Langs innfartsveien til Askim ligger det et skikkelig stykke lokalhistorie, nemlig Askim Frukt- og Bærpresseri. Bedriften ble etablert i 1936, da de ønsket å sentralisere produksjonen av saft og syltetøy i samarbeid med lokale bønder og hageeiere. Det foregikk tross alt svært mye frukt og bærdyrking i området.
I 1972 ble dagens fabrikkbygg oppført, og senere ble det bygget på flere byggetrinn. Det har siden blitt investert mye i lokalene: En butikk og opplevelsessenter ble åpnet i 2011, og det er brukt store beløp på maskiner, teknologi og markedsføring.
Astrid Lier Rømuld er daglig leder i presseriet, og hun forteller at bedriften ikke bare har investert i moderne produksjonsmetoder. Det er også brukt en del ressurser på å kartlegge forbruket av strøm og energi. Allerede før strømkrisen inntraff i 2022, hadde presseriet god oversikt over energibruken, og hvor det lå muligheter for å effektivisere.
– Når vi skjønte at prisene var på vei opp, begynte vi å måle forbruk for å danne oss et bilde på hvor vi brukte mest energi, og gjorde en del tiltak som har vært vellykket. Takket være styring av oppvarming, vifter, varmtvann og andre tiltak, klarte vi å redusere strømforbruket med 25 prosent på ett år, sier Lars Erik Pettersen, som har vært prosjektleder for energibesparelsene.
Det var imidlertid langt større muligheter for besparelser og energieffektivisering. Det største forbedringspotensialet viste seg å være taket, som er gammelt og dårlig isolert.
– Det vi gjorde var å få takentreprenør Paul Messa til å borre og sjekke hvor mye isolasjon vi hadde i taket. Taket fra 1972 hadde bare 50 mm isolasjon, og trolig er den i dårlig stand, forklarer Lars Erik.
Det opprinnelige 1972-bygget har altså svakest isolasjon, mens de nyere påbyggene har bedre isolerte tak, men også der ligger det muligheter for forbedring. Planen er å bytte ut samtlige tre tak i løpet av sommeren, og deretter installere et solcelleanlegg.
Det er fabrikken til Glava® i Askim, som ligger bare noen steinkast unna bærpresseriet, som skal levere isolasjon til det nye taket.
– Prosjektet har totalt 6000 kvadratmeter med tak, og det skal etterisoleres med ren mineralløsning, med egenproduserte produkter fra fabrikken i Askim. Det skal leveres 140 mm Glava Lettlamell, og på toppen av det skal det ligge en steinullplate som har en litt høyere trykkstyrke, da det også er solceller som skal på taket, forteller Bjørn Henrik Christoffersen, Markedssjef teknisk isolasjon, marine og tak i Glava.
– Vårt nye, unike glassullprodukt ble lansert 1. april 2023. Dette er en avart av Glava ROBUST lamell som kom i 2018. Glava Lettlamell har lavere vekt og lavere klimaavtrykk. Den lavere vekta bidrar også til raskere installasjon og enklere håndtering for taktekkerne i prosjektet. Dette bidrar altså til lønnsomhet, redusert energiforbruk og bedre bærekraft, sier Bjørn Henrik.
Energibesparelser for Askim Frukt- og Bærpresseri er én ting, en annen ting er at det gamle taket er rett og slett i dårlig stand. Fabrikken har blant annet vært plaget av lekkasjer:
– Vi vet ikke hvor mye skader isolasjonen under har fått på grunn av lekkasjer. Det er dårlig tilstand på taket. Isolasjonen er uansett mye bedre i dag enn for 50 år siden, slik at bare noen få centimeter gjør stor effekt. Mange bedrifter tenker ikke over hvor mye energibesparelse det er å hente på å sjekke tilstand på taket, og få det etterisolert, sier Astrid Lier Rømuld.
Hun er veldig tydelig på at prosjektet ikke hadde gått uten støtte fra Enova. 41 prosent av utgiftene blir dekket av støtteordningen for bedrifter.
– Vi hadde begynt å kartlegge, vi visste mye om forbruket vårt, og vi lå i forkant med tanke på å søke støtte. Vi hadde fått noen tilbudsskisser for å finne ut hva det ville koste å bytte tak og montere solceller. Vi søkte om støtte så fort som mulig, vi har hatt god kontakt med Enova, vi fikk svar på det vi lurte på, og god oppfølging, sier Rømuld.
Hun forklarer at Askim Frukt- og Bærpresseri hadde bestemt seg for å bytte ut taket uansett, men det ville ikke vært mulig å bytte ut alt samtidig. Med støtte kan alle byggene få nytt tak i år, mens installasjonen av solceller kommer noe i etterkant.
– Dette blir mer rasjonelt for entreprenøren, for leveransene, vi trenger ikke å ta opp stillasene tre ganger, og besparelsene slår inn raskere, forklarer Astrid Lier Rømuld.
Den foreløpige beregningen til bedriften er at det nye taket vil spare inn 200.000 kWh. Dette er under optimale forhold - Rømuld påpeker at det er tross alt en fabrikk i drift, der dører og porter går opp og ned, og det er mye aktivitet. Nytt tak og solcellebasert produksjon av strøm vil uansett føre til betydelige energibesparelser for bærpresseriet.
Daglig leder er også opptatt av samarbeidet med Glava: Fabrikken produserer tross alt produkter på glass, og etter bruk havner det resirkulerte glasset i stor grad tilbake i Glava-fabrikken, der det gjenbrukes til den samme isolasjonen som skal i taket.
– Dette er kortreist sirkulærøkonomi i praksis. Vi tar energi på alvor. Vi må finne løsninger for å dempe forbruket vårt. Kanskje man må ha en liten strømkrise for å bli bevisst på forbruket, avslutter Astrid Lier Rømuld.
