Mellom 09.00 og 13.00 i dag har 28 unge mennesker jobbet på spreng i Rådsalen på NTNU i Trondheim.
De er ingen hvem som helst. Blant flere tusen elever er det disse som har utmerket seg mest for sine evner til å løse matematiske oppgaver.
Finaleoppgavene
Abelkonkurransen arrangeres årlig, og engasjerer elever - noen ganger hele skoleklasser - til å ta sine matteevner inn i konkurranseform.
Første runde i konkurransen gikk av stabelen i høst. Da fikk elever over hele landet bryne seg på disse oppgavene, og tusener av håpefulle ble til et par hundre. Disse deltok igjen i andre runde av konkurransen, og 28 elever kvalifiserte seg videre til finalen.
Oppgavene til årets finale er sluppet, du kan bryne deg på dem ved å klikke her, eller bla til bunnen av artikkelen.
I kveld blir vinneren kåret under en høytidelig seremoni. Statsminister Erna Solberg skal dele ut prisen, som i fjor ble overrakt av tidligere næringsminister Trond Giske.
Tyngdepunktet av årets deltakere kommer fra skoler på østlandet. Av i alt 28 elever, er kun to av dem jenter.
Flere tidligere abelfinalister har stukket seg frem innen jobb, studier og samfunnsengasjement etter konkurransen. Vi har snakket med to av dem, og samlet fem tips for å bli bedre i matematikk.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Historien bak konkurransen
Abelkonkurransen har en lang historie i Norge. Den ble opprettet tre år etter stiftelsen av Norsk Matematisk Forening i 1918. Den samme organisasjonen arrangerer konkurransen i dag.
Frem til 1970-tallet holdt konkurransen det gående.
Premiene ble blant annet blitt delt ut av Kronprinsa Olav, og senere kronprins Harald. Deltakelsen var lav på disse drøyt femti årene - vanligvis under ti deltakere, ifølge abelkonkurransens hjemmesider.
Les også: Fem studietips fra mattegeniene
Vekslende deltakelse
På midten av 1970-tallet var deltakertallene så lave at konkurransen opphørte. På slutten av 1970-tallet ble den startet opp igjen i anledning 150-årsminnet for Niels Henrik Abel, mannen konkurransen er kalt opp etter.
Den fikk en vellykket oppstart, men arrangørene måtte se seg om etter en ny konkurranseform da deltakertallene igjen ble for lave de påfølgende årende. I 1985 begynte de med massekonkurranse.
En prøve ble avholdt på skolene, mens rundt 20 av de beste kom videre til finalen. De samarbeidet med Aftenposten, og deltakertallene vokste enormt.
I 1994 startet organiseringen av abelkonkurransen slik vi kjenner den i dag - oppgavene ble delt ut på skolene i to runder før finalen.
Les også: Denne appen skal lære deg matte
Nils Henrik Abel
Konkurransen er kalt opp etter en av Norges fremste matematikere gjennom tidene: Nils Henrik Abel.
Han ble født på Finnøy i Rogaland i 1802, og viste seg raskt som en fremragende matematiker.
Abel ble blant annet lært opp av Bernt Michael Holmboe, og blir blant annet husket for sitt arbeid med femtegradsligninger, teorier om elliptiske funksjoner og uendelige rekker.
Les også:
Ved dette studiestedet har flest teknostudenter jobb før studiet er over
