Da Oslo ønsket å søke OL i 2022, utløste det potensielt et behov for en del nye arenaer for vintersport. Selv om det ikke ble noe av søknaden denne gangen, ble det likevel iverksatt et prosjekt for å bygge en ny, moderne arena for ishockey. Gamle Jordal Amfi var tross alt et slitt og utdatert bygg, og det ble dermed bestemt at en ny ishockeyhall skulle bygges.
I dag står nye Jordal Amfi klart, og bygget omkranses av en flott park, som på kort tid er blitt et populært samlingspunkt og en grønn lunge for beboerne i området. Uten standarder for alt fra utforming av lekeplasser til bærekraftige innkjøp, hadde neppe parken blitt som den ble.
– Utformingen av parken har vært et samarbeid mellom Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten og Kultur- og idrettsbygg. Vi har hele tiden lagt veldig stor vekt på miljø, blant annet var dette et av de første kommunale byggeprosjektene som var helt fossilfri. I dag er det nesten en selvfølge at byggeplasser går på elektrisitet. Det er standardisert, overordnet miljøledelse som legger til rette for det, sier Dan Paulsen, prosjektleder i Bymiljøetaten.
Han forteller at prosjektet ble iverksatt i 2016, og tok ganske nøyaktig fire år å gjennomføre. Det er mye med parken som er veldig unikt og tilpasset behovene til alle brukerne.
Blant annet er det brukt nesten bare norskprodusert stein. Det betyr lite transport og miljøvennlig produksjon, i motsetning til det å importere stein fra andre land der produksjonen ofte er mer forurensende. Ikke minst er det gjenbrukt mye stein som har vært i området fra før.
– Det har vært teglsteinsfabrikk på Jordal tidligere, og for å hedre det historiske aspektet bruker vi mye rød stein i parken, nevner Dan Paulsen.
På lekeplassen har det blitt brukt støtdempende belegg av kork som er et mer miljøvennlig materiale enn for eksempel gummi.
Og det finnes en rekke standarder som definerer disse prosessene: Standarder for bærekraftige innkjøp, ledelsessystemer for miljø og bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn, har vært i brukt under prosjekteringen av parken på Jordal.
– Vi henter mye inspirasjon fra disse standardene. Vi er direkte sertifisert i henhold til mange av standardene, og noen bruker vi som inspirasjon. Dette gjelder hele Oslo kommune, som er svært opptatt av bærekraft. Vi har alt integrert i sjekklister, og kobler det opp mot bærekraft. ISO-standardene og norske standarder påvirker arbeidssituasjonen vår i stor grad, da de setter rammebetingelser for hva som skal leveres av kvalitet og innhold, samt bygger opp under lov- og forskriftskrav, og påvirker hvem vi handler fra og hvilke produsenter og leverandører vi forholder oss til, sier Ingrid Elisabeth Vedeler, Fagansvarlig Grønn kommune i Bymiljøetaten.
Det er mange andre elementer i parkens utforming og gjennomføring som bygger på internasjonalt anerkjente standarder. Det gjelder for eksempel universell utforming og sikkerhet for barn.
– Prosjektet følger kravene til universell utforming satt i TEK17. I tillegg er det brukt oppmerksomhetsindikatorer og varselsfelt i forbindelse med trapper. Håndløpere er plassert i høyder som følger kravene i standarden for universell utforming.
– Lekeplassen følger lekeplasstandarder som går på sikkerhet. Den kontrolleres av en inspektør årlig, som sjekker at standarden følges og utstyret er som det skal være, sier Dan Paulsen.
Lekeplassen er også bygget med tanke på universell utforming, der alle skal kunne komme inn på plassen og ha tilgang til alle elementene.
– Biologisk mangfold er også ivaretatt i veldig stor grad. Vi ønsket oss mest mulig grønne flater, og i bekken er det fisk. Vi har hatt en egen fiskeekspert som har sørget for at bekken er utformet riktig og at fisken trives. Trær og busker sørger for at insekter og fugler trives. Belysningen er programmert til å dimmes eller skrus av automatisk på spesifikke tider av døgnet, og avhengig av årstidene.
– Det er også særlig stort fokus på overvann i hele prosjektet. Vi er underlagt kravene for overvann for å få ned flomfaren i Oslo. Så vi leder mest mulig vann ned i bekken, slik at det kan fordøyes og fordampe litt før det går tilbake til nettet, nevner prosjektlederen.
Og det er klart at mye av det hadde vært langt vanskeligere å få til uten standarder.
– Ta lekeplassen, for eksempel. Alt må være testet og være så sikkert som det kan bli. Det er også implementert hos leverandørene våre, og de som prosjekterer en lekeplass følger disse standardene, sier Dan Paulsen.
– Hele Norge er bygget på standarder, og de globale ISO-standarder sørger for at alle land skal kunne samhandle seg i mellom. ISO-standarder er nødvendig for å få til sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling. EU henviser også til bruk av standarder for å få til sitt grønne skifte «New Green Deal». Standarder ligger alltid til grunn, og uten disse hadde ikke prosjektene våre blitt som de er, avslutter Ingrid Elisabeth Vedeler, som har en pådriverrolle når det gjelder miljøledelse i hele Oslo kommune.
Norske standarder er en viktig del av grøntanleggsektorens verktøykasse.
Les mer
For virksomheter som ønsker å bli sertifisert i henhold til ISO 14001 er standarden et viktig utgangspunkt.
Les mer
Standarder er viktige redskap på veien mot en innbyggervennlig og grønn framtid.
Lær mer her
.jpg)