Moderniseringen av nettet gir bedre overvåking her ved operasjonssentralen hos Broadnet, blant annet ved at trafikken i både fiber og kobber håndteres av samme node. (Bilde: Espen Zachariassen)

BROADNET

Broadnet bytter 20 år gammelt utstyr, kutter strømforbruket med 90 prosent

Rydder i gammelt «arvegods».

Broadnet

  • Leverandør av datakommunikasjon til bedrifter, operatører og offentlig sektor
  • Landsdekkende fibernett på 38.000 km
  • Omsetning 2,2 milliarder kroner
  • 410 ansatte
  • Hovedkontor på IT Fornebu

Frem til utgangen av neste år skal Broadnets infrastruktur gjennomgå en omfattende modernisering.

Selskapet er i ferd med å inngå rammeavtaler med tre leverandører, der Huawei så langt er avklart.

20 år gammelt utstyr

Teknologidirektør Per Morten Torvildsen hos Broadnet legger ikke skjul på behovet for å ta fatt på jobben:

– I dag er infrastrukturen sydd sammen av ni ulike nett som bare er delvis integrert eller ikke integrert i det hele tatt. Og her finner vi opp til 20 år gammelt utstyr, sier han.

Årsaken er at selskapet er bygget opp av flere andre foretak med egne nett, som Banetele, Catch, Enitel og Pronea.

– Så her sliter vi med mange nett med mye komplekst utstyr. Det fungerer stabilt, men begynner å nærme seg enden av sin levetid, sier Torvildsen til Teknisk Ukeblad.

Les mer om Broadnet: – Vi bør kopiere svenskene

Tung arv

– Burde dere ha begynt tidligere?

– Vi burde kanskje det, men vi kan ikke begynne før vi vet hva vi skal bygge. De siste par årene har vi brukt på å finne ut nettopp det, svarer teknologidirektøren.

Og her har det vært om å gjøre å finne fellesnevnere.

Arven fra de tidligere selskapene inneholder ulike måter å bygge nett på.

Noen har satset på sentralisert produksjon av tjenester, der de store kjernenodene i backobinet - hovednettet - har vært en "uintelligent" motorvei for transport til brukerne.

Andre har plassert produksjonen av tjenester helt ute på aksessnodene ute i nettet nær brukerne.

Og redundans - sikring mot brudd - er mange steder basert på langt større fiberringer enn det som kreves for å kunne rute om signalene i dag.

Les også: Slik kan neste generasjons mobilnett bli

Tre trinn

Arbeidet består i å modernisere

  • selve kjernenettet
  • metroringene som sørger for lokal redundans
  • aksessnettene ut til brukerne

Først ut er kjernenettet, som er selve motorveien gjennom landet.

– Det skal bli mer robust og få langt større kapasitet, forklarer Torvildsen.

Her kommer Huawei inn i bildet. Uansett tidligere kapasitet på de ulike strekningene av stamnettet, skal det hele få utstyr som kan ta unna opp til 400 Gbit/s.

Les også: Nå ligger fattigdomsgrensen på 4 Mbits

Teknologidirektør Per Morten Torvildsen, Broadnet. Espen Zachariassen

Krevende jobb

Ifølge Huaweis Norgessjef Zhang Wenqi vil dette bli det saftigste kjernettet i Norden.

Selskapet har sikret seg en rekke leveranser i våre himmelstrøk de siste årene. Det er imidlertid ikke snakk om å kopiere arbeid som er gjort tidligere.

– Nei, ingen operatører har like behov. Og spesielt med de mange ulike teknologiene som finnes på grunn av dette selskapets historie, vil det kreve tett samarbeid for å finne de rette løsningene, sier Huawei-sjefen til Teknisk Ukeblad.

Nye noder

Neste skritt er aksessnettene.

Broadnet peker spesielt på behovet for å samordne fiber og kobber.

De styres av hver sine systemer, ikke bare for hver teknologi, men også med ulike løsninger avhengig av hvilket selskap som hadde ansvaret for dem tidligere.

Nå skal DSLAM-nodene ut. Dette er knutepunkter for trafikkhåndteringen i dsl-aksessnett.

– Nå får vi en hybrid som håndterer all trafikk uavhengig av teknologi, forklarer teknologidirektør Torvildsen.

Les også: Disse skal komme først i mobilkøen ved en krise

Ansiktsløftning

Siste punkt på programmet er metroringene, som skal få en ansiktsløftning.

Selv om det er betydelige investeringer, er det også penger å spare.

– De nye nodene har opp til 90 prosent lavere strømforbruk enn de gamle. Og vi trenger færre noder som i tillegg tar mindre plass. Da kan vi redusere leieutgiftene. Det blir penger av sånt, sier Torvildsen.

Det er imidlertid ikke utstyr i nettet som graver dypest i lommeboken.

Riktignok putter Broadnet rundt 500 millioner kroner i egen virksomhet hvert år, men det meste dreier seg om utbygging av fiberlinjer.

Anskaffelse av noder og annen elektronikk utgjør mellom 10 og 20 prosent av de samlede investeringene.

Les også:

Snart får vi 10 Gbit/s fra tv-kabelen  

Verdens raskeste bredbånd for privatpersoner