×
Annonse fra Delta V for
ANNONSE: Fem ting du kan lære av kraftbransjen
(Foto: Drobzhev Evgeny/Colourbox)

Fem ting du kan lære av kraftbransjen

  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

I løpet av 2019 skal 99,5 prosent av norske husstander måle strømforbruket sitt på timebasis. Én gang per døgn, hver eneste dag gjennom hele året, må 2,5 millioner AMS-målere over hele landet sende inn 24 timeverdier for registrering. I tillegg kommer grunnlagsdata, for eksempel informasjon om målepunktet, som type måler, adresseinformasjon og enda mer.

Alt i alt blir det veldig mye data, og det kommer inn fra svært distribuert hold. I alt er det rundt 150 nettselskaper som skal samle all informasjonen, og sende den videre til Elhub på daglig basis. Deretter skal dataene inn til en balanseavregning. Der blir det faktiske forbruket som har funnet sted avregnet mot det kraftselskapene har kjøpt og solgt på forhånd gjennom kraftbørsene eller via bilateral handel.

Gjennom hele prosessen er det definert et førtitalls roller som innehas av flere hundre kraftselskaper, og voldsomt mange mennesker er involvert. Beregning, vedlikehold, overføring og avregning er bare noen av funksjonene som skal ivaretas. Hvordan får de alt dette til å gå rundt?

Ekstrem kompleksitet – «enkel» løsning

DICE 2018

Digital Interoperability conference 2018 lar deg møte eksperter og ledere fra de fleste bransjer. Lær hvordan du bryter gjennom organisasjonens yttervegger for å realisere gevinster på en sikker måte, med motiverte medarbeidere.

Les mer om konferansen

Kompleksiteten i kraftbransjen er ekstrem. Likevel fungerer det som smurt. Årsaken ligger i et enkelt begrep du garantert har hørt på lederkonferanser, kurs eller workshops de siste årene: samhandling. I møte med stadig mer sammensatte krav fra markedet, myndighetene og kundene er samhandling så viktig som det sies. Utfordringen er bare å faktisk gjøre det, og ikke bare snakke om det. I kraftbransjen har de forstått hvordan.

– Fra første stund i 1993 har vi basert oss på UN/CEFACT-standard for utveksling av informasjon. Det er en bred standard som passer for mange bransjer; fra helsevesenet, via bankene, til fortolling. Med utgangspunkt i denne har vi laget implementasjonsguider spesielt for kraftbransjen, men vi ser jo at det å lære seg disse tingene vil ha stor nytte uansett hvilken bransje du tilhører, forteller Ove Nesvik i Edisys Consulting.

I september i år inviterer de til samhandlingskonferansen DICE 2018, hvor du vil kunne plukke opp mange gode råd. I mellomtiden vil han dele fem tips fra kraftbransjen, som er allmenngyldige for samhandling, uansett hvilken bransje du tilhører.

Tips #1

Identifiser hva dere mener

Noe av det aller viktigste er at alle er enige om hva de mener. Du får ikke til god samhandling dersom forskjellige ord har forskjellige betydninger for de forskjellige aktørene som er involvert. Det er umulig å utveksle informasjon hvis man ikke har et felles begrepsapparat, og samhandling er først og fremst nettopp tilgang til, og utveksling av, informasjon.

Derfor er det avgjørende at dere starter med å identifisere hva dere mener med begrepene som brukes, hvem som har hva slags form for ansvar, og for hva. Det høres kanskje veldig opplagt ut, men når du begynner å involvere veldig mange aktører oppstår det fort situasjoner hvor det blir uklart hva som legges i et ord. For kraftbransjen kan dette for eksempel være å bli enige helt i starten om hvordan man definerer et «målepunkt».

I den europeiske kraftbransjen har man for eksempel blitt enige om en felles rollemodell som definerer roller og domener, som benyttes i forbindelse med samhandling i bransjen. Denne modellen omfatter rundt 40 roller og 20 domener, og viser hvem som har ansvar for hva.

Tips #2

Bygg på eksisterende standarder

Det å bygge på internasjonale standarder, der de finnes, er svært viktig. En god standard gir deg et godt fundament å bygge samhandlingen videre på. I mange bransjer har man imidlertid ikke noen felles standard for hvordan man organiserer informasjon og informasjonsinnhenting. Da må du ta utgangspunkt i hvordan du skal lage selve standarden, og heldigvis finnes det gode internasjonale standarder som er et godt utgangspunkt for bransjespesifikke standarder. Med et godt rammeverk på plass blir ofte også det neste punktet mye enklere.

Tips #3

Lag modeller uten utløpsdato

Modellér så langt mulig prosessene uavhengig av syntaks eller implementeringsstandard. Standardene for selve utvekslingen av informasjon – syntaks – endres nemlig gjerne over tid, mens datainnholdet – semantikken – som oftest er mer stabil. Nesvik i Edisys forteller at de startet med å bruke UN/EDIFACT syntaks, men er i gang med å migrere til XML for de fleste av prosessene i bransjen. Det å lage en modell av prosesser og datainnhold, som du så kan mappe til de ulike standardene som kommer etter hvert, forenkler verden voldsomt.

Tips #4

Harmoniser arbeidsformene

Ved å følge de foregående tipsene åpner du også for en ny mulighet: Det blir langt lettere å harmonisere prosessene, og hvordan ting håndteres. I kraftbransjen kommuniserer de nordiske landene veldig mye med hverandre, og det at man har så like systemer som mulig er veldig viktig. Ved å se fremover blir det like viktig i Europa, og EU-kommisjonen har faktisk begynt å se på akkurat dette fra et regulatorisk ståsted for flere bransjer.

Dermed er det naturlig å vente seg at det trolig kommer et regelverk for harmonisering etter hvert. Da vil det være viktig å være på det som er størst, og mest brukt – siden det trolig blir det som alle til slutt bruke. Din tilnærming til harmonisering bør også favne bredt; ikke bare rundt lover og regler, men også innkjøpsreglement, og helt ned på meldingsnivå i systemene.

Tips #5

Bruk et pålitelig og unikt system for identifisering av objekter

En av forutsetningene for en fungerende samhandling i kraftbransjen er at det benyttes felles identifikasjonssystemer for å identifisere data som utveksles om et objekt. I kraftbransjen kan objektene blant annet være målepunkter, nettområder, sluttkunder, energiselskaper og produkter.

Dette er essensielt:

  • Et identifikasjonsnummer skal kun identifisere objektet. All semantikk (som navn i klartekst) skal være et attributt til objektet og ikke en del av et identifikasjonsnummer.
  • Identifikasjonsnummer skal ikke måtte endres som følge av endringer i selskapsstruktur, som fusjoner og fisjoner.
  • Identifikasjonsnummer bør inneholde et kontrollsiffer som en forsikring mot feilregistrering.

Hvis du vil lære mer om hvordan du best kan samhandle er programmet nå klart for DICE 2018. Der blir det mulig å lære hvordan du kan unngå andres feil, høre eksempler på hvordan man har løst forskjellige problemstillinger, se på mulighetene i nye teknologier som blockchain og kunstig intelligens – og mye mer.

Ta en titt på programmet, og meld deg på i dag:

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)