Vi lever i en tid dominert av teknologi, en tid der teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd skjer på løpende bånd, og der en rekke globale, altomfattende utfordringer er nærmere løsning enn noensinne. Likevel er dette ukjent for mange, selv om løsningene som utvikles kan endre hele næringer på et blunk. I tillegg er det faktisk slik at mange av løsningene på disse verdensproblemene blir utviklet akkurat her hjemme, i Norge.
Ett sted å lære om alt dette, både hva som skjer i Norge og internasjonalt, er Cutting Edge-festivalen som arrangeres i Oslo den 26. september. Her skal forskningen som gjør det globale samfunnet bedre løftes opp, og samtidig blir konkrete prosjekter og produkter som faktisk finnes, og er på vei ut i markedet, vist frem.
– Vi er vant til å se opp til de store forskningsmiljøene i utlandet, vi er et lite marked, men det skjer utrolig mye her hjemme, forteller festivalsjef Kremena Tosheva.
– Festivalen er en møteplass for forskere, gründere og næringslivet, et sted der prosjekter presenteres og avtaler kan inngås. Derfor har vi mest norske speakere og norske prosjekter hos oss, slik at konkrete produkter kan bli lansert på festivalen, sier Kremena.
Miljøvennlig energi er noe som er relevant for oss alle, noe populariteten av elbiler er et godt eksempel på. Parallellt utvikles det stadig nyvinninger som gjør alle slike typer kjøretøy enda bedre og mer effektive.
Ola Nilsen, for eksempel, er ansatt hos Universitetet i Oslo, og har i en årrekke jobbet med batterier som kan lades raskere enn noensinne – gjerne tusen ganger raskere enn i dag. Slike batterier vil kunne brukes i fremtidens transport.
– Livsstilen vår har endret seg totalt, vi ønsker å leve mest mulig trådløst, samtidig som man ønsker å skåne miljøet. Mange glemmer hvor viktige batterier er i denne sammenhengen. Applikasjoner for lettere og bedre batterier er uendelige – lavere vekt vil for eksempel få elektriske fly til å være mer effektive, sier Kremena Tosheva.
Hydrogenbiler er et voksende segment innen miljøvennlige kjøretøy, og norske NEL er selskapet som er i forkant når det gjelder utvikling av hydrogen-ladestasjoner. Bilprodusenten Toyota har samtidig satset på å utvikle hydrogenbiler for privatmarkedet, og Toyotas modell Mirai kan man prøvekjøre under festivalen.
– Ikke alle tror på hydrogen enda, men som med alt nytt må man satse på utvikling og infrastruktur, hvis det skal lykkes. Tenk på at vannet som kommer ut av en hydrogen-bil etter bruk er så rent at det kan drikkes. Med tanke på miljø er hydrogenløsninger helt unike, det gjelder alt fra allergier til støv og utslipp, sier Kremena.
Bymiljøer er gjerne nokså kaotiske, dominert av mye trafikk, store menneskemengder, mange impulser og elementer som skal sameksistere. Det er rom for å gjøre bylivet mer effektivt, miljøvennlig og levelig.
Telenor jobber for tiden med et såkalt dashboard for smarte byer, som skal gjøre tilgang til data lettere:
– Det er en plattform for kommuner å få oversikt over hva innsamlet data betyr. Det finnes mange sensorer der ute, og det foreligger enorme mengder data. Det er nødvendig å kunne tolke disse dataene. Dette dashboardet gjør det lettere å følge med i sanntid om lufta er ren, om vannet er rent eller hvor mange parkeringsplasser som er ledige, sier Kremena.
Elektrisk transport begynner å bli allemannseie på bakken, og nå står luften for tur. Elektriske fly som kan transportere personer på korte avstander, altså innenriks, er noe som blant annet Avinor nå jobber med. Norge er tross alt et land der transport mellom kortbanelufthavner er en essensiell del av samfunnet. Elektriske fly kan gjøre flyturene støyfrie, billigere, miljøvennlige og mer effektive.
– En- og to-seters elektriske fly med cirka en times flytid er allerede på vingene. Nå er utfordringen å skalere opp disse små maskinene til passasjerfly som kan settes inn i rutetrafikk. Avinor, flyselskapene og Norges Luftsportsforbund følger denne utviklingen meget tett, og jobber med å synliggjøre for både Airbus, Boeing og Siemens hvor godt egnet det norske luftfartsmarkedet faktisk er tilpasset de første elektriske passasjerflyene.
– Det er veldig mye å hente for norsk industri i romfart. Det samles så mye data, man kan studere jorda så mye bedre fra rommet, se på trafikkflyt og byutvikling. Ikke minst vet vi at produkter som har vært i rommet tåler mye på jorda. ESA har for eksempel en egen avdeling som jobber bare med å overføre teknologi fra rommet til jorda.
– Alle bransjer burde la seg inspirere av hvordan romfartsmiljøet jobber sammen på tvers av nasjonaliteter og religioner. De enes rundt sin lidenskap om å sprenge teknologiens grenser og lar seg ikke stoppe. De samarbeider over landegrenser og sitter i hvert sitt forskjellige kontrollrom – men de får det til! Denne bransjen er vant til å jobbe slik, vi vil se på festivalen at også andre bransjer begynner å gå over til denne måten å jobbe på, forteller Kremena Tosheva.
Forskningsinstituttet Sintef jobber sammen med ESA om å utvikle en slangerobot som skal benyttes på ISS-romstasjonen eller planeten Mars. Systemet skal kunne krølle seg sammen og feste seg selv til overflater, noe som vil gjøre bevegelsen i trange romstasjons-ganger enklere. Roboten vil ta seg av vedlikehold, reparasjoner og inspeksjoner, og vil på denne måten frigjøre de menneskelige astronautenes tid.
Været i rommet er noe som påvirker oss på bakken. Det å kunne forutsi romværet er viktig for kommunikasjonssystemer, navigasjonssystemer og mye annet. Forskerne på Universitetet i Oslo har nylig sendt opp sine måleinstrumenter i en satellitt, som skal bidra til å utvikle et varslingssystem for romvær.
– For oss i Norden er det viktig å få på plass en skikkelig romværvarsling. Solstormer og nordlys påvirker navigasjonen og datastrømmen til skip og fly, så du kan nesten si at kontroll på været i rommet er en forutsetning for å fly.
Det er ikke en overdrivelse å si at forskning innenfor helse har betydning for absolutt alle av oss. Nye medisiner og behandlinger vil gjøre oss alle friskere og ikke minst kurere sykdommer som i dag kan bety en dødsdom.
Tenk deg for eksempel at sykdommer som Parkinsons og Alzheimers kunne blitt oppdaget tidligere. Det er stor etterspørsel i markedet for enklere og billigere diagnostikk, og det finnes selskaper som jobber med nettopp dette. Pre Diagnostics er et slikt selskap, og deres løsning er en enkel blodprøve, noe som de aller fleste er vant med, som kan tas hos fastlegen. Utviklingen foregår fortsatt, men om testene blir vellykket kan forskningen endre livet til veldig mange.
– Ved å få beskjed om sykdommer tidlig kan man begrense utviklingen av sykdommen, og få medisiner for å holde det i sjakk. Selv om det ikke finnes behandling som kurerer sykdommen helt enda, vil du uansett få bedre prognoser og livskvalitet hvis det oppdages tidligere i livet.
Utvikling av nye medisiner er komplisert og krevende, og tar ofte lang tid. Det krever også kapital, og en festival som Cutting Edge er en møteplass der nyttige kontakter kan knyttes:
– Vi er veldig gode på helse i Norge, men ting tar tid. En oppstart innen segmentet må gjerne bruke ti år på utviklingen av en ny medisin eller nye teknologier. Du trenger derfor å møte investorer med langsiktig perspektiv. For kompetente investorer er Cutting Edge en arena de ikke tør å gå glipp av, sier Kremena Tosheva.
Innsamling av data kan også ha stor betydning for helse og velvære. En av gjestene på festivalen, Chris Dancy, hevder å ha snudd livet sitt fullstendig opp ned ved å koble seg opp mot over 700 sensorer på kroppen, samle inn massevis av data, og analysere alt han foretok seg. Dette er kanskje ikke snarveien til lykke for de fleste av oss, men et fascinerende eksempel på hvordan livet til enkeltpersoner, men også hele samfunn, og hele planeten, kan gjøres bedre med data.
