Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Tekniske byggfag i rivende utvikling: – De tekniske anleggene utgjør typisk halvparten av verdien i bygg

Vernebygget som huser MS Finnmarken ved Hurtigrutemuseet i Stokmarknes stod ferdig i 2021. Video: Nordfra.no/ Kolbjørn Hoseth Larssen/ GK Gruppen.

Om du har besøkt Stokmarknes i Vesterålen, har du garantert lagt merke til MS Finnmarken. Her har det ærverdige hurtigruteskipet fra 1956 stått på land siden 1999, som en av verdens største museumsgjenstander i Hurtigrutemuseets eie – og som et landemerke i byen.

Nå har det gamle skipet fått tak over hodet. Det moderne vernebygget er på 3.600 kvadratmeter, og skal tåle det samme tøffe nordnorske klimaet som skipet selv måtte hanskes med i sin tjeneste. Vindkast i orkanstyrke er ikke helt uvanlig her.

Karoline Viktoria Bratteng er prosjektleder ved Troms- og Finnmark-kontoret til GK. Nå trenger GK flere prosjektledere som henne. Foto: GK Gruppen

Det har satt entreprenørene på prøve, inkludert teknisk entreprenør, GK, som fikk bryne seg på flere spesielle utfordringer. Vernebygget skal kunne bevege seg i alle retninger, hele 8-9 centimeter horisontalt når uværet herjer, og noen centimeter vertikalt når snøen ligger tungt på taket.

– For tilluften måtte vi derfor levere spesiallagde, fleksible kanaler som går over tak og inn i glassbygget. Disse måtte isoleres og mantles for å kunne stå utvendig, en stor utfordring som vi løste sammen med en lokal leverandør, forteller prosjektleder i GK Troms og Finnmark, Karoline Viktoria Bratteng.

I tillegg til behovsstyrt ventilasjon, har GK levert alt fra varmeanlegg, lysstyring, brannvernanlegg og ikke minst automasjonsløsningene. 

Krever en totalteknisk entreprenør

Hurtigrutemuseet er et eksempel på en tydelig trend i byggebransjen: Teknisk kompliserte bygg med mange tekniske installasjoner som ivaretar funksjoner i bygget, noe som krever en totalteknisk entreprenør.

– Vi gjør nå en betydelig reise hvor vi samordner de tekniske fagene i større grad enn før. Det er flere teknisk tverrfaglige oppdrag hvor alle tekniske fag inngår i kontrakten, som ventilasjon, rør, elektro, byggautomasjon, varme- og kuldetekniske anlegg, sier Leif Øie, Divisjonsdirektør Entreprise i GK.

Leif Øie i GK er Divisjonsdirektør Entreprise i GK. Nå ser han etter flere prosjektledere. Foto: Nicolas Tourrenc/ GK Gruppen

– Det er en stor fordel med en totalteknisk leveranse. Det er mye enklere for kunden å forholde seg til én entreprenør på alt det tekniske, legger Bratteng til.

– Når vi samler fagene på denne måten får vi mulighet til å innta en sterk posisjon i byggeprosjektene, sier Øie.

Derfor er det behov for flere dyktige prosjektledere i GK flere steder i Norge, som kan jobbe med utfordrende prosjekter som Hurtigrutemuseet og andre teknikktunge bygg, som sykehus og andre offentlige bygg, industri, fiskeoppdrett osv.

– Det mange ikke er klar over er at verdien i de tekniske anleggene typisk utgjør halvparten av verdien i et bygg, sier Øie.

Han legger til at de tekniske fagene er ekstra spennende å jobbe med på grunn av den sterke teknologiske og digitale utviklingen, og fordi det rett og slett er så spennende å jobbe med selve «nerven» i bygget, nemlig styring og regulering av det.

Ingeniørfaglig teknisk bakgrunn er ikke avgjørende

En prosjektleder i GK trenger likevel ikke å ha bakgrunn fra de tekniske fagene. Her er det kompetanse innen prosjektledelse som er det viktigste.

– Se på prosjektledelse som et fag i seg selv. Interesse for de tekniske fagene er selvfølgelig en fordel, men det er ikke avgjørende med ingeniørfaglig teknisk bakgrunn. Det aller viktigste for en prosjektleder er å forstå prosjekt som arbeidsmodell, sier han.

Fra oppføringen av vernebygget over MS Finnmarken. GK var totalteknisk entreprenør. Foto: Nordfra.no/ Kolbjørn Hoseth Larssen/ GK Gruppen

Prosjektene preges av fart og dynamikk, og det skjer noe hele tiden. Slik sett mener Øie at en prosjektleder i GK må like litt spenning og action i hverdagen. Bratteng bekrefter at det kan være hektisk til tider, noe hun trives med. 

– Mye av tiden kan jeg sitte på kontoret og styre alt derfra, slik som kontakt med kunder og leverandører, økonomi og legge en plan for gjennomføring. Jeg er i tillegg også mye ute på anlegg og følger opp fremdrift og håndverkere. Man må fylle flere sko, og samtidig bidra i kollegers prosjekter andre steder, forteller hun.

Ny jobb som prosjektleder i GK? Klikk her »

Hun trekker også fram at man som prosjektleder i GK får frihet til å ta det ansvaret man ønsker, og at utviklingsmulighetene er veldig gode. Fordi hun ønsket flere utfordringer, er hun nå med i et planleggingsforum som møtes digitalt månedlig, og fysisk to ganger i året.

– Der diskuterer vi og finner ut av hvordan vi kan styrke kunnskapen i hele organisasjoner, og jeg har ansvar for å følge opp det på mitt kontorsted. Ved behov hjelper jeg kolleger med å lage en fremdriftsplan og sørger for at vi gjennomfører det vi skal.

– Nå i juni starter jeg også på et seniorprosjektlederprogram, som skal vare i seks måneder, legger hun til.

Prosjekter som krever en INA - hva er det?

– Vi har noen uttalte verdier i GK, og det er viktig at kandidatene synes at dette er gode verdier å slutte seg til. Vi er på jakt etter flere INA-er, forklarer Øie.

INA står for inkluderende, nysgjerrig og ansvarlig.

GK søker flere prosjektledere som kan jobbe med teknikktunge byggeprosjekter. Foto: GK Gruppen

– Disse verdiene tror vi er viktige i forhold til å bygge gode og varige relasjoner med våre samarbeidsparnere og kunder, og for å levere resultater som står seg over tid. Å ha dette i ryggraden er viktig, sier Øie.

N-en i INA, nysgjerrighet, gjenspeiler også den rivende utviklingen innen de tekniske fagene. En prosjektleder må være nysgjerrig på å ta i bruk ny teknologi, så vel som nye samarbeidsformer.

– Den teknologien som benyttes i dag er sannsynligvis ikke er den som brukes om 5-10 år, sier Øie.

Selv om utviklingen går raskt, er det ingen tvil om at museet i Stokmarknes har fått hypermoderne løsninger som vil levere resultater i mange tiår framover.  Det er ventilasjon som reguleres ved hjelp av CO2- og temperatursensorer. Det er varmestyring, det er overvåkning av nødlys, brannsikringsanlegg og heis, og alt sammen er sydd sammen og automatisert via skyplattformen GK Cloud.

Vernebygget har også 70 RGB-armaturer som kan styres via en KNX/Dali-plattform. Det er mulighet for å programmere scenarioer der hver enkelt lyskilde styres for å gi skipet ulike lyssettingseffekter.

Det vil synes godt gjennom de store vinduene, der MS Finnmarken skal fortsette å prege byen som landemerke, og minne oss om den viktige betydningen hurtigruteflåten har hatt langs Norges langstrakte kyst.

Denne annonsen er publisert av TUM Studio, en underavdeling av Teknisk Ukeblad Media. Journalistene og redaksjonen i Tu.no og Digi.no er ikke involvert i produksjonen.
Personvern
© TUM Studio 2022