×
Annonse fra TUM Studio for

Tekniske byggfag i rivende utvikling: – De tekniske anleggene utgjør typisk halvparten av verdien i bygg

Vernebygget som huser MS Finnmarken ved Hurtigrutemuseet i Stokmarknes stod ferdig i 2021. Video: Nordfra.no/ Kolbjørn Hoseth Larssen/ GK Gruppen.
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Om du har besøkt Stokmarknes i Vesterålen, har du garantert lagt merke til MS Finnmarken. Her har det ærverdige hurtigruteskipet fra 1956 stått på land siden 1999, som en av verdens største museumsgjenstander i Hurtigrutemuseets eie – og som et landemerke i byen.

Nå har det gamle skipet fått tak over hodet. Det moderne vernebygget er på 3.600 kvadratmeter, og skal tåle det samme tøffe nordnorske klimaet som skipet selv måtte hanskes med i sin tjeneste. Vindkast i orkanstyrke er ikke helt uvanlig her.

Karoline Viktoria Bratteng er prosjektleder ved Troms- og Finnmark-kontoret til GK. Nå trenger GK flere prosjektledere som henne. Foto: GK Gruppen

Det har satt entreprenørene på prøve, inkludert teknisk entreprenør, GK, som fikk bryne seg på flere spesielle utfordringer. Vernebygget skal kunne bevege seg i alle retninger, hele 8-9 centimeter horisontalt når uværet herjer, og noen centimeter vertikalt når snøen ligger tungt på taket.

– For tilluften måtte vi derfor levere spesiallagde, fleksible kanaler som går over tak og inn i glassbygget. Disse måtte isoleres og mantles for å kunne stå utvendig, en stor utfordring som vi løste sammen med en lokal leverandør, forteller prosjektleder i GK Troms og Finnmark, Karoline Viktoria Bratteng.

I tillegg til behovsstyrt ventilasjon, har GK levert alt fra varmeanlegg, lysstyring, brannvernanlegg og ikke minst automasjonsløsningene. 

Krever en totalteknisk entreprenør

Hurtigrutemuseet er et eksempel på en tydelig trend i byggebransjen: Teknisk kompliserte bygg med mange tekniske installasjoner som ivaretar funksjoner i bygget, noe som krever en totalteknisk entreprenør.

– Vi gjør nå en betydelig reise hvor vi samordner de tekniske fagene i større grad enn før. Det er flere teknisk tverrfaglige oppdrag hvor alle tekniske fag inngår i kontrakten, som ventilasjon, rør, elektro, byggautomasjon, varme- og kuldetekniske anlegg, sier Leif Øie, Divisjonsdirektør Entreprise i GK.

Leif Øie i GK er Divisjonsdirektør Entreprise i GK. Nå ser han etter flere prosjektledere. Foto: Nicolas Tourrenc/ GK Gruppen

– Det er en stor fordel med en totalteknisk leveranse. Det er mye enklere for kunden å forholde seg til én entreprenør på alt det tekniske, legger Bratteng til.

– Når vi samler fagene på denne måten får vi mulighet til å innta en sterk posisjon i byggeprosjektene, sier Øie.

Derfor er det behov for flere dyktige prosjektledere i GK flere steder i Norge, som kan jobbe med utfordrende prosjekter som Hurtigrutemuseet og andre teknikktunge bygg, som sykehus og andre offentlige bygg, industri, fiskeoppdrett osv.

– Det mange ikke er klar over er at verdien i de tekniske anleggene typisk utgjør halvparten av verdien i et bygg, sier Øie.

Han legger til at de tekniske fagene er ekstra spennende å jobbe med på grunn av den sterke teknologiske og digitale utviklingen, og fordi det rett og slett er så spennende å jobbe med selve «nerven» i bygget, nemlig styring og regulering av det.

Ingeniørfaglig teknisk bakgrunn er ikke avgjørende

En prosjektleder i GK trenger likevel ikke å ha bakgrunn fra de tekniske fagene. Her er det kompetanse innen prosjektledelse som er det viktigste.

– Se på prosjektledelse som et fag i seg selv. Interesse for de tekniske fagene er selvfølgelig en fordel, men det er ikke avgjørende med ingeniørfaglig teknisk bakgrunn. Det aller viktigste for en prosjektleder er å forstå prosjekt som arbeidsmodell, sier han.

Fra oppføringen av vernebygget over MS Finnmarken. GK var totalteknisk entreprenør. Foto: Nordfra.no/ Kolbjørn Hoseth Larssen/ GK Gruppen

Prosjektene preges av fart og dynamikk, og det skjer noe hele tiden. Slik sett mener Øie at en prosjektleder i GK må like litt spenning og action i hverdagen. Bratteng bekrefter at det kan være hektisk til tider, noe hun trives med. 

– Mye av tiden kan jeg sitte på kontoret og styre alt derfra, slik som kontakt med kunder og leverandører, økonomi og legge en plan for gjennomføring. Jeg er i tillegg også mye ute på anlegg og følger opp fremdrift og håndverkere. Man må fylle flere sko, og samtidig bidra i kollegers prosjekter andre steder, forteller hun.

Ny jobb som prosjektleder i GK? Klikk her »

Hun trekker også fram at man som prosjektleder i GK får frihet til å ta det ansvaret man ønsker, og at utviklingsmulighetene er veldig gode. Fordi hun ønsket flere utfordringer, er hun nå med i et planleggingsforum som møtes digitalt månedlig, og fysisk to ganger i året.

– Der diskuterer vi og finner ut av hvordan vi kan styrke kunnskapen i hele organisasjoner, og jeg har ansvar for å følge opp det på mitt kontorsted. Ved behov hjelper jeg kolleger med å lage en fremdriftsplan og sørger for at vi gjennomfører det vi skal.

– Nå i juni starter jeg også på et seniorprosjektlederprogram, som skal vare i seks måneder, legger hun til.

Prosjekter som krever en INA - hva er det?

– Vi har noen uttalte verdier i GK, og det er viktig at kandidatene synes at dette er gode verdier å slutte seg til. Vi er på jakt etter flere INA-er, forklarer Øie.

INA står for inkluderende, nysgjerrig og ansvarlig.

GK søker flere prosjektledere som kan jobbe med teknikktunge byggeprosjekter. Foto: GK Gruppen

– Disse verdiene tror vi er viktige i forhold til å bygge gode og varige relasjoner med våre samarbeidsparnere og kunder, og for å levere resultater som står seg over tid. Å ha dette i ryggraden er viktig, sier Øie.

N-en i INA, nysgjerrighet, gjenspeiler også den rivende utviklingen innen de tekniske fagene. En prosjektleder må være nysgjerrig på å ta i bruk ny teknologi, så vel som nye samarbeidsformer.

– Den teknologien som benyttes i dag er sannsynligvis ikke er den som brukes om 5-10 år, sier Øie.

Selv om utviklingen går raskt, er det ingen tvil om at museet i Stokmarknes har fått hypermoderne løsninger som vil levere resultater i mange tiår framover.  Det er ventilasjon som reguleres ved hjelp av CO2- og temperatursensorer. Det er varmestyring, det er overvåkning av nødlys, brannsikringsanlegg og heis, og alt sammen er sydd sammen og automatisert via skyplattformen GK Cloud.

Vernebygget har også 70 RGB-armaturer som kan styres via en KNX/Dali-plattform. Det er mulighet for å programmere scenarioer der hver enkelt lyskilde styres for å gi skipet ulike lyssettingseffekter.

Det vil synes godt gjennom de store vinduene, der MS Finnmarken skal fortsette å prege byen som landemerke, og minne oss om den viktige betydningen hurtigruteflåten har hatt langs Norges langstrakte kyst.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)