Enormt: Rissaraset i Sør-Trøndelag feide med seg 8-9 gårder. Verdier på over 10 millioner kroner gikk tapt. Her hus som flyter i leirmassene og gårder som er truet av nye ras. Flere hundre dyr omkom i raset. (Bilde: NTB scanpix)

NATURSKADEFOND

150.000 nordmenn bor i farlige områder

Plan og bygningsloven

§ 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv.

  • Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
  • For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
  • Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak.

I tillegg til boligene er også infrastruktur som veier, vann- og kraftforsyning utsatt.

Ifølge Steinar Taubøll, dosent i juridiske fag ved NMBU på Ås er det eksisterende bygg og anlegg som representerer den største utfordringen, ikke nybygg.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

– Jeg ser for meg at vi trenger et utvidet naturskadefond. Midler derfra kan brukes til nødvendig sikring, eller i verste fall ekspropriering og bistand til å finne egnet ny bolig, sier Taubøll.

Han begrunner det med at tiltak ofte er så kostbare at hvis det blir overlatt til de enkelte boligeiere så vil ingenting skje.

Skulle ansvaret bli lagt på kommunene kan det slå veldig skjevt ut og virke urettferdig i og med at det sjelden er noen sammenheng mellom kommunens økonomi og behovet for sikring mot naturfare.

– Det vil være mest lønnsomt for samfunnet å se landet som helhet.

Taubøll holder i dag et innlegg på konferansen Klimatilpasning i kommuneplanleggingen, hvordan gjøres det i praksis, som arrangeres av KS og Direktoratet for sikkerhet og beredskap i fellesskap.

Les også: Disse studentene redder liv med masteroppgaven

Nybygg et mindre problem

– Selv om mye av planarbeidet settes bort til private utbyggere så kan ikke kommunen fri seg fra ansvaret for å vurdere naturfaren på tomten. Kommunene må påse at det er brukt skikkelig kompetanse, dette er nedfelt i Plan og bygningsloven (se faktaboks). Derfor er ikke dette et problem ved nybygg, sier Taubøll.

Han mener også at kommunene i dag har mye bedre tilgang på faglig hjelp og bistand gjennom NVE som de siste årene har fått et nasjonalt ansvar for forbygging av flom og skred.

– Dette er vel og bra, men så langt har vi kun regler og rutiner for fremtidsrettet byggvirksomhet. Det er behov for å klarlegge juridiske forhold knyttet til faren ved eksisterende bygg og infrastruktur

Det er i alle fall 150.000 mennesker som bor i områder vi i dag ville karakterisert som farlige, der det ikke ville bli gitt byggetillatelse.

Formelt er det de lover og regler som gjald da byggene ble oppført som gjelder, og offentlige myndigheter bærer ikke ansvar for farer som har oppstått eller blitt oppdaget senere.

Klimaendinger og forbedret kartlegging har ført til en ny situasjon hvor det er behov for rettslig og politisk klargjøring.

Les også: Ny 3D-modell av Norge vil koste 300 millioner

Vanskelige avveininger

Med mer regn og fukt vil også faren øke ytterligere mange steder. Men det er vanskelige avveininger og ikke lett å ekspropriere.

– Vi kan godt tenke oss to eneboliger i et farlig område, men der det ennå ikke har gått ras. Den ene huseieren vil kanskje være veldig interessert i å bli løst ut og få hjelp til ny bolig på et sikkert område. Men den andre vil tenke motsatt og peke på at dette er hans hjem og her trives han og flytting er uaktuelt.

Reglene som gjelder i dag gjør det enklere å ekspropriere etter en ulykke og nekte eieren å bygge opp igjen enn å gjøre det før en ulykke har skjedd.

Uavklart ansvarUtvidet fond: Steinar Taubøll ved NMBU foreslår å utvide naturskadefondet slik at midler derfra også kan benyttes til sikring før naturskade har skjedd. Han mener det vil være lønnsomt for samfunnet. Ukjent

Uavklart ansvar

Taubøll peker også på at jussen rundt hvem som har ansvaret for finansieringen av sikringstiltak er ganske uavklart.

– Det er også begrensninger i dagens Naturskadefond som gjør det ganske smalt. Blant annet gis det kun erstatning etter direkte skader. Men det skjer mange indirekte skader som ikke er dekket, og fondet gir forholdsvis lite til forebygging.

For de minst 150 000 som bor i områder utsatt for naturskade er det også store usikkerheter. Områdene er dårlig kartlagt og anslagene ganske grove.

– Det er for eksempel store utsatte områder i Trondheim og i Drammen, ofte er det snakk om rasutsatt leirgrunn. Jeg tror nok at tallet på utsatte ville gått noe ned etter en mer detaljert og grundig kartlegging. Så er det også mange tiltak som kan gjøres og som er relativt rimelige.

Les også: Gigantporter skal redde Gøteborg fra storflommene

Rimelig sikring

Det er en rekke eksempler, som antyder en kostnad på omtrent 250 000 kroner per bolig.

Taubøll nevner 70 boliger i Kongsberg som ble sikret for 21 millioner, 100 boliger i Trondheim ble sikret for 16 millioner og i Lier ble det gjort sikringsarbeider for 20 millioner kroner som gjaldt 65 boliger.

– Krav til egenandel kan fort bli tøft, dette er folk som ennå ikke har opplevd ras, flom eller naturskader. Vi snakker om potensielle skader. Det er også et problem at de som plutselig oppdager at de bor i et fareområde ikke har noe rettskrav, mens de som flytter inn i nye bygg har et slikt krav.

Menneskerett

I enkelte situasjoner kan til og med menneskerettene blir trukket inn, det har allerede skjedd i Russland.

Det var en sak for noen år siden etter et jordskred som endte i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Domstolen fant at menneskerettskonvensjonen var krenket ved at menneskeliv var satt i fare fordi myndighetene unnlot å sikre.

– Så grelle tilfeller kan jeg ikke forstå kan finnes i Norge. Men det er nytt å ta i bruk menneskrettsdomstolen for slike problemstillinger. Det vil nok etter hvert kunne skje i Norge også, mener Taubøll.

Les også:

Nå kan du finberegne hvor det er best å bygge

Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder