Pris behøver slett ikke avgjøre alle innkjøp. Det mener Harald Alfsen som jurist og partner i Inventura AS.
– Det er ingen ting i Lov om offentlige anskaffelser som hindrer etatene å legge andre kriterier til grunn når de skal velge leverandør, sier Alfsen på seminaret «Offentlig innkjøp – et hinder for innovasjon?» i Oslo onsdag.
Alfsen er en av landets mest erfarne jurister på området offentlige anskaffelser med erfaring fra Statsbygg.
Fleksibel lov
Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for rundt 400 milliarder kroner. I 1994 kom «Lov om offentlige anskaffelser» (LOA).
Alfsen mener at loven og de tilhørende forskriftene er mye mer fleksible enn det som til vanlig praktiseres.
Les også: Glemte et nummer på en konvolutt – milliardkontrakt glapp
Skrekkeksempel
Norske verft opplevde det de oppfatter som et skrekkeksempel i fjor da Havforskningsinstituttet sto i spissen for kjøp av nytt isbrytende forskningsfartøy. Kontrakten gikk ut av landet etter en internasjonal anbudsrunde.
Ifølge Alfsen er det ikke noe i LOA som tilsier at man må bruke anbud og pris som eneste kriterium.
Innovasjonsfremmende
– Det er mye større mulighet for fleksibilitet enn det de fleste tror, Alfsen han og trekker fram tre hovedpoeng med loven:
- Den skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet
- Den skal ha mest mulig effektiv ressursbruk
- Den er basert på forretningsmessighet.
– Loven innbyr til innovasjon. Anbud er helt forkastelig. Det er ikke mulig å forhandle med flere. Det finnes mange andre mulige innkjøpsmetoder, sier Alfsen.
Definere behov
Heller ikke forskriftene er så rigide at ikke innovasjon og miljøkrav kan settes som viktigste kriterier.
– Det offentlige skal ikke detaljspesifisere, det skal beskrive hvilke behov som skal dekkes eller angi funksjonskrav. Detaljspesifikasjon er siste mulighet, sier Alfsen.
Les også: – Det er nærmest som alkymi
Gasshjelp
Rolls-Royce viser eksempler på at norske myndigheter har bidratt til å fremme bruk av gassmotorer på fergestrekninger langs kysten.
Ved å sette miljøkrav til rederiene, har det vært mulig for dem å tenke i nye baner og bestille ferger med gassmotor.
Første med batteri
Veimyndighetene får også æren for at Norge blir første land i verden som får en 100 prosent utslippsfri bil- og passasjerferge fra 1. januar 2015.
Fergen er et resultat av en konkurranse utlyst av Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet i 2010. Myndighetene satte som krav at ett av tre fartøy som skulle trafikkere Lavik – Oppedal i Sogn og Fjordane skulle ha så lave utslipp og så lite energibruk som mulig.
Les også: Slik fungerer batteriet som endret verden
Kongelig priskandidat
Norled fikk kontrakten ved å tilby batteriferge med null-utslipp. Konkurrentene tilbød hybridløsninger.
Norleds batteriferge er nå kandidat til en av de meste prestisjefylte maritime miljøpriser, Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award. Den deles ut av Kong Harald 31. mars.
Les også: Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler
Eksport
Strenge norske krav kan være med på å fremme norsk teknologi internasjonalt.
Rolls-Royce ligger helt i verdenstoppen med sine LNG-motorer. Siden 2006 har mange ferger installert Rolls-Royce-motorer med 100 prosent gassdrift.
Nå er de gode erfaringene fra norske fergestrekningene i ferd med å åpne markedet for det kommersielle.
Crusie og "tugs"
Jacob Nielsen i Rolls-Royce viste til at Fjordline bestemte seg for å installere LNG-motorer på de to store passasjerferger Stavangerfjord og Bergensfjord.
– Det var på kommersielle vilkår. Vi har levert motorer og framdriftssystem til to taubåter til Buksér og Berging, og har nettopp fått kontrakt på tilsvarende til to taubåter i Kina, sa Nielsen.
