.png)
Ny sykkelvei skal tåle både bløt grunn, flomutsatt elv og strenge klimakrav
Å bygge en gang- og sykkelvei kan virke enkelt. Langs fylkesvei 35 mellom Ås og Linnestad i Tønsberg må Vestfold fylkeskommune derimot bygge på bløt grunn, ta hensyn til en sårbar elv og samtidig velge materialer som Glasopor skumglass for å redusere belastning og klimaavtrykk.
På anleggsplassen ved Bjune ligger et stort rør med en diameter på 2,4m som pakkes inn i Glasopor skumglass.
Foto: Vestfold fylkeskommune
Det er en liten kuriositet i et stort samferdselsprosjekt. Men den sier også mye om hva som gjør prosjektet krevende: Her må selv en ku-tunnel bygges på en måte som ikke belaster grunnen mer enn nødvendig.
– Det er veldig dårlig grunn på store deler av strekningen. Vi har leire og silt, og ved brua er det opptil rundt 50 meter ned til fjell. Derfor kan vi ikke bare fylle på med tunge masser og bygge som vanlig, sier Kathrine Neslein Lislebø, byggeleder i Vestfold fylkeskommune.
Tryggere vei mellom bygdene
Prosjektet mellom Ås og Linnestad er en viktig del av den sammenhengende gang- og sykkelforbindelsen mellom Tønsberg og Revetal.
I dag er tilbudet til myke trafikanter dårlig på deler av strekningen. Når prosjektet er ferdig, blir det mulig å gå og sykle tryggere langs fylkesvei 35.
– Dette har vært et ønsket prosjekt i veldig mange år. Nå får vi endelig på plass det siste strekket, slik at folk kan gå og sykle mellom Tønsberg og Revetal, sier Lislebø.
Det som bygges, er blant annet ny gang- og sykkelvei, ny gang- og sykkelbru over Vesleelv, belysning, kollektivholdeplass og tunnelen for kyr ved Bjune.
Men det er under bakken de største utfordringene ligger.
Vesleelv renner langs deler av strekningen. I elva finnes både fisk og elvemusling, og det stiller strenge krav til hvordan arbeidet kan gjennomføres. I tillegg gjør de geotekniske forholdene at belastningen på grunnen må holdes nede flere steder.
Må bygge uten å gjøre grunnen tyngre
På deler av strekningen må entreprenøren grave ut eksisterende masser og erstatte dem med lettere masser. Målet er å bygge ny infrastruktur uten å øke belastningen på grunnen.
Det gjelder blant annet ved kollektivholdeplassen og ved tunnelen for kyr.
– Noen steder handler det rett og slett om å grave ut og legge tilbake lettere masser for å gå i null. Vi må kompensere for det vi bygger, forklarer Lislebø.
Glasopor skumglass er valgt som lett fyllmasse i prosjektet. Materialet er laget av resirkulert glass, har lav vekt og drenerende egenskaper, og brukes ofte der grunnforholdene gjør det krevende å bygge med tradisjonelle masser.
For entreprenøren Marthinsen & Duvholt handler materialvalget også om praktisk gjennomføring ute på anlegget.
– Det skal legges lange strekk med Glasopor i relativt tynne lag. Da må vi planlegge godt, fordi vi ikke kan ha for mange overfarter med maskiner før overbygningen kommer på plass, sier prosjektleder Eli-Ann Eftedal hos Marthinsen & Duvholt.
Hun beskriver materialet som enkelt å jobbe med.
– Vi opplevde at det lå stabilt og var fint å komprimere. Det har en ru overflate og oppfører seg ikke som et materiale som bare flyter ut, sier prosjektlederen.
Klima ble en del av konkurransen
Vestfold fylkeskommune har også brukt prosjektet til å stille tydelige krav til klima og dokumentasjon.
Prosjektet har fått Klimasats-midler, og i konkurransen ble klima vektet med 30 prosent. Entreprenørene konkurrerte blant annet på et forenklet klimagassbudsjett for materialer som har mye å si i regnskapet, som betong, asfalt, stål og skumglassgranulat.
I tillegg er det stilt krav om at minst 60 prosent av vektede maskintimer skal være utslippsfrie, og at det til enhver tid skal være minst én elektrisk gravemaskin på anlegget.
– Vi ser at entreprenørene strekker seg for å levere mer klimavennlige alternativer. For oss er det viktig at dette ikke bare blir fine formuleringer, men tall og dokumentasjon som kan følges opp, sier klimarådgiver i Vestfold fylkeskommune Kari Bjønness Kleppe.
Der spiller EPD-er en viktig rolle. En EPD er en tredjepartsverifisert miljødeklarasjon som gjør det mulig å sammenligne klimaavtrykket fra ulike materialer på et mer likt grunnlag.
– Det gir trygghet når vi skal evaluere tilbud. Da vet vi at tallene er reelle, og entreprenørene vet at de vurderes på samme grunnlag. Kravene følges også opp i gjennomføringen, sier Kleppe.
Et lavt tall som betyr noe i store mengder
Glasopor har nylig lansert en ny EPD-portefølje. For Glasopor 10-60 E fra Onsøy i Fredrikstad er utslippet dokumentert til 6,46 kg CO₂-ekvivalenter per kubikkmeter.
For mange er tallet kanskje vanskelig å plassere. Poenget er at det er et svært lavt dokumentert utslippstall for et byggemateriale som brukes i store volum.
Ifølge Glasopor er det lave utslippet oppnådd gjennom produksjon med elektriske skumglassovner, elektrisk tørkeprosess og varmegjenvinning fra ovnene. Produksjonen skjer i Fredrikstad, noe som også gir kort transportvei til prosjekter på Østlandet.
For Vestfold fylkeskommune er poenget likevel ikke å favorisere ett enkelt produkt, men å stille krav som gjør at klimaegenskaper faktisk teller når materialer velges.
– Vi ønsker å bruke dokumentasjon aktivt. Når klima vektes i konkurransen, må leverandører og entreprenører kunne vise hva løsningene deres faktisk betyr, sier Kleppe.
Når elva styrer arbeidsdagen
En av de mest krevende delene av prosjektet er Vesleelv. Her skal det bygges ny gang- og sykkelbru, samtidig som det må tas hensyn til erosjon, stabilitet og naturmangfold.
Vannstanden kan endre seg raskt.
Også trafikken langs fylkesveien påvirker hverdagen på anlegget. Selv med nedsatt hastighet opplever entreprenøren at mange bilister kjører for fort.
– Trafikken er kanskje den største risikoen for dem som jobber langs veien. Lysreguleringen respekteres bedre enn fartsgrensene, men det krever mye planlegging å flytte sikring og arbeidsområder etter hvert som vi kommer videre, sier prosjektlederen.
Leveranser etter behov
Glasopor leveres til anlegget fra fabrikken i Fredrikstad. Ifølge entreprenøren har logistikken vært enkel å håndtere.
– Vi ringer og sier at vi trenger to lass i morgen, og så ordner det seg. Vi har også hatt behov for sidetipp på lastebil, fordi vi ikke kan kjøre ut på jordene. Det har ikke vært noe problem, avslutter prosjekteringslederen.
Arbeidet startet i januar 2026 og skal etter planen stå ferdig sommeren eller høsten 2027. Når det er klart, vil det ikke bare gi tryggere ferdsel, men også vise hvordan selv en enkel gang- og sykkelvei kan bli et avansert samspill mellom geoteknikk, klima og praktisk gjennomføring.
