×
Annonse fra Delta V for
ANNONSE: Hva har bunnstoff til felles med fuglefôr?

Hva har bunnstoff til felles med fuglefôr?


  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Av alle utfordringer menneskeheten står overfor de kommende årene, kommer bakterienes antibiotikaresistens høyt opp på listen. Da er det ikke rart at selskaper med smarte ideer som løser bakterieproblematikken har en lønnsom fremtid. Spesielt når det fører til at midlene kan brukes i dyrefôr – uten bivirkinger.

Så, hvor finner man disse kjemiske forbindelsene som er uskadelig for de som spiser fôret? Svaret er pepperstoffer, og det mest effektive pepperstoffet på markedet har et noe utradisjonelt opphav.

– Ideen var at vi skulle bruke dette pepperstoffet i bunnstoff for båter, sier Torsten Helsing i det svenske kjemiselskapet aXichem.

Pepperstoffer, i naturen kjent som capsaiciner, kjenner de fleste av oss fra sterk mat. De brenner på tungen, og i likhet med sjødyr unngår vi for mye av dem. Foto: Colourbox

– Eksisterende bunnstoff for båter inneholder jo giftige stoffer, det smøres på for å holde unna vekst og dyr, men samtidig er det i nærkontakt med havet. Det er ikke optimalt. Derfor så vi på muligheten for å bruke pepperstoffer til å skremme organismene fra å feste seg på skroget.

Pepperstoffer, i naturen kjent som capsaiciner, kjenner de fleste av oss fra sterk mat. De brenner på tungen, og i likhet med sjødyr unngår vi for mye av dem. Til nå har det vært utvunnet av chiliplanter, men det har ikke gitt nok effekt og kan ikke fremstilles i tilstrekkelig skala for industriell produksjon.

Brygger du på et patent og vil sikre dine rettigheter? Bryn Aarflot kan hjelpe deg!

 – Når du henter ut capsaicin fra chiliplanter er det tre utfordringer: Det er lavt utbytte ut av hver plante, det er ujevn konsentrasjon av produktet og det er ikke lett å binde pepperstoffene til andre kjemiske forbindelser, forklarer Helsing.

Hva gjør man da? Man lager et nytt molekyl fra bunnen av.

– aXichem er en startup som startet rundt et molekyl. Det startet med hvor bra capsaicin er, og vi ser at det er godt egnet til å skremme vekk organismer fra båtskrog. Samtidig så vi hvor vanskelig det er å kommersialisere og anvende i industrien. Løsningen ble at vi snekret sammen et helt nytt molekyl, som er analogt i effekt, som gjør det lettere å anvende i produksjon.

– Utrolig sårbar situasjon

Dyrefôr er et enormt marked internasjonalt. Foto: Shutterstock

Dermed satt aXichem på en potensiell gullgruve. Molekylet, som fikk navnet Fenylcapsaicin, er menneskeskapt og kunne patenteres. Det gjorde aXichem med én gang.

– Det vi har er utrolig sårbart og må beskyttes, så vi hentet inn patentekspertene i Bryn Aarflot til å hjelpe oss med prosessen. Første patent ble søkt i 2004, og i 2014 ble det innvilget, sier Helsing.

Hos patentekspertene fikk startupen veiledning til både patentprosessen, og hjelp til å tenke ut en patentstrategi. Det trengs når et patent utløper etter 20 år fra søknaden mottas av patentmyndighetene.

– Dette er en ganske ambisiøs patentprosess. Da det ble søkt om patent i 2004, endte vi opp med å søke patenter i 40 land. Det er ikke ofte vi er borte i saker der man søker og får innvilget patent så bredt, sier seniorpartner Arne Lund Kvernheim i Bryn Aarflot.

Videre patentstrategi

Slik ser molekylet døpt Fenylcapsaicin ut.

Så, patenter er innvilget halvveis i deres levetid. Da sitter man igjen med en relativt kort tid å kommersialisere produktet sitt, spesielt i en bransje der man må gjennom regulatoriske prosesser for godkjennelse. Det er ikke, og skal ikke være, enkelt å slippe løs et nytt stoff i naturen. Hvor bærer da patentstrategien?

– Det som er cluet her, er at man har fått patent på forbindelser som er pepperlikenende men ikke finnes naturlig. At man kan fremstille dem i ganske ren form er viktig for skaleringen, forklarer Kvernheim.

– Med et slikt patent er det viktig å finne måter å forlenge beskyttelsestiden på. For eksempel ved å søke om beskyttelse for nye anvendelser, slik som innblanding i fuglefôr i 2016, sier han.

Ved å søke om anvendelsespatenter beskyttes måten produktet kan brukes på i praksis.

– Disse anvendelsespatentene vil forlenge levetiden på det opprinnelige patentet, for hver spesifikke anvendelse. Hvis de får godkjennelse til dette som tilsats i dyrefor, vil de ha eksklusiv rett på den bruken i opptil 20 år fremover fra innlevering av den nye søknaden i 2015.

Fra bunnstoff til dyrefôr

– Etter å ha patentsøkt selve forbindelsen, gikk vi videre til å beskytte bruk i dyrefôr, og vi ser hele tiden etter nye måter å utvide vernet vårt på, legger Helsing til.

Det smarte med pepperstoffer i dyrefôr er enkelt: Visse dyregrupper, som fugler, har ikke smaksans for sterke stoffer.

Bunnstoff for båter er nødvendig for vedlikehold og gjør at vekster ikke skader skroget. Foto: Colourbox

– Det skal ikke mer enn 15 ppm (parts per million) med vårt produkt i fôret, så har man ikke salmonella lenger. Når tapet av fjærkreproduksjon til salmonella er 20 prosent på verdensbasis, så skjønner du at det blir mulighet for å spare inn penger, sier Helsing.

Akkurat nå er aXichem midt i den regulatoriske prosessen for godkjenning av Fenylcapsaicin i dyrefôr. For det svenske firmaet, som har sine røtter i Bergen, er det en nervepirrende ventetid.

– Vi sitter og venter på det regulatoriske mens markedet skriker etter oss og vårt produkt. Antibiotika er noe man forsøker å kvitte seg med, og Fenylcapsaicin kan være en del av løsningen, sier Helsing.

Oppsiden er enorm, for markedet for dyrefôr på verdensbasis er gigantisk. Ikke minst når du sitter på et eksklusivt produkt med patenter i 40 land.

 – Det er veldig store sifre, spesielt om man titter på fôrmarkedet, avrunder Helsing.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)