Vinduene dine ender som isolasjon i veggen

I Fredrikstad har Glava og Norsk Gjenvinning investert i et nytt anlegg som skal hente ut mer glass fra avfallsstrømmer som tidligere var vanskelige å utnytte. Målet er å gjøre returglass til en større, mer stabil og mer kortreist råvare i norsk byggebransje.

På anlegget til Norsk Gjenvinning på Øra i Fredrikstad ligger gamle vinduer, glassplater og andre glassfraksjoner klare for en ny runde i kretsløpet.

Noe av glasset har sittet i bygninger i flere tiår. Noe kommer fra rehabiliteringsprosjekter, avfallsmottak, interiørløsninger, dusjvegger, fasader, bilruter eller vinduer som er skiftet ut.

Tidligere kunne mye av dette være krevende å materialgjenvinne. Nå skal mer av det renses, sorteres og sendes videre til smelteovnene ved Glavas isolasjonsfabrikk i Askim. Der får glasset nytt liv som glassullisolasjon.

– Potensialet er betydelig: Bare fra glassfraksjoner som i dag i stor grad havner på deponi, anslår Norsk Gjenvinning at det kan finnes mellom 12 000 og 15 000 tonn glass å hente ut på landsbasis hvert år, forteller Ronny Andresen, produksjonssjef i Norsk Gjenvinning.

For Glava er dette ikke et sideprosjekt. Returglass er allerede et av selskapets viktigste råvarer.

– I dag ligger andelen resirkulert glass i Glavas glassullprodukter typisk på mellom 60 og 65 prosent, ifølge teknisk direktør Mads Rikardsen.

Ambisjonen er å øke innholdet til over 70 prosent.

– Vi bruker store mengder resirkulert glass i produktene våre, og ønsker å øke andelen ytterligere. Det handler både om å sikre råvaretilgang, lavere ressursbruk, øke innholdet av resirkulerte råvarer og imøtekomme kravene som kommer fra markedet, entreprenører og myndigheter, sier Rikardsen.

En knappere og viktigere råvare

Glass er en spesiell råvare i sirkulærøkonomien. Det kan i prinsippet brukes på nytt og på nytt uten å miste kvalitet. For Glava betyr returglass også at behovet for jomfruelige råvarer som sand og soda reduseres.

Det gir lavere råvareuttak, lavere energiforbruk og lavere CO2-utslipp.

– Returglass er en veldig god råvare for oss. Sluttproduktet blir ikke dårligere. Vi styrer kjemien i prosessen slik at vi treffer riktig sammensetning i fiberen, sier Rikardsen.

Samtidig har tilgangen på resirkulert glass blitt mer krevende. Glass har blitt en attraktiv ressurs internasjonalt, og prisene har økt. Mye av glasset Glava bruker i dag kommer fra Sverige. Med det nye anlegget i Fredrikstad ønsker selskapet å øke andelen norsk, kortreist glass, noe som også vil redusere utslippene fra transport.

Prosjektet startet med sonderinger mellom Glava og Norsk Gjenvinning tidlig i 2023. Partene så at betydelige mengder glass fortsatt gikk til forbrenning eller deponi, selv om materialet kunne hatt verdi som råvare. Nå er anlegget mekanisk ferdigstilt, og oppstartstesting er i gang. Dersom alt går etter planen, skal det være i normal drift i august eller september 2026.

Sorterer ut det som tidligere var vanskelig

Det nye anlegget er bygget for å håndtere mer krevende glassfraksjoner enn tidligere. Det gjelder blant annet glass med innblanding av treverk, metall, plast, keramikk eller andre materialer som må fjernes før glasset kan brukes i Glavas produksjon.

Ernst Gilberg, prosjektleder i Glava, forklarer at utviklingen startet med enkle tester.

– Vi begynte med noen ganske enkle forsøk for å finne ut om dette faktisk lot seg gjøre. Etter hvert så vi at vi kunne bygge en automatisk linje som renser avfallet for oss, sier han.

Prosessen starter med grov utskilling i en trommelsikt. Der skilles større rester av treverk, lister og andre materialer fra glasset. Deretter går materialet videre til finsikting, før sorteringsmaskiner fjerner uønskede elementer.

Anlegget bruker avansert sorteringsteknologi som identifiserer og skyter ut fremmedelementer som keramikk, metallbiter og andre urenheter. Målet er at glasset som står igjen, skal ha kvaliteten Glava trenger i smelteprosessen.

– Det stilles strenge krav til glasset som skal inn i smelteovnen. Det kan ikke inneholde for mye keramikk, metall, organiske materialer eller andre forurensninger. En kaffekopp i keramikk kan være nok til å stoppe hele produksjonslinja til Glava, forteller Gilberg. 

Når glasset er renset, går det videre inn i eksisterende prosessutstyr hos Norsk Gjenvinning. Der tromles og knuses det ned til riktig størrelse før det sendes til Glava.

Vinduer er bare starten

Norsk Gjenvinning og Glava har samarbeidet om glassgjenvinning i Fredrikstad siden 2013. Det nye anlegget bygger videre på dette samarbeidet, men åpner for at flere typer glass kan utnyttes.

Andresen har jobbet i gjenvinningsbransjen i snart 30 år. Han peker på at vinduer lenge har vært en viktig råvarestrøm. Et vindu består i snitt av rundt 50 prosent glass målt i vekt. Samtidig finnes det langt mer glass i omløp enn det som fanges opp av dagens ordninger.

– Det gjelder alle typer glass. Dusjvegger, glassbord, interiørglass, skapglass og andre produkter som tidligere i liten grad har blitt brukt som råvare i glassbransjen. Det er her vi ser et stort potensial framover, sier Andresen.

Norsk Gjenvinning har testet innsamling av slike glassfraksjoner sammen med FREVAR og Fredrikstad kommune. Basert på erfaringene anslår de et potensial på rundt 2,5 kilo glass per innbygger. Det er dette som, skalert opp nasjonalt, kan utgjøre mellom 12 000 og 15 000 tonn glass som i stor grad havner på deponi i dag.

I tillegg kommer større glassmengder fra bygg og anlegg. Det kan være fasader, kontorskillevegger, baderomsglass og isolerglass som ikke omfattes av dagens returordninger.

– Når glass først går inn i en forbrenningsovn, ender det i bunnasken og blir deponert. Da er ressursen tapt. Nå får vi mulighet til å utnytte mer av dette glasset i stedet, sier Andresen.

En industriell løsning på et praktisk problem

For byggeiere, entreprenører og rivningsaktører handler dette også om praktiske valg på byggeplass. Glass må sorteres, samles inn og sendes riktig vei. Det krever løsninger som fungerer i hverdagen, ikke bare på papiret.

Det nye anlegget gjør logistikken enklere. Tidligere har mye vindusglass blitt fraktet på stativer eller paller. Med den nye løsningen kan mer fraktes i containere og større enheter. Det gir bedre utnyttelse av lastebilene.

– Vi kan øke vekten per transport betydelig. Det betyr færre biler på veien og mer effektiv og bærekraftig logistikk, sier Andresen.

Også det som ikke blir til glassråvare, utnyttes videre. Metall kan gå til materialgjenvinning, mens treverk og andre brennbare fraksjoner kan gå til energigjenvinning. Ifølge Norsk Gjenvinning handler prosjektet derfor om å hente mest mulig verdi ut av hele avfallsstrømmen.

Samarbeidsmodellen er også litt uvanlig. Glava eier selve produksjonsutstyret, mens Norsk Gjenvinning står for bygg, infrastruktur, drift og vedlikehold. Glava kjøper deretter det rensede glasset som råvare.

Skal møte strengere krav fra markedet

Glava opplever at kravene til resirkulert innhold i byggematerialer blir tydeligere. Offentlige byggherrer og større entreprenører etterspør dokumentasjon, lavere klimaavtrykk og høyere andel resirkulerte råvarer.

– Glava har allerede testet produksjon med enda høyere andel resirkulert glass ved fabrikken i Stjørdal. Der er det kjørt tester med opptil 80 prosent resirkulert glass, forteller Rikardsen.

Begrensningen har ikke vært om returglass kan brukes. Den har handlet om å få tak i nok glass med riktig kvalitet. Det er nettopp dette anlegget i Fredrikstad skal bidra til å løse.

– Vi ønsker å komme over 70 prosent resirkulert materiale i produktene våre. For å få til det trenger vi stabil tilgang på riktig type returglass, avslutter Rikardsen.