.jpg){kind=small}
Norsk politi ønsker å ta i bruk mer biometri.
Blant annet ønsker de tilbud på løsninger både for ansiktsgjenkjenning med 2D- og 3D-foto.
Nylig la de ut oppdraget på anbud, og anskaffelsene har en estimert verdi på mellom 15 og 30 millioner kroner.
Les også: Hacker tappet førerkortregisteret i Danmark
Ber om prislapp
«En prosess for å anskaffe flere biometriske systemer er under utredning», heter det i konkurransegrunnlaget fra Politiets data- og materielltjeneste.
Politiet ønsker tilbud på følgende opsjoner:
- 2D-foto og ansiktsgjenkjenning
- 3D-foto og ansiktsgjenkjenning
- Lagring av foto og fingeravtrykk for norske pass
Når det gjelder siste punkt, tar politiet forbehold om at det kommer en lovhjemmel om lagring av fingeravtrykk i pass.
– Ansiktsgjenkjenning er teknologi vi ikke har tilgang på i dag, men vi ønsker å få det, derfor ønsker vi å se hva ulike aktører kan tilby, sier politiinspektør Morten Olsen Sandnes i prosjektseksjonen i Politidirektoratet til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at det ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt teknologien faktisk vil bli anskaffet, eller hva den vil bli brukt til.
– Men den er tenkt brukt i forbindelse med straffesaker, forteller han.
– Det vil selvfølgelig også bli et spørsmål om nytte i forhold til kostnader, sier han.
Dersom politiet velger å skaffe teknologien, kan man for eksempel tenke seg at den kan brukes til å sammenlikne bilder med for eksempel bilder i passregisteret. Politiet fikk lovhjemmel til dette i juni.
Les også: Politiet betaler for splitter nye kart, men får dem ikke ut til distriktene
Utdatert system
Vurderingen av ansiktsgjenkjenning er en del av en større prosess for å skaffe et nytt elektronisk fingeravtrykksregister, som skal erstatte dagens utdaterte systemer. I dag har norsk politi tilgang til en rekke databaser i de andre EU-landene, men teknologien hindrer praktisk bruk.
Politiets utdaterte datasystem gjør at de i dag blant annet ikke kan søke enkelt etter DNA-funn eller fingeravtrykk i registrene til andre EU-land.
«En annen viktig grunn til å få skiftet ut eksisterende system er at det ikke tilfredstiller de tekniske, kvalitetsmessige og funksjonelle krav som stilles til en Prüm-løsning», heter det videre i konkurransegrunnlaget fra PDMT.
Norsk politi fikk formelt tilgang til blant annet EU-landenes DNA og fingeravtrykkregistre gjennom Prüm-samarbeidet som ble inngått med EU i 2009.
Samarbeidet gir norske politimyndigheter tilgang til opplysninger om DNA, fingeravtrykk og kjøretøyregistre i alle EUs medlemsstater.
Men for at norsk politi skal få faktisk nytte av samarbeidet, kreves nye datatekniske løsninger, ifølge Stortingsmeldingen om organisert kriminalitet.
Les også: Ny app kjenner deg igjen på klærne
Sammenlikner manuelt i dag
Kripos er politiorganet i Norge som har tilgang på mest avansert teknologi.
Til TU opplyser kommunikasjonsrådgiver Karianne Mogård i Kripos at de ikke bruker automatisk ansiktsgjenkjenning eller 3D-foto i forbindelse med signalering i dag.
På utlendingsfeltet brukes i stor grad manuell sammenlikning av bilder. Det kom frem da Nasjonalt ID-senter i fjor undersøkte politiets bruk av biometri i norsk utlendingsforvaltning.
«I dag har politiet i hovedsak ikke annen mulighet enn manuell sammenligning av enten foto mot foto eller foto mot person. Ofte sendes foto via mobiltelefon til operasjonssentralen, som foretar manuelle sammenligninger i politiets foto-register eller DUF. En slik sammenligning er ofte svært vanskelig, på grunn av dårlig bildekvalitet, eller personforandringer som vektøkning, aldring eller misdannelser i ansiktet», heter det i rapporten deres.
Knut Øvregård, seniorrådgiver ved Nasjonalt ID-senter, forteller at Norge henger etter når det gjelder bruk av biometri og ansiktsgjenkjenning, men at de skal starte et pilotprosjekt i samarbeid med UDI.
– Vi skal teste ansiktsgjenkjenning i utlendingsdatabasen for å sjekke om personer kan være registrert med flere identiteter, forteller Øvregård.
Nasjonalt ID-senter foreslår i rapporten også å prøve ut håndholdte mobile enheter som kan brukes til å kontrollere biometri i operativ tjeneste i politiet.
Innsikt: Biometri: Du er din egen ID
2D vs 3D
Høgskolen i Gjøvik har et av Norges største forskningsmiljøer på biometri. Førsteamanuensis Sule Yildirim Yayilgan forklarer forskjellene mellom 2D- og 3D-ansiktsgjenkjenning.
– 2D-ansiktsgjenkjenning bruker ansiktstrekk, form og struktur, mens 3D-ansiktsgjenkjenning bruker 3D-geometri, ofte kombinert med 2D-struktur, forklarer hun i en epost.
Fordelen med 2D er blant annet at teknologien er velutviklet og at det allerede er lagret store mengder 2D-bilder, for eksempel i EU-pass.
Ulempen er at gjenkjenningen er sårbar for aldring hos dem som det er tatt bilde av og forskjellige ansiktsuttrykk, ifølge forskeren.
Fordelen med 3D er blant annet at det ikke er like sårbart for endringer i ansiktsuttrykk og hvilken vinkel bilde er tatt fra, men svakheten er samtidig at teknologien er lite utviklet.
