I alle år har vi hørt at IT er viktig for alle bedrifter. I tillegg er IT-sektoren selv en stor del av næringslivet og den vokser.
Men hvor stor er egentlig denne bransjen, hvordan ser den ut og hvordan påvirker bedriftene hverandre og resten av samfunnet?
Det er spørsmål Abelia og Damvad sammen skal dykke ned i og tallfeste.
– EU sier at IT står for 50 prosent av produktivitetsveksten i samfunnet. Det er nok et ganske avrundet tall, men at IT er viktig er det ikke noe tvil om. I februar startet vi et prosjekt for å få litt mer kjøtt på beina når vi uttaler oss om dette her i Norge, og vi skal være ferdig i løpet av året. Hvor detaljert vi kommer til å gå til verks avhenger hvor mange som vil være med på å støtte prosjektet, sier strategisk rådgiver i Abelia, Tarje Bjørgum.
Basert på akseptert standardisering
Når de skal gå løs på IT og bedriftene som benytter all den nye teknologien vil prosjektet ta utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås definisjoner av IT-bransjen.
Prosjektet deler videre inn IT-bransjen i fire brede områder. De som utvikler IT-produkter, de som arbeider med infrastruktur, de som utvikler og leverer tjenester og de som lager programvareløsninger.
– Vår oppgave er å konkretisere hva IT betyr for veksten i samfunnet og gå synsingen etter i sømmene. Vi er kommet godt i gang med prosjektet som også vil se på hvor mye av produktivitetsveksten som kommer fra IT. Vi bruker offentlig statistikk på totalfaktorproduktivitet – det vil si den veksten i produktivitet vi ikke kan forklare bare ved å se på innsatsfaktorer som arbeid og kapital. Den består av mindre målbare ting som utdanningsnivå, størrelse på enheter, og blant annet teknologi, sier sjefen i Damvad i Norge, Sigrun Aasland.
Prosjektet vil kun analysere utviklingen i næringslivet.
– Det offentlige omfattes ikke av analysen fordi det her blir helt andre mål på produktivitetsvekst. Men funnene kan nok være interessante for offentlige aktører også, sier Aasland.
Abelia: – Norge kaster bort gode ideer
Tredelt
For å skape litt mer orden i sysakene vil Damvad undersøke IT-bruk på tre områder.
Det enkleste er kanskje å se på den effektivitetsgevinsten digital kommunikasjon gir som følge av bruk av epost, Skype og alt som går via ulike digitale postbokser.
Det andre området er hvordan IT har endret gamle forretningsmodeller gjennom for eksempel nye kundegrupper, leveranser, distribusjonskanaler, inntektsmodeller eller kostnadsstrukturer.
Noen nye modeller som Amazon, Rett Hjem og veldig mange flere er helt avhengig av IT som fundament.
Det tredje er måten virksomheter har endret måten de samarbeider på. Flere benytter digitale plattformer til å sette sammen felles tilbud, de bruker dem til å drive åpen innovasjon, integrere internasjonale selskaper og på en rekke andre områder.
– Alt dette er jo kjent og i sentrum for den utviklingen vi har sett over mange år. Det vi ikke kjenner godt nok er omfanget og effekten, sier Aasland.
Les også: Hva skjer hvis du ikke åpner den digitale posten?
Resultater
Selv om prosjektet ikke er kommet langt, har de fått resultater. Tøffere konkurranse har gjort at det er blitt litt færre bedrifter som fremstiller og selger IT-produkter.
Det samme har de observert på infrastruktursiden. Selv om volumene har økt og lønnsomheten er høy, er det færre bedrifter som følge av betydelig konsolidering i bransjen.
Også på tjenestesiden har det samme skjedd, selv om etterspørselen er stor. Det er færre, men større bedrifter som står for tjenesteproduksjonen.
På løsningssiden er situasjonen annerledes. Her er bedriftene mindre og de utfører mye skreddersøm.
Markedet svinger litt, men det øker, og med god lønnsomhet. Innen løsninger er også produktivitetsveksten størst, og norske virksomheter vokser raskere sammenliknet med andre europeiske land.
– Vi er ikke ferdig med å analysere hvordan bedriftenes konkurransesituasjon ser ut og hvor stor eksportandel de har. Vi skal også se mer på sårbarhet for internasjonal konkurranse, sier Aasland.
Les også: Norsk fiberselskap skal bli verdensledende offshore
ITs betydning
Ett av målene med prosjektet er å få innsikt i hvordan IT-bransjen og bruken av produktene deres påvirker norsk økonomi.
Det skal de gjøre gjennom en rekke intervjuer med ledelsen i ulike deler av næringslivet. De vil plukke ut fire-fem bedrifter i hver bransje og gå i dialog for å finne ut hvordan IT bidrar til effektivisering, hvordan bruken av slik teknologi endrer eller fornyer forretningsmodeller og hvordan det endrer samspillet i verdikjeden.
– Vi vil spørre lederne hvordan selskapene har endret seg gjennom de siste ti årene og studere regnskapstall og produktivitet i den samme perioden. Sammenhenger mellom vekst i totalfaktorproduktivitet og IT-bruk skal kontrolleres for andre faktorer som kan forventes å påvirke, som for eksempel utdanningsnivå og internasjonale markedsforhold, sier Aasland.
Verktøy
Abelia tror vi trenger en slik mye mer detaljert oversikt over IT-bransjen og virkningene den har på utviklingen i samfunnet.
– Vi har behov for et mer finmasket bilde, slik at vi kan uttale oss mer presist om trender og utfordringer og hvordan det står til her på berget i forhold til land vi sammenlikner oss med. Dette vil også gi oss et verktøy til å utforme rammebetingelser og næringspolitikk i det digitale Norge, sier Bjørgum.
Les også:
Europa skal bygge felles it-tjenester for åtte milliarder
Norske bedrifter stenges ute fra egne datasystemer
Broadnet bytter 20 år gammelt utstyr, kutter strømforbruket med 90 prosent
