Den blå kurven viser utviklingen av utgiftene Talisman har hatt til lederlønn de siste årene. Den fikk et bratt hopp i fjor. Den gule kurven viser utviklingen av det ordinære resultatet til Talisman i Norge. (Foto: Lars Steensen/Kjersti Magnussen)

TALISMAN

Betalte mer enn dobbelt så mye i lederlønn mens Yme-milliardene rant ut

Lederlønnen fra 3,95 millioner til 9,38 millioner. På ett år.

Mens Yme-prosjektet sakte men sikkert har beveget seg mot stupet, har utgiftene til selskapets øverste leder(e) gått i taket.

Det viser tall fra Talismans regnskap i fjor. Her kommer det frem at utgiftene til lederlønn i fjor var på 9,38 millioner kroner. Året før var det langt lavere: 3,95 millioner kroner.

Dessuten ble Talismans underskudd enda større enn i 2013 – med nesten 7 milliarder i minus før skatt – nesten 1,6 milliarder i minus som årsresultat etter skatt. Se grafikk.

Les også: Bekreftet: Nå er det slutt for Yme

Expat-godtgjørelser

Årsaken til de høye utgiftene til lederlønning er ifølge Talisman at de fikk ny administrerende direktør i fjor. Da ble Kathryn Ann Mcgill ansatt som norgessjef som etterfølger for John Vemmestad.

Pressetalskvinne i Talisman, Grethe Elise Foldnes sier følgende til Teknisk Ukeblad:

– Dette skyldes at vi har skiftet administrerende direktør. Ny administrerende direktør er ikke lokalt ansatt (expat), og lederlønnen som er oppgitt inkluderer assosierte expatgodtgjørelser og utgifter, ifølge Foldnes.

På spørsmål om lederlønnen harmonerer med Talismans resultater for øvrig, sier Foldnes:

– Utvikling mellom lederlønn og resultater er ikke nødvendigvis relevant i denne sammenheng.

Les også: Helidekket sprakk etter ankomst fra Kina. Nå vurderer Statoil om det må skrotes

Bonus og pensjon

Fra årsregnskapet heter det at man på grunn av skiftet av daglig leder, har rapportert utgifter totalt for begge to. Det står dog ikke noe om hvor mye hver av dem fikk.

– Lønn til daglig leder er en nettolønn-ordning som inkluderer skattepliktig pensjonspremie, aksjeopsjoner, bonus som vil variere fra år til år, ifølge regnskapet.

Det er ikke gitt godtgjørelse til styret, opplyses det om i regnskapet.

Les også om språkbråk på sokkelen: Språkbråk på sokkelen: Måtte ty til ordbok for å forstå jobben

Full av feil

Talisman er mest kjent på norsk sokkel som operatøren bak Yme-prosjektet.

Det startet som en slags gladhistorie: Det var det første feltet på norsk sokkel som skulle gjenåpnes. Statoil hadde produsert olje der, men ga opp etter en tid og stengte ned feltet.

Etter hvert kom kanadiskeide Talisman Energy på banen med en plan for å utvinne resten av oljen – olje verdt titalls milliarder kroner.

Men utviklingen av nye Yme gikk på ingen måte som planlagt: Abu Dhabi-verftet som skulle bygge Yme-plattformen, ble kraftig forsinket. Kostnadene i prosjektet fortsatte å stige, og da plattformen endelig kom til Norge var den full av tekniske feil og mangler.

Da et tilsyn ble holdt, stoppet man å telle feil da man var kommet langt over 20.000. Plattformen ble likevel slept ut til feltet og installert, selv om den ikke var klar.

Les også: Norsk trådløs undervannsdrone kan sende live-video på 100 meters avstand

Milliarder blir i bakken

Siden ble det oppdaget sprekker i plattformen, noe som gjorde at man måtte evakuere den splitter nye milliardkonstruksjonen.

Det ble anslått at over tre millioner arbeidstimer gjenstod før innretningen var klar for bruk.

Yme ble omtalt som en spøkelsesplattform – og etter hvert ble det besluttet at hele plattformen måtte skrotes.

I slutten av forrige uke meldte Teknisk Ukeblad at Talisman og partnerne – som har forsøkt å komme opp med et nytt, og lønnsomt Yme-prosjekt – har gitt opp hele prosjektet. Det blir ingen ny utvikling av Yme, og oljemilliardene blir liggende i bakken.

I utgangspunktet skulle Yme kostet 4,9 milliarder kroner. Dette har mer enn fordoblet seg. 78 prosent av denne regningen tilfaller norske skattebetalere, på grunn av petroleumsskattesystemet i Norge.

Les også: Stor oversikt: Her har oljejobbene forsvunnet