Fjernvarmehavari: Bruddet i Oslos fjernvarmeforsyning 12-14. februar kunne fått helt andre konsekvenser, konkluderer et referat fra Beredskapsetaten i Oslo. (Illustrasjonsfoto) (Bilde: NTB scanpix)

FJERNVARME

Bare tilfeldigheter gjorde at fjernvarmehavariet i Oslo ikke fikk kritiske konsekvenser

Normaltilstand ville skapt store problemer, ifølge beredskapssjefen.

To dager i midten av februar var store deler av Oslos befolkning uten varme og varmtvann etter at en av Hafslunds fjernvarmeledninger ble gravd over midt i Oslo sentrum.

Beredskapsetaten i Oslo kalte Hafslund inn til et møte for å ettergå hendelsen.

I referatet fra møtet, som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, går det fram at Oslo kommune og offentlige etater ikke opplevde situasjonen de to døgnene som kritisk.

Kunne blitt alvorlig

Likevel konkluderer referatet med at fjernvarmehavariet kunne fått langt større konsekvenser.

"...hvis hendelsen hadde skjedd under andre omstendigheter kunne konsekvensene vært kritiske. Dersom det hadde vært sprengkulde eller store nedbørsmengder kunne situasjonen sett annerledes ut", heter det i referatet.

Beredskapssjef i Oslo kommune, Jon Birger Berntsen, sier det raskt ville blitt svært kaldt i mange hjem dersom ledningsbruddet hadde oppstått under en normal vinter.

– Hvis det hadde vært det som er normaltemperatur på denne tiden av året, eller rundt ti, femten minusgrader, ville det fort blitt kaldt. Det er mange hus som kun har lagt opp til fjernvarme, sier Berntsen til Teknisk Ukeblad.

– Hva er den største lærdommen av denne hendelsen?

– At vi er sårbare på flere områder når det kommer til kritisk infrastruktur. Dette er et prioritert tema i beredskapsarbeidet. Fjernvarme er en del av dette, som vi vil ha økt oppmerksomhet rundt framover. Nå evaluerer vi hendelsen, og følger opp det vi kommer fram til, sier Berntsen.

Les også: Fjernvarmen i Oslo blir stadig mer fornybar

Lang tid

Hafslund brukte lang tid på å gjenopprette fjernvarmeforsyningen.

Årsaken var tre følgelekkasjer som oppstod flere steder rundt havariområder, blant annet som følge av trykkproblemer i fjernvarmerørene.

Hafslunds fjernvarmesystem mistet 4000 kubikkmeter vann, noe som tok lang tid å etterfylle.

– Lekkasjene oppstod da trykket sank og det begynte å koke i nettet, rørene holdt ikke under påfylling, heter det i referatet.

Det går også fram at alvorsgraden i situasjonen kunne sett helt annerledes ut dersom havariet hadde oppstått samtidig med store nedbørsmengder.

Kraftig regnvær ville gitt Hafslund store problemer med å kvitte seg med det glohete vannet fra de ødelagte fjernvarmerørene, som sannsynligvis måtte blitt pumpet over i Oslos gater.

Les også: Derfor rant 4000 kubikkmeter vann ut fra Akersgata

Tålte ikke varmen

Siden nedbør ikke var et problem i perioden 12-14. februar, kunne Hafslund i stedet pumpe de store vannmengdene over i vann- og avløpssystemet.

I tillegg til følgelekkasjene, førte de store, nær kokende vannmengdene til store problemer.

Arbeidet med å pumpe bort vannet fra de ødelagte fjernvarmerørene tok lenger tid enn planlagt, da Brann- og redningsetatens pumper stanset fordi de ikke tålte varmen fra fjernvarmevannet.

"Prosessen med å pumpe ut vann måtte vente til temperaturene sank", står det i referatet.

Ifølge Beredskapsetaten er det lite trolig at Hafslund kunne gjenopprettet fjernvarmeforsyningen raskere enn de gjorde.

Klokken 14.30 fredag 14. februar gjenåpnet Hafslund den siste ledningen, sentrumsledningen, og gjenopprettet dermed varmeleveransen til alle.

Les også:

– At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer