En forskningsartikkel avslører at arbeidslivet offshore er preget av lite innflytelse og strengt hierarki uansett kjønn og utdanningsnivå. (Bilde: Peder Qvale)

ARBEIDSLIV OFFSHORE

– Avmakt, standardisering og begrensede utviklingsmuligheter offshore

"Det nye arbeidslivet" gjelder ikke offshore, mener forsker.

Om forskningsartikkelen

Artikkelen heter Arbeid i oljeindustrien: En studie av koblinger mellom posisjon og opplevd arbeidsmiljø i en oljeservicebedrift av Kathrine Skoland ved International Research Institute of Stavanger.

En anonymisert oljeservicebedrift ble forsket på. Bedriften er høyteknologisk, kundeavhengig, internasjonal og arbeidsoppgavene består av andre oljebedrifters oursourcede oppgaver.

Artikkelen er basert på en arbeidsmiljøundersøkelse i denne bedriften i 2007. Av de 450 ansatte i bedriften deltok 361 i undersøkelsen.

 

Kathrine Skoland, forsker ved IRIS, har studert arbeidsmiljø ved en oljeservicebedrift.

I studien har hun konkludert med at "det nye arbeidslivet" preget av selvstendighet, innflytelse og variasjon ikke gjelder offshorearbeidere.

–  At dagens arbeidsliv utgjør et brudd med fortiden på en måte som tilsier at makt- og klassestrukturer ikke lenger er relevante, kan ikke sies å være tilfellet her. Arbeidsorganiseringen onshore og offshore genererer fortsatt systematiske forskjeller i makt og autoritet. Man kan spørre seg om det er på tide å tegne nye klassekart, skriver Skoland.

Skoland forklarer til Teknisk Ukeblad at hun valgte å forske på oljeindustrien fordi den ofte blir fremstilt som en prototype på det moderne arbeidslivet.

Konklusjonene er basert på en arbeidsmiljøundersøkelse i bedriften i 2007. Den handler om skillelinjer i selvrapportert arbeidsmiljø i en oljeservicebedrift i lys av kjønn, utdanningsnivå og ledelsesansvar. Bedriften er anonymisert i artikkelen.

Les også: Få teknologikvinner blant arbeidsinnvandrerne

Ikke manuelt arbeid

Skoland henviser til tidligere forskning der lavere utdanningsgrupper opplever liten innflytelse og jobbautonomi.

Men analysen av arbeidsmiljøet viser at det høyteknologiske arbeidet offshore også er preget av manglende innflytelse og rutinearbeid.

– En situasjon preget av avmakt, standardisering og begrensede utviklingsmuligheter ser ut til å være en realitet i arbeidssituasjonen til lavtudannede verkstedansatte i denne høyteknologiske næringen, sier Skoland.

Skoland legger vekt på at offshoreansatte i serviceselskapene kan oppleve seg som underordnet i forhold til de ansatte i operatørselskapene som de jobber for på plattformene. Krav fra kundene kan også være styrende.

– Funnene rundt de ansattes opplevelse av leder som lite støttende og lite inkluderende, spesielt i verkstedene, kan tyde på at skillet mellom leder og ansatt er mer tydelig i disse manuelle yrkene, i forhold til de ikke-manuelle yrkene hvor arbeidet kanskje i større grad styres av tidsfrister og resultatmål.

Les også:  Derfor øker sivilingeniørenes lønn mer enn siviløkonomenes

Nintendoingeniører

Skolands funn viser også at ansatte på land og onlinesenter hadde arbeidsopplevelser som passet godt inn i beskrivelsen av det nye arbeidslivet. De hadde tilsynelatende mye innflytelse og høy grad av selvbestemmelse.

– De ansatte på onlinesenteret hadde høy gjennomsnittsutdanning. Deres arbeid innebærer å sitte på kontrollrommet med monitorer og bistå de som jobber offshore. De blir også på folkemunne kalt "Nintendoingeniører", sier Skoland til Teknisk Ukeblad.

Ifølge Skoland, opplevde ansatte både på kontor og onlinesenter å ha innflytelse og godt samarbeid med leder. De hadde også gode utviklingsmuligheter og høy grad av selvbestemmelse. Likevel  kjennetegnes onlinesenteret av rutinearbeid og lite utfordringer, mens kontoransatte opplever en intensivering av jobbforhold.

– Ansatte med høyere ingeniørutdanning på onlinesenteret opplevde rutinebasert arbeid. Det kan tyde på at dette nye ingeniørarbeidet i oljeindustrien og er i ferd med og dekvalifiseres og standardiseres, sier Skoland.

Les også: Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju

Lite rom for fleksibilitet

Leder for fagforbundet SAFE, for ansatte i energisektoren, Hilde-Marit Rysst, har ikke lest hele forskningsartikkelen fra Skoland. Hun kan likevel kjenne seg igjen i noen av beskrivelsene av arbeidslivet offshore.

– Mange av våre medlemmer opplever nok at arbeidshverdagen offshore har blitt mye mer strukturert og profesjonalisert de siste årene. Det er lite frihet til å velge arbeidsoppgaver. Man jobber i grupper og forholder seg til et strengt regelverk, sier Rysst.

Hun forklarer det blant annet med at planlegging og selve jobben er styrt utenfra.

– Det kan henge sammen med at man avtaler levering og frakt med andre leverandører. Da har man en kort tidsperiode for å gjennomføre jobben. Derfor blir det detaljerte planer og mer kontroll over hva den enkelte offshorearbeider gjør for å kunne rekke frister og ofte også spare penger, sier Rysst.

Lite rom for å ta initiativ fører også til at relasjonen mellom leder og ansatt blir annerledes.

– Avstanden blir mer rigid. Mens man på en vanlig jobb kan lede seg selv og styre dagen sin selv, blir det mer nødvendig med klare beskjeder og forhåndsbestemte arbeidsoppgaver offshore.

Les også:

Derfor må mobilene bo på hotell

Her trengs det flere enn i oljebransjen

Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe