Brynseng skole i Oslo får solceller på fasaden. Det kan bli mye solceller på både tak og fasader på byens skoler om Arbeiderpartiet får det som de vil. (Foto: Undervisningsbygg Oslo)

STØTTE TIL SOLCELLER

Ap vil ha solceller på Oslos skoletak

Kan gi dobbelt så mye solceller som det finnes i Norge i dag.

Oslo Arbeiderparti ønsker å bygge solceller på så mange som mulig av Oslos skoletak, både på eksisterende bygg og nye skoler som skal bygges.

Pengene vil partiet skaffe til veie ved å åpne for at også kommunale virksomheter kan søke om midler fra kommunens klima- og energifond.

Dette fondet gir i dag kun penger til private husholdninger, som får dekket 40 prosent av solcelleanleggets totalkostnad.

 – Skal vi få til et grønt skifte, må kommunale virksomheter gå foran som et godt eksempel og få søke penger fra fondet, sier fraksjonsleder Abdullah Alsabeehg (Ap) i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre til Teknisk Ukeblad.

184.000 kvadratmeter

Partiet har fått Zero til å regne på konsekvensene av forslaget. Miljøstiftelsen tok utgangspunkt i at kun en tredel av det aktuelle arealet kunne belegges med paneler.

Årsaken er blant annet at mange tak er uaktuelle på grunn av feil orientering mot sola, skygge fra nabobygg og andre installasjoner på taket etc.

Potensialet er derfor at det kan legges snaue 184.000 kvadratmeter med solceller. Det ville gi en installert effekt på 29.325 kW. Det er over dobbelt så mye solceller som det er installert i hele Norge i dag (12.800 kW i desember 2014).

Solinnstrålingen ville ifølge Zero gjøre at det da kunne produseres om lag 26 GWh solcellekraft. Det tilsvarer strømforbruket til ca. 1000 eneboliger.

Kostnaden vil ifølge Zero være 300-400 millioner kroner. Produksjonskostnaden blir da drøye 1 krone/kWh.

Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes

Vil ha elsertifikater

– Men blir det ikke fort tomt i fondet, slik at det ikke blir igjen penger til private husholdninger?

– Nei, det skal investeres veldig mye i skoler i framtida. Da er det viktig å finne løsninger som sikrer en mer miljøvennlig drift av skolene, sier Alsabeehg, og viser til at partiet har foreslått å tilføre mer penger i fondet enn hva som tilføres i dag.

Norges vassdrags- og energidirektorat har foreslått å nekte plusskunder elsertifikater. Det ville føre til at skolebygg med solceller på taket ikke ville fått sertifikater.

Oslo kommune har i et høringsinnspill bedt direktoratet om å ikke sette ordningene opp mot hverandre, men tillate at plusskundene får sertifikater. Det støtter Alsabeehg.

– Ja, vi må stimulere til et grønt skifte gjennom gode ordninger, sier han.

Oslo Aps ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl er enig.

– Solceller er en klimasmart teknologi, også med tanke på signaleffekten det vil ha for den oppvoksende generasjonen, sier hun.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

–  Må gjøre riktige innkjøp

Seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult kjenner kostnadene for solenergi godt, og går god for Zeros regnestykke.

Han sier regnestykket er sensitivt for hvilken rente man legger til grunn, og at usikkerheten kan slå begge veier.

Om man legger to prosent rente til grunn istedenfor tre prosent, slik Zero har gjort, vil prisen for solcellestrømmen synke med ti øre/kWh.

– Men vi vet at prisen typisk ligger i området rundt 1 krone per kWh, man kan regne 1,10 kroner/kWh om man regner konservativt, sier Thorud.

I en så stor investering ville det ifølge Thorud være viktig å gjøre innkjøpet riktig, i store volumer, og ikke kjøpe ett og ett anlegg.

Installeringen kommer også til å bli billigere enn det som har vært vanlig, siden volumene er store.

– Skal man kjøpe 29 MW solceller er man i en svært god posisjon til å forhandle om pris. Men man må gjøre innkjøpene smart, og gjøre godt forarbeid, sier Thorud.

Les også: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold

Kan bli lønnsomt

Solcelleanlegget vil være mer lønnsomt jo mer av strømmen som går til eget forbruk, siden man for hver KWh som ikke kjøpes fra nettet sparer strømprisen inkludert nettleie og avgifter.

Thorud viser til at det er vanlig å regne strømkostnaden til 70-80 øre inkludert nettleien. Om solcellestrømmen koster en drøy krone per kilowattime og man får 40 prosent av utgiftene dekket, kan det dermed lønne seg å installere solceller for utbyggerne.

Men Thorud understreker at man må gå inn på konkrete bygg for å kunne si noe sikkert om lønnsomheten.

Hvis skolene i tillegg kunne innkassert elsertifikater for strømmen, er det imidlertid ingen tvil om at det ville vært lønnsomt.

– Ja, det er det absolutt ingen tvil om, sier Thorud.

Les også: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen