Våren 2014 oppnevnte regjeringen et oljevernutvalg som skulle vurdere hvordan teknologi, produktutvikling, industribygging og kompetanse innen norsk oljevernberedskap kan styrkes.
Utvalget leverer i dag sin rapport til Samferdselsdepartementet. Det skjer dagen etter at Kystverket åpnet sitt oppgraderte testanlegg for oljevernutstyr.
I rapporten listes det opp 16 punkter som man mener vil styrke teknologi og produktutvikling innen norsk oljevernberedskap (se lenger ned i artikkelen).
Les også: Hevder oljeprisen nesten må dobles for at Goliat skal gå i null
– Ikke uproblematisk
I rapporten kommer det frem at det har blitt observert et betydelig gap mellom forskning og de metoder og produkter som i dag er i bruk for å begrense skadeomfanget etter oljeutslipp.
– Potensialet for teknologioverføring og kommersialisering av forskningen om oljevern synes å være større enn det i dag er mulig å utnytte, heter det i rapporten.
Les også: Dette bassenget holder Norge i oljeverntoppen
Det pekes videre på at det er behov for mer kunnskap om utfordringene knyttet til teknologioverføring innen oljevernområdet.
– Herunder kunnskap om aktuelle forretningsmodeller og hvordan innovasjon og kommersialisering best kan stimuleres. (…) Utvalget mener at forskere i større grad bør få anledning til å delta i arbeidet med å omsette kunnskap til nye produkter og tjenester, slår rapporten fast.
Dette er ifølge utvalget ikke uproblematisk.
– Det registreres at aktører som utfører produktutvikling har begrensede ressurser og betrakter deltakelse i slikt arbeid som kostnadsdrivende, ifølge utvalget.
Les også: Her er 10 triks Statoil bruker for å virke miljøvennlige
16 punkter
De 16 punktene utvalget kommer med til Samferdselsdepartementet er som følger:
- Norges forskningsråd bør etablere et nytt 5-årig forsknings- og utviklingsprogram, Oljevern for fremtiden, med årlig ramme på 40 millioner kroner.
- Det bør etableres en egen ordning for tjeneste- og produktutviklere som kan finansiere følgeforskning.
- Utviklingsprogrammet i tilrådning nr. 1 bør inkludere utvikling av metoder, teknologi og produkter for strandrenseoperasjoner.
- Det bør utarbeides formelle og verifiserbare kompetansekrav til de ulike funksjonene som inngår i aksjonsorganisasjonen og til de som driver denne opplæringen.
- Fagplanen for grunnopplæring og utdanning av brannmannskap bør omfatte håndtering av akutt forurensning.
- Forventningene til kommunenes ytelser ved store hendelser bør klargjøres, og øremerkede midler til kompetanse og materiell for å redusere dette gapet bør etableres.
- En allmenn tilgjengelig kunnskapsbank som innhenter, systematiserer og tilgjengeliggjør internasjonal og nasjonal forskning, erfaring og kunnskap innen beredskap mot akutt forurensning bør etableres.
- Et nasjonalt kompetanse- og skolesenter der man kombinerer teoretisk og praktisk opplæring innen beredskap mot akutt forurensning bør etableres.
- Langtidsplaner for statlig anskaffelse av oljevernmateriell og -tjenester bør etableres for å skape større forutsigbarhet, og det bør etableres støtteordninger til internasjonal markedsføring for eksport av oljevernmateriell.
- Kystverket og kommunene bør stimulere til utvikling av ny teknologi ved å stille funksjonskrav utover det eksisterende utstyr kan innfri.
- For å stimulere til innovasjon bør myndighetene i større grad stille funksjonskrav til beredskapspliktige virksomheter.
- Det bør etableres et eget Oljevernforum med deltagelse fra myndigheter, norske bered skapsaktører, leverandørindustri og forskningsmiljø som fokuserer på felles problemstil linger, utfordringer og erfaringsutveksling.
- Leverandørindustrien bør styrkes gjennom et eget leverandørutviklingsprogram rettet mot små og mellomstore leverandører av oljevernutstyr og -tjenester.
- Det bør gjennomføres en utredning, inkludert en internasjonal markedsundersøkelse, før beslutning om en eventuelt ny innendørs testfasilitet i Norge blir tatt.
- Det bør utvikles produkter som kan erstatte bruk av mineralolje i testsammenheng, og fullskala sjøtester bør kunne kombineres med et nasjonalt kompetanse- og skolesenter der man kan simulere fullskala oljevernaksjoner i kyst- og strandsone jf. tilrådning nr. 8.
- De årlige olje-på-vann verifikasjonene bør videreføres.
Les også: Statoil lanserer begrepet «lavkarbon-olje»
Bellona: Ikke rustet
Rapporten har for øvrig fått navnet: «Norsk Oljevernberedskap – Rustet for fremtiden?»
– Svaret på dette er selvsagt nei, ifølge Bellona, som har vært med i utvalget.
Utvalget har bestått av representanter fra Universitetet i Nordland, UiT Norges arktiske universitet, Miljøstiftelsen Bellona, KS Kommunesektorens organisasjon, Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO), Norges forskningsråd, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Norsk olje og gass, Landsorganisasjonen (LO) og SINTEF.
Les også:
Her står Goliat-plattformen på verdens største løfteskip
I USA får man nå bensin til mindre enn en tredel av prisen i Norge
