Når verdikjeder blir våpen – Beredskapsmodus som ligner den kalde krigen
Verdikjeder handler ikke lenge bare om effektivitet, men om sikkerhet. Det påvirker hvordan vi investerer, organiserer oss, og hvem vi velger å stole på. For den maritime teknologileverandøren Brunvoll betyr det 1 milliard kroner med strategiske investeringer.
Gjennom flere tiår med globalisering har produksjon blitt fragmentert og optimalisert for lavest mulig kostnad. Resultatet har vært effektivitet – men også økende avhengighet av komplekse leverandørkjeder som få har full kontroll over.
Dette bildet er nå i ferd med å endre seg, ifølge professor i forsvarshistorie, Kjell Inge Bjerga. Innen sikkerhetspolitikken beskrives verdikjeder i økende grad som et strategisk virkemiddel.
– Å gå inn i verdikjeder og skaffe seg kontroll har blitt et virkemiddel i moderne krigføring. Det som lenge var gullstandarden, med outsourcing og just in time-produksjon, har nå derfor blitt et risikoelement, sier han.
Bjerga mener det er en alvorlig situasjon, som gjør at fokus på norsk kontroll er mye høyere enn før.
– Vi er i en beredskapsmodus vi ikke har vært i siden den kalde krigen. Da var det også fokus på 100 prosent norsk kontroll på alt som hadde med forsvar og nasjonal sikkerhet å gjøre.
Norge på bakbeina
Saken rundt Bergen Engines i 2021 ble en vekker i norsk sammenheng, da salget av motorfabrikken til russiskkontrollerte TMH International ble stoppet av myndighetene med hensyn til nasjonal sikkerhet og allierte forsvarsinteresser (se faktaboks).
Professor Kjell Inge Bjerga påpeker at saken avdekket svakheter i kontrollen med eierskap og leverandørkjeder.
– Det var 5-6 departementer som kunne ha grepet inn tidligere, men ingen hadde det overordna ansvaret, forklarer han.
I kjølvannet ble screeningutvalget opprettet, hvor Bjerga spilte en sentral rolle. Utvalget foreslo en ny lov om investeringskontroll for å sikre nasjonal sikkerhet. Norge er ett av veldig få land som fortsatt ikke har det, ifølge professoren.
– Saken har helt klart gjort noe med oss. Norge har blitt veldig fokusert på å hindre uønskete aktører i å komme inn i verdikjedene, og i trusselvurderingen til E-tjenesten, PST og NSM står det nå at det er stor risiko forbundet med virksomhetsoverdragelser.
Bergen Engines-saken
Salget av Bergen Engines til det russiskkontrollerte selskapet TMH International i 2021 skapte stor politisk debatt. Norske myndigheter vurderte at teknologien, kundebasen og selskapets strategiske betydning kunne ha konsekvenser for nasjonal sikkerhet og allierte forsvarsinteresser.
Den norske regjeringen stoppet derfor salget med hjemmel i sikkerhetsloven i mars 2021, og saken ble et av de mest omtalte eksemplene på statlig inngripen mot utenlandske oppkjøp av sikkerhetspolitiske hensyn i Norge.
Helnorsk verdikjede
Utviklingen stiller helt nye krav til leverandørbedrifter, kanskje spesielt innen forsvarssektoren. Store anskaffelser handler nå om samfunnssikkerhet, langsiktighet og robusthet – ikke bare om riktig utstyr til riktig pris. Kontroll på kompetanse, kritiske komponenter og håndtering av risiko for sviktende globale forsyningslinjer er avgjørende.
Brunvoll er en norsk leverandør av framdrifts-, manøvrerings- og posisjoneringssystemer til avanserte fartøy, med utvikling, produksjon og testing samlet i Norge. Brunvoll stiller sterkt når det gjelder kontroll på verdikjedene, mener konsernsjef Kåre Øyvind Vassdal:
– Brunvoll har en helintegrert verdikjede i Norge, fra utvikling til produksjon, montering og testing. Det gjør oss effektive, reduserer risiko og ivaretar leveringssikkerheten over tid. Det er helt avgjørende for kunder med høye krav til drift og beredskap, for eksempel forsvarssektoren.
Vassdal peker på at selskapets helnorske verdikjede ikke bare er et historisk fortrinn, men også et område hvor Brunvoll planlegger betydelige investeringer i inneværende strategiperiode.
– Vi har planlagt et investeringsprogram på 1 milliard kroner i verdikjeden, for å bygge kapasitet og styrke vår norske produksjon og tilstedeværelse.
Norske standardfartøy
(1).jpg)
I det offentlige anskaffelsesprosjektet for standardfartøy til Sjøforsvaret skal det bygges opp til 28 fartøy som skal operere i flere tiår, og har behov for både service, reservedeler og oppgraderinger. Her tror Vassdal at Brunvolls verdikjede kommer til sin rett:
– Vi har full kontroll på verdikjeden vår nettopp fordi den er helintegrert under samme tak her i Norge. Kontroll på verdikjeden er ikke noe du kan kjøpe deg til i etterkant – det må bygges over tid, og det har vi gjort siden starten.
NOU 2023: 28 – Investeringskontroll – En åpen økonomi i usikre tider.
Utvalget vurderte om Norge har et tilstrekkelig regelverk for å kontrollere utenlandske investeringer som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, og foreslo blant annet en ny lov om investeringskontroll.
Store, kritiske leverandører vil kunne havne under sikkerhetsloven. Men er du en mindre leverandør, som ikke er kritisk, gjør du ikke det. Litt forenklet, så foreslår det nye lovverket å regulere alle de som ikke havner inn under sikkerhetsloven.
Et strategisk valg
Professor Kjell Inge Bjerga mener at vi er inne i en situasjon hvor nasjonal kontroll på industri igjen blir avgjørende for sikkerheten vår.
– Hvis du ikke har kontroll på hvem som leverer til deg, har du heller ikke kontroll på risikoen, påpeker han og fortsetter:
– Her ligger det også en mulighet. Myndighetene kan bruke offentlige anskaffelser både til å styrke norsk næringsliv og styrke samfunnssikkerheten samtidig.
