Ved riving av fasaden viste det seg at det var flere uløste problemer i borettslagets vegger, bare 23 år etter at bygget ble oppført.
– Et par av leilighetene hadde fått fuktskader innvendig som et resultat av vanngjennomtrengingen. Fuktskadene i de respektive leilighetene ble utbedret, forteller prosjekt- og byggeleder Peter Pierre Zumbo i Usbl Prosjekt.
USBL Prosjekt ble hyret inn av borettslaget på Vålerenga i Oslo, da de innså at en rehabilitering av fasaden på 1130 kvadratmeter var nødvendig. Pussen var tydelig preget av fuktinntrengning på grunn av manglende vannavledning. Det igjen, bidro til utvasking av bindemidler og eskalerte forvitringen av klimaskallet utvendig, der en kunne skimte ulike nyanser i fargen på fasaden. Men dette skulle vise seg å bare være toppen av isfjellet.
Som så ofte ved rehabilitering, dukket de skjulte skadene opp da fasaden falt og veggene ble åpnet. Men for et bygg fra 1999 var det overraskende omfattende skader 23 år etter at fasaden sto ny. Reisverket er av tre og ble opprinnelig bygget med puss på isolasjon.
– Puss på isolasjon er ingen dårlig løsning, men flere faktorer spiller inn. Her ble det oppdaget tegn på dårlig utført håndverk med manglende vindtetting, tetting av isolasjon og vanntett sjikt inn mot leilighetene, som bidro til å eskalere problemet. Da det oppsto lekkasjer enkelte steder i fasaden, fikk dette vannet derfor trenge helt inn til et par leiligheter, forteller Zumbo.
Om ikke problemet hadde blitt utbedret, ville fuktskadene i leilighetene kommet tilbake, og flere ville fått problemer på sikt. Isolasjonen måtte byttes og prosjektperioden ble utvidet med tre måneder.
– Det var overraskende omfattende skader på et så nytt bygg, kommenterer Zumbo.
Her nyttet det ikke bare å rehabilitere fasaden. Konstruksjonsfeilene inni veggen måtte også rettes opp for å få bukt med problemet. Å kun fikse fasaden som et overfladisk plaster på såret, ville ikke holdt særlig lenge. I Usbls borettslag på Dalehaugen ble jobben gjort grundig, da overraskelsen dukket opp.
– I utgangspunktet beskrev vi en løsning med pusset isolasjon. Men så viste det seg at platene bak var veldig dårlige, med fuktinntrengning flere steder. Da landet vi heller på en luftet løsning med Weber VentiGuard, forteller prosjektleder og kalkulatør Roar Olsen i entreprenørfirmaet Alliero.
USBL Prosjekt, som sørget for å lede prosessen og ivareta borettslagets interesser, synes den prosjekterte løsningen ble fremstilt på en god måte.
– Dokumentasjonen på systemet var god og ville ivareta konstruksjonen på en måte som ville være til fordel for borettslaget. Weber var til stede sammen med oss og Alliero på den første befaringen. De visste hva de snakket om. Det er ikke alle som stiller opp på befaring, men de var «hands on», kommenterer Zumbo.
Roar Olsen i Alliero kalkulerte fasadeprosjektet. Weber var behjelpelige og hadde en god del verktøyer som gjorde kalkuleringen enklere. Både antatt forbruk og montasjetid sto angitt i FDV-en eller monteringsveiledningen, forteller Olsen.
Siden det i tillegg var første gang firmaet utførte en fasadejobb med Weber VentiGuard-systemet, var det betryggende at en fagmann fra Weber fulgte opp underveis i prosessen.
– Vi gjorde alt riktig ved å følge de enkle anvisningene i monteringsveiledningene, men det var likevel fint at en fra Weber så over og kvalitetssikret at jobben ble gjort riktig, sier Olsen.
At borettslaget ville beholde den knallgule, friske fargen var ingen utfordring.
– Vi hadde en fargekode fra den opprinnelige fasaden og Weber framskaffet samme farge, forteller Olsen.
Fargen ble blandet i Webers egen lab på Borge i Fredrikstad. VentiGuard-platene ble pusset med den gjennomfarget sluttpuss i gult med Weber Silco Render.
– Vi blander farge etter byggherres ønske uten ekstra kostnader om det ikke krever mange prøvesett, opplyser Jonas Jalmerbrandt, produktsjef for fasade og mørtel i Weber.
Sjansen er imidlertid stor for at du finner din ønskede farge blant de 99 standardfargene i Webers fargekart her.
