energy Research Center, ble sitert på følgende:
– Dette representerer en stor utfordring for dekarbonisering av innenlandsk varme, og undergraver den økonomiske logikken i å investere i nye CCGT-anlegg (combined cycle gas turbine, kraftvarmeverk red.anm) i stedet for lav- eller null-karbonsgenerasjon, uttalte Watson.
- Les også: Her døde tre arbeidere i byggingen av Goliat. Nå er Aasta Hansteen rammet av alvorlig ulykke
Liker best den britiske rapporten
Karen Sund i analyseselskapet Sund Energy sier til Teknisk Ukeblad at den norske rapporten, som er initiert av blant annet Norsk olje og gass, kommuniserer ut hva norsk olje- og gassindustri ønsker: Flere muligheter for funn og produksjon.
– Om vi begynner med den norske rapporten, så vil Norsk olje og gass selvfølgelig nordover. Oljeindustrien vil ha flere muligheter for å finne noe stort. De ser på mulighetene for å finne noe som er mulig å produsere. Men som de sier selv: Gass mangler infrastruktur. Når det gjelde gassetterspørsel viser de til IEA sin analyse som gir noe vekst globalt. Mesteparten av denne etterspørselen er derimot ikke ventet i Europa, men Asia (hvor det også er mye ny gass på vei).
Sund mener på sin side at den britiske analysen tegner et mer realistisk bilde av etterspørsel enn den norske rapporten.
– Jeg synes den britiske analysen er grundigere på etterspørselssiden og viser prisscenarier. I den opphetede debatten om akkurat dette, så fortelles det veldig mange forskjellige historier. Og alle tror på sin historie. Jeg vil ikke si at noen lyver med vilje, men det er veldig mange forskjellige sider.
– Det jeg liker med de engelske analysene er at de tar hensyn til pris. Det tallet, både på gass og olje var ganske fraværende i den norske rapporten, sier Sund.
Hun tror ikke prisen på gass i fremtiden blir spesielt høy, og mer gass inn i markedet kan holde den lav.
– Trenden i gassmarkedet i Europa for tiden er enten i stabilt sideleie eller nedadgående. Tilbudet er økende. Det er ganske mye av dette som er LNG, og den selges til vanlige markedspriser. Jo mer gass som kommer, jo lavere blir prisen om ikke etterspørselen øker. Akkurat som med olje, sier Sund.
Fire løsninger for nordnorsk gass
Den norske «Nordover»-rapporten som ble publisert mandag, ser for seg flere fremtidsscenarier for utbyggingen av gassløsninger i Norge.
– Både rør og LNG er mulige gassinfrastrukturløsninger fra Barentshavet. De to løsningene har ulike karakteristikker. LNG vil gi fleksibilitet til å nå det globale gassmarkedet. Et nytt anlegg tilsvarende dagens anlegg på Melkøya forventes imidlertid ikke å gi tilstrekkelig kapasitet for de samlede volumforventningene de nærmeste årene, heter det.
Det skisseres opp fire mulige løsninger. De er som følger:
1. Basert på Lofoten-funn: En trinnvis utbygging av en rørløsning basert på et gassfunn i Nordland VI, Nordland VII eller Troms II som er stort nok til å forlenge eksisterende rør fra Polarled. Dette forutsetter at områdene blir åpnet for petroleumsaktivitet og at det gjøres tilsvarende funn i Barentshavet som bærer en videre forlengelse nordover.
2. Gigant-funn i Barentshavet: Et annet alternativ er et gassfunn i Barentshavet som er stort nok til å kunne bære investeringer for en forlengelse av Polarled til Barentshavet. Størrelsen på gassfunnet avhenger av hvor i Barentshavet funnet ligger.
3. Eksisterende felt og funn gir ikke tilstrekkelig basis for ny gassinfrastruktur i Barentshavet. Det må påvises nye ressurser. Men det vil være krevende å få besluttet ny gassinfrastruktur utelukkende basert på felteiernes beslutninger og bedriftsøkonomi. Det vil være nødvendig med bidrag fra staten slik som med Snøhvit.
4. Felt i drift med påviste tilleggsressurser vil kreve full utnyttelse av LNG-anlegget på Melkøya fram til midten av 2040-tallet. Volum fra nye kjente funn i Barentshavet mangler dermed transportløsning som følge av kapasitetsbegrensningen på Melkøya. Forventede nye funn vil forsterke behovet for en transportløsning. Dette kan være økt LNG-kapasitet på Melkøya, eventuelt et nytt LNG-anlegg i Øst-Finnmark. Et offshore LNG-anlegg kan også være en løsning.
